Lykkes Putin med sin splitt og hersk overfor EU?

EU-landene sliter med å beholde enigheten om sanksjoner mot Russland. Nå kommer den sjette sanksjonspakken.

691cd977-69a3-41f5-9740-9a89ff2733bc
EUs energikomissær Kadri Simson og den franske minister Barbara Pompili på pressekonferanse etter møtet for EUs energiministre. Foto: EU Council photo

De 27 EU-landene har så langt vært forbausende samstemte om de fem rundene med sanksjoner som de har innført etter at Russland i februar angrep Ukraina.

Men nå er ikke tonen like god mellom EU-landene.

Det gjelder hvordan de forholder seg til det russiske kravet om å betale for gass i rubler. Og spørsmålet om hvor tøff oljeboikotten av Russland skal være.

De 27 energiministrene i EU ble før helgen hasteinnkalt til krisemøte mandag ettermiddag i Brussel.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Russland krever rubler

Bakgrunnen er at Russland har krevd at EU-landene skal betale for den russiske gassen med rubler, men ikke bare det. Dette skal skje på en måte som vil føre til at EU-selskaper bryter sanksjonene mot Russland.

97 prosent av alle gasskontraktene er inngått i dollar eller euro. Det er disse Putin vil ha oppgjort i rubler.

Polen og Bulgaria nektet å etterkomme president Vladimir Putins dekret, dermed stanset Russland eksporten til disse to EU-landene.

Før møtet var det flere signaler om at en del EU-land, som blant annet Ungarn, kunne tenke seg å gjøre opp i rubler. Grunnen er at de er helt avhengige av russisk gass. Flere EU-land har også kritisert EU-kommisjonen for at deres tolkning av sanksjonsreglene er uklare.

På en pressekonferanse etter møtet sa energikommissær Kadri Simson at EU-kommisjonens jurister nå skal komme med en tydeliggjøring av reglene. Men hun fremholdt at det er enighet blant landene om å følge inngåtte kontrakter.

Flere selskaper involvert

En rekke selskaper i EU-land har regninger på russisk gass som forfaller til betaling i mai. Dette gjør at antall land som ikke lenger får russisk gass kan øke, dersom Russland opprettholder sitt krav.

Noen som bryter sanksjonene

Simson understreket at Kommisjonen ikke har fått bekreftet at noen selskaper har oppfylt Putins krav om å opprette egen rubelkonto. Og dermed la den russiske sentralbanken få en rolle i håndteringen av betalingen. Den russiske sentralbanken er omfattet av sanksjonene.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen var før helgen klar på at det å følge Putins dekret er brudd med sanksjonene.

Men det har vært flere ubekreftede medierapporter om at dette skal ha skjedd. Bloomberg meldte før helgen at italienske Eni var beredt til å åpne rubelkonto og følge Putins regler og at fire selskaper alt har betalt i rubler.

Den svenske energiministeren Khashayar Carl Farmanbar kommenterte disse opplysningene slik:

– Jeg beklager alle tilfeller der en må gjøre forretninger med Russland i denne situasjonen, om det omfattes av sanksjonene eller ikke. Vår drivkraft må være å slutte å kjøpe energi fra Russland.

Han la til at det er enighet i EU om målet, men at gassimport er vanskelig for de landene som er sterkt avhengig av russisk gass.

Men han hadde tro på at Kommisjonen ville klare å finne samlende løsninger både for gass og oljeboikotten som er underveis.

47 milliarder euro

EU-landene får 45 prosent av gassen og 26 prosent av oljen fra Russland. Beregninger tenketanken Crea har gjort, viser at EU-landene har kjøpt olje og gass fra Russland for 47 milliarder euro (450 milliarder kroner) siden krigen startet.

EU-kommisjonen legger nå siste hånd på et forslag om å utvide sanksjonene til å omfatte olje. Men en stans i importen av gass ligger noe lengre frem I tid.

Et forbud mot import av olje er også meget omstridt. Tyskland skal nå være klar til å støtte importstans, men da fra årsskiftet. Men dette var ikke et tema som ble diskutert på energiministermøtet mandag. Det konsentrerte seg om gass.

Det forslaget EU-kommisjonen tygger på, innebærer at oljeembargo skal innføres over tid. I tillegg skal det tas hensyn til de landene som er spesielt avhengig av russisk olje, som for eksempel Ungarn. En løsning er at de landene som importerer olje via rørledninger, får fortsette, mens EU trapper ned import av olje med skip.

I tillegg til å forby oljeimport, vil flere russiske banker bli kastet ut av betalingssystemet SWIFT og flere personer blir omfattet av blant annet innreiseforbud til EU.

Opprinnelsesregler for energi

Sverige var blant de landene som på møtet kjørte frem at EU må lage regler for å kunne opprinnelsesmerke de fossile energiformene som importeres. Da kan forbrukere lettere unngå gass, olje og kull fra Russland.

En slik ordning er komplisert, men den svenske energiministeren Farmanbar sa på en pressebriefing at dette er noe EU burde prioritere.

Den svenske ministeren sa etter møtet at Sverige hadde fått støtte fra flere land for dette forslaget. I tillegg at en må satse mer på bioenergi som alternativ til russisk gass.