USAs president Joe Biden og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte fredag en felles erklæring om å sikre EU energi om Russland kutter i gassleveransene. Dette kommer til å bli øverst på dagsorden når EU og USA møtes til energirådsmøte 7. februar.

Her kan du lese den felles erklæringen fra EU og USA.

Erklæringen fra de to understreker alvoret i situasjonen. Dersom Russland kutter gassflommen i februar, vil EU ha gasslagre frem til april om det ikke blir for kaldt. Blir det derimot kulde, kan lagrene være tomme allerede i mars. Dette kommer frem i en rapport som tenketanken Bruegel i Brussel har laget.

Den rapporten ser på om og eventuelt hvordan, EU kan klare seg dersom president Vladimir Putin kutter gassleveransene til Europa. Og konklusjonen deres er at dette vil bli vanskelig og meget dyrt. På kort sikt er det mulig, på lengre sikt blir det vanskelig. EU-landene må både øke importen og kutte i forbruket. Kull, olje og atomkraft kan bli en del av redningen. De økonomiske konsekvensene for EU som nå skal hente seg inn fra en pandemi, kan blir store.

Importkapasitet – men nok gass?

Teoretisk er det kapasitet for import av rørgass fra Norge og Algerie og LNG fra blant annet USA og Midtøsten til å dekke opp for Russlands kutt. Men dette er hva som er teknisk mulig.

I felleserklæringen fra von der Leyen og Biden ble det understreket at USA nå er den største enkeltleverandør av LNG (flytende gass) til EU.

Selv om rørene fra Norge har en teknisk kapasitet til å levere mer enn i dag, er det ikke sikkert at det teknisk er mulig å produsere denne mengden gass. Rørledningen fra Algerie har vært utsatt for store driftsforstyrrelser.

LNG leveres verden over, mye av det på langsiktige kontrakter. Dermed er det et mindre volum av «ledig» LNG som EU kan konkurrere om. I felleserklæringen fredag understreker USA at det skal gjøre sitt for at operatører i markedet bidrar til å sikre EU forsyninger av LNG.

EU får ikke gassen frem

Det interne problemet i EU er at gassrørsystemet ikke er designet for å frakte gass fra vest til øst. LNG-anleggene ligger blant annet i Spania og Frankrike, som heller ikke har rørsystem for å sende den videre til verdig trengende EU-land. Det betyr at selv om EU får gass inn – er det høyst tvilsomt om det kan klare å sende den til de delene av unionen som hardest rammes av at russerne kutter eksporten. Det er særlig land øst i EU som rammes hardest av et eventuelt kutt i russisk eksport, i følge Breugel.

• Les ekspertintervjuet: Ukraina-krisen sender gassprisen opp.

Ned med forbruket

Det som gjenstår da, er å redusere bruken av gass. Det antas at 10 prosent av gasskraftverkene i EU kan bruke olje. Gass kan erstattes av andre kraftkilder. I EU har en redusert kullkraft med 100 TWh siden 2019. Forutsatt at disse kraftverkene kan starte opp igjen, så kan de erstatte mye gass. Et politisk vanskelig spørsmål, vil være om Tyskland i en slik situasjon utsetter avviklingen av atomkraften. Sålangt er det ikke noe som tyder på at det er på den tyske dagsorden. Belgia kan skyve på deler av sin avvikling av atomkraft.

Flere store industribedrifter har allerede stengt ned produksjon, på grunn av de høye gassprisene. Og en videre stans av produksjon av blant annet metaller vil hjelpe, men er neppe en langvarig løsning.

Mer fornybar energi er et svar som kan bremse behov for gass på sikt. Med et unntak: EU-landene kan på kort sikt satse tungt på mer solenergi, som kanskje er den raskeste formen for fornybar å bygge ut.

Russland og gasseksport

Gassprisene er skyhøye i Europa og trekker strømprisen med seg. Flere beskylder allerede Russland for å holde igjen gass. Men den statseide russiske gassgiganten Gazprom viser til at de leverer i henhold til minstemålene i kontraktene. Noe EU ikke har bestridt, men de leverer heller ikke mer til en kunde som desperat ber om mer gass.

• Les også: Energikrisen er en gasskrise

EUs energikommissær Kadri Simson varslet sist helg EUs energiministre at hun vil ta kontakt med gassleverandører som Qatar og andre land i Midtøsten for å forsøke å få mer gass til Europa.

Norge økte før jul sine leveranser og har ikke mer å tilby. USA har også varslet at de vil ha samtaler med store gassleverandører for å sikre EU gass i en slik krisesituasjon, skriver FT.

Mer å hente?

Omkring 40 prosent av all gass som brukes i EU-landene kommer fra Russland. Norge står for vel 20 prosent. Den innenlandske EU-produksjonen er på få år halvert og rundt 10 prosent av gassen kommer fra EU-landene selv. Import av LNG som er flytende (nedkjølt) gass har økt drastisk og er nå nesten på nivå med Norge. Dette er ikke minst skifergass fra USA, i følge Bruegel.

Kriser og gass

EU har i en årrekke vært opptatt av å redusere sin avhengighet av russisk gass. Dette ble utløst av en strid mellom Ukraina, som er transitt-land for russisk gass til Europa, og Russland i 2006 og i 2009. Deretter ble dette et enda mer hett tema etter at Russland invaderte Krim i 2014.

Konklusjonen er at på kort sikt, i vår og sommer, vil EU kunne håndtere at Russland stenger kranene. Det kommer til å bli dyrt og sende energiprisene til himmels. Men dersom det varer inn i neste vinter, blir problemene mye større, konkluderer Bruegel.

Grunnen er at det ikke er noen rask og holdbar vei til å erstatte 40 prosent av gassen som EU-landene i dag bruker.

Denne saken ble oppdatert fredag 28. januar klokken 17.30 med felles uttalelse fra USA og EU.