Olje- og gassektoren kan bli hardt rammet av sanksjoner mot Russland

Equinor har de siste årene utvidet virksomheten i Russland. Nye sanksjoner kan ramme vestlige energiselskaper i landet hardt.

Det er antatt at finans- og energisektoren er blant de som er mest utsatt for sanksjonene som EU, USA og Storbritannia vil sette i verk mot Russland. Det kan ta flere dager før en får full oversikt over hvordan sanksjonene rammer. Men allerede tirsdag slo Tysklands forbundskansler Olaf Scholz fast at de inntil videre ikke vil åpne gassrørledningen Nord Stream 2 fra Russland til Tyskland.

EU-kommisjonen har varslet at sanksjonene også vil ramme finansinstitusjoner, ikke minst de som finansierer det russiske militære, men også enkeltpersoner i den russiske ledelsen.

Norge vil følge EUs sanksjoner, har utenriksminister Anniken Huitfeldt bekreftet. Noe som etter annekteringen av Krim i 2014 også rammet Equinors virksomhet i Russland. Dengang ble sanksjonene skjerpet i flere omganger, og energisektoren ble spesielt pekt ut.

Men som et internasjonalt selskap som er børsnotert i USA, er det ikke bare hva norske myndigheter sier, som Equinor må lytte til.

Økt sin russiske virksomhet

Equinor har vært i Russland i mer enn 30 år og inngikk i 2012 en samarbeidsavtale med olje- og gassgiganten Rosneft. Dette er verdens største børsnoterte selskap. Det er denne avtalen som er bærebjelken i selskapets russlandsaktivitet. I dag produserer Equinor 30.000 fat olje i Russland hver dag.

Selskapet har de siste årene utvidet sin virksomhet, blant annet med avtale med Rosneft om utvikling av karbonfangst og -lagring.

Gode rutiner

– Vi har siden annekteringen av Krim i 2014 hatt veldig gode rutiner for å etterleve sanksjonene. Selskapet har hatt og har tett dialog med myndighetene i Norge, EU og USA. Vi har sørget for å være godt innenfor sanksjonsreglene. Det er umulig å si om disse blir strammet inn ytterligere, men vi har god dialog og vil etterleve det som kommer av nye regler, sier informasjonssjef Ola Morten Aanestad i Equinor til Energi og Klima.

Les Anders Bjartnes: EU må ut av Putins grep – Norge må hjelpe til.

Innenfor med økt aktivitet

Equinor har investert milliarder i Russland etter at sanksjonene ble innført i 2014, og produksjonen har vært økende.

– Hvordan vurderte dere den politiske risikoen ved å øke Russlands-aktiviteten?

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

– Vi vurderer alle risikofaktorer ved alle nye prosjekt. Engasjementet i Russland har økt litt, men dette er godt innenfor de sanksjonsreglene som regulerer hva vi kan gjøre, sier Aanestad.

Hør vår podkast: Krigsfrykt og ingen enkle løsninger

Equinor er ikke alene av vestlige store selskaper som er engasjert i Russland.

Kværner leverte for eksempel sluser til den russiske rørledningen Nord Stream 2 og ble truet med sanksjoner fra USA.

Oljefondet har rett nok solgt ut sine russiske statsobligasjoner, men har fortsatt russiske aksjer for 27 milliarder, skriver E24.

Mange vestlige tungt inne i Russland

BP eier en femtedel av Equinors partner i Russland, Rosneft. Oljegiganten Shell eier 27,5 prosent av det enorme gassfeltet Sakhalin, som Gazprom er operatør for. Exxon har drevet i Russland i 25 år og er en betydelig partner for Rosneft på olje- og gassfelt i østlige Russland, i følge FT.com

Sanksjonene som ble innført etter Krim skulle sørge for at det kom olje og gass ut av Russland, men det skulle begrense særlig Rosnefts muligheter til å vokse. Selskapet fikk i begrenset grad adgang til vestlig finansiering. Ledelsens mulighet til å komme inn i for eksempel USA ble det satt bom for. Det gjorde det vanskeligere for Rosneft å ekspandere internasjonalt eller få tilgang til vestlig teknologi.

Mange analytikere har pekt på at når EU og USA reduserer sine forretningsaktiviteter med Russland, vender landet nesen mot Asia.

Les også: Gassprisen vil forbli høy lenge

Struper gassen?

EU importerer omkring 40 prosent sin gass fra Russland. I de siste månedene har russerne redusert sin gasseksport til Europa. Gassen har de heller solgt til Asia. Dette har bidratt til den enorme økningen i energipriser i hele Europa.

Tirsdag formiddag kom beskjeden om at Tyskland ikke vil godkjenne oppstart av gassrørledningen Nord Stream 2 som skal lede store mengder gass fra Russland til Tyskland. Store mengder russisk gass sendes i dag i rør gjennom Ukraina og inn i EU. Hvordan denne gassflommen skjer fremover, vil være viktig for utviklingen av energipriser i Europa.

Den russiske gassgiganten er ikke bare en stor leverandør av gass til EU-landene. Selskapet eier også andre energiselskaper i EU, og det eier også gasslagre i flere EU-land.

Les også: Kan EU klare seg uten russisk gass?

I 2020 fikk EU 38 prosent av gassen landene brukte fra Russland. Men hvor avhengig landene er av russisk gass, varierer. Latvia og Tsjekkia får for eksempel all sin gass fra Russland. Det er 13 land som får mer enn 38 prosent og blant disse er Tyskland, viser en oversikt i FT.

Sverige kjøper uran fra Russland

Men det er ikke bare gass som kommer fra Russland. Flere atomkraftverk i dagens EU er også avhengig av russisk brensel. Sverige har en avtale med Russland om å levere brenslet til atomkraftverket i Ringhals, skriver Dagens Nyheter.

Bulgaria får mesteparten av sin gass og brensel til sin atomreaktor fra Russland. Landet skal nå snart sette i drift en ny reaktor, også den russisk. Det viser seg at det ikke er mulig for Bulgaria uten videre å skifte over til å kjøpe brenslet fra USA, når reaktoren er russisk.

Hva så med Ukraina?

Russlands anerkjenning av de to utbryterrepublikkene, og at de har sendt inn «fredsstyrker», skaper ikke noe godt investeringsklima i Ukraina. Landet har et desperat behov for investeringer i det grønne skiftet og ikke minst en egen fornybar sektor.

Da USA hoppet av sanksjonene mot Nord Stream 2 var prisen at blant andre Tyskland skulle bidra til investering i det grønne skiftet i Ukraina. Dette som en kompensasjon for inntektene Ukraina har som transittland for Russisk gass til EU.

Det dreier seg om flere hundre millioner euro som ble lovet, og ikke minst at Ukraina skulle bli et viktig land for å produsere grønt hydrogen. Tyskland så for seg Ukraina som en fremtidig viktig hydrogenleverandør. Med den situasjonen som nå har oppstått, kan det bli vanskeligere å gjennomføre dette, ifølge en artikkel i Euractiv.