Nye regler kan gjøre det vanskeligere å bruke EØS-avtalen i klimakampen
Miljøorganisasjoner og politiske partier kan miste adgangen til å klage til Esa når de mener EUs regler for statsstøtte er brutt. Regjeringen har ennå ikke avgjort når de nye EØS-reglene fremmes for Stortinget.
Gigantfeltet Johan Sverdrup var et av feltene som ble funnet med leterefusjon. I fremtiden kan andre enn oljeaktører bli avskåret fra å klage inn til Esa det de mener er ulovlig statsstøtte. Foto: Jan Arne Wold & Øyvind Gravås, Equinor.
EU har vedtatt nye regler som gjør at Kommisjonen kan avvise klager fra for eksempel miljøorganisasjoner, fordi de ikke er direkte part i statsstøttesaker.
I dag må Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtalen, Esa, behandle alle klager som kommer inn under EUs regler om statsstøtte. Men prosedyrereglene kan bli endret. I praksis vil det si at MDGs klage på fjorårets oljeskattepakke og Bellonas klage på leterefusjonsordningen i 2017, neppe ville blitt behandlet av Esa med de nye reglene.
I begge tilfeller ble klagene formulert som brudd på statsstøttereglene. Hverken Bellona eller MDG vil trolig kunne vise til å være direkte berørt av oljeskatteendringer eller av at oljeselskap får betalt for å lete på norsk sokkel.
Bellona fikk ikke medhold i at leterefusjonsordningen brøt med statsstøttereglene i EØS. MDGs klage er ennå ikke avgjort.
Det var i 2015 at EU vedtok å stramme inn reglene i det som kalles prosedyreforordningen, og den er EØS-relevant.
Fortsatt til behandling
«Saken er fortsatt til behandling i departementene, og vil bli lagt frem for Stortinget når den er ferdigbehandlet.» Det skriver kommunikasjonsrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, Halvard Wensel, i en epost til Energi og Klima.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for saken, og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) som er ansvarlig statsråd.
Konsentrere seg om viktige saker
Begrunnelsen for endringene er at det vil gi Kommisjonen og Esa «anledning til å prioritere saker som potensielt sett har størst innvirkning på konkurransen og det indre marked.»
Det er slik det argumenteres i høringsnotatet regjeringen la frem i juni 2018.
Prosedyreforordningen ble sendt ut på høring i 2018. Solberg-regjeringen valgte ikke å gå videre med den til Stortinget. Nå ligger den altså på Ap-Sp-regjeringens bord.
Flere saker
Esa opplever en økning i at organisasjoner og partier bruker EØS-avtalen i en omkamp om politiske vedtak. Esa-direktør for konkurranse og statsstøtte, Gjermund Mathisen, sa til Energi og Klima nylig at de venter en økning i antall statsstøttesaker. Grunnen er at det kommer til å bli brukt mye mer statsstøtte for å få til det grønne skiftet. Det kan også bety flere klager.
Men det er opp til EFTA-statene og ikke ESA å avgjøre om de skal få denne muligheten til å avskjære saker.
Må bruke paragraf 115 i Grunnloven
Det er ikke bare endringer i regler for hvem som får klage som skal inn i EØS-avtalen. Den nye prosedyreforordningen inneholder to andre endringer. Det gjelder nye regler for Kommisjonens samarbeid med nasjonale domstoler, og Kommisjonens innhenting av opplysninger fra markedsaktører i statsstøttesaker.
Det siste kan vise seg å bli en juridisk nøtt og er nok en grunn til at ting tar tid.
De nye reglene vil utvide Kommisjonens makt. Den får rett til å bøtelegge selskaper som holder tilbake informasjonen i denne type saker.
Innlemmet i EØS-avtalen vil også Esa få denne makten. Lovavdelingen i Justisdepartementet har slått fast at dette er en avståelse av suverenitet. Det krever at man behandler saken etter Grunnlovens paragraf 115. Det betyr med tre fjerdedels flertall.
Slik Stortinget er sammensatt nå, vil det neppe være tre fjerdedels flertall for å avstå suverenitet etter EØS-avtalen.