Dette kinkige spørsmålet skyver EU på. EU kan nemlig ikke uten videre gi frikvoter til produksjon som eksporteres utenfor EU, fordi dette kan komme i konflikt med reglene til Verdens handelsorganisasjon WTO. Hvordan man løser dette uten å komme i konflikt med WTO, er en nøtt.

Må finne en rask løsning

Den svenske finansministeren Mikael Damberg sa etter møtet at problemene rundt eksporten må løses raskt og før man starter forhandlingene med Europaparlamentet og Kommisjonen om den endelige teksten.

Han mente at for Sverige og de øvrige nordiske landene var nettopp eksportproblemene det viktigste. Andre EU-land har andre problemer, blant annet er det en het debatt om hva inntektene fra CBAM skal brukes til.

Industrien i EU, og ikke minst den norske som omfattes av ordningen, har vært meget opptatt å få løst dette.

Den norske regjeringen sendte nylig sine innvendinger i et brev til EU.

Prøveperiode fra 2023

EUs finansministre støtter Kommisjonens forslag om å starte ordningen fra 2023. De to første årene skal en bare registrere de utslippene de importerte varene har. Men det er først fra 2026 at ordningen skal begynne å virke. Det vil si at kvoter skal fases ut og avgifter skal innkreves.

I denne prøveperioden skal ordningen overvåkes og testes. Kommisjonen skal så legge frem en omfattende vurdering, herunder også vurdere om ordningen skal utvides til andre områder som for eksempel visse typer kjemikalier.

Det har sterke krefter i Europaparlamentet ønsket skal skje tidligere, noe som kan bli gjenstand for forhandlinger.

CO₂-kompensasjon på oppsigelse

Ministerrådet støtter Kommisjonen i at det i begynnelsen bare er direkte utslipp som skal omfattes av CBAM. Men Kommisjonen skal i innkjøringsfasen vurdere å utvide den til flere områder og også vurdere såkalte indirekte utslipp. Når indirekte utslipp innlemmes i CBAM vil CO₂-kompensasjonsordningen blir avviklet.

I dag får norsk kraftkrevende industri i Norge og EU-land såkalt CO₂-kompensasjon. Denne ordningen kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Den viktigste begrunnelsen for CO₂-kompensasjon er at den skal motvirke såkalt karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk. Det er også begrunnelsen for CBAM.

EUs finansministre vil at ordningen med CO₂-kompensasjon skal avvikles, men setter ingen tidsfrist for når avviklingen skal starte.

Milliarder på spill

For norsk kraftkrevende industri står det om store summer. I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder kroner til norsk industri fra statskassen i CO₂-kompensasjon. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser. Ordningen er omstridt.

Europaparlamentet skal samle seg om felles holdning til forslaget om CBAM i løpet av våren. Deretter skal parlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) ved hjelp av Kommisjonen bli enige om det som blir ordningen. Det betyr at det er omfattende forhandlinger før den endelige utformingen av CBAM er klar, trolig en gang til høsten.