I lang tid har det rast en debatt mellom EU-landene om gass og atomkraftens rolle i det grønne skiftet. EU-landene klarte ikke sist sommer å bli enige om dette.

Derfor har EU-kommisjonen fått delegert oppgaven med å avgjøre om gass og atomkraft er en grønn bærekraftig investering. Det konkrete spørsmålet er om gass og atomkraft skal bli innlemmet i den såkalte taksonomien.  

Dette var hete temaer på det nylig avholdte EU-toppmøtet og på energiministernes møte 26. oktober.

Flere land krevde at Kommisjonen snart tar en avgjørelse.

Men EU-landene er dypt splittet i synet på både gass og atomkraft som en del av det grønne skiftet. Dersom Kommisjonen sier ja, er dette et politisk signal til så vel gass- som atomindustrien.

Frankrike har 70 prosent atomkraft i sitt strømnett og leder an i kampen for at atomkraften skal klassifiseres som bærekraftig. Dersom atomkraften blir klassifisert som bærekraftig, vil det gi den tilgang til billigere finansiering enn i dag. Men for å få dette til, må Frankrike ha med seg stater i Øst-Europa som både er avhengig av gass og vennlig innstilt til atomkraft.

Tyskland faser ut både kull og atomkraft. Industrien i Tyskland presser på for at gass skal bli en del av taksonomien, fordi det vil gjøre det lettere å fase ut kull. Under toppmøtet var forbundskansler Angela Merkel blant dem som argumenterte tydelig for at gass bør bli en del av taksonomien for å lette overgangen til null utslipp.

Gasskraft med begrensninger

Kilder bekrefter overfor Energi og Klima at det nå jobbes med innspill til et forslag der det skal lages kjøreregler for gasskraftverk. Det betyr hvor mye de kan kjøres og at det settes grenser for utslipp. På den måten skal en forsøke å gjøre gasskraft mer spiselig, men samtidig vise at det ikke blir fritt frem. For eksempel kan det bli et krav at i alle fall nye gasskraftverk skal kunne bruke hydrogen.

Dersom Kommisjonen til slutt faller ned på et forslag etter disse linjene, betyr det at investorer som skal bruke penger på gassektoren – alt fra utvinning og transport til kraftverk – vil ha en mer avklart tidshorisont. Det kan utløse investeringer en ellers ikke ville fått. Finansieringen blir også billigere.

Miljøbevegelsen sliper knivene

Mens sterke næringsinteresser presser på for å få gass og atomkraft inn i taksonomien, advarer miljøorganisasjonene i Brussel Kommisjonen mot å gjøre dette.

Clientearth sendte nylig en juridisk betenkning til Kommisjonen, der de hevder at det vil være ulovlig å innlemme gassen i taksonomien.

Greenpeace sammen med mer enn 200 vitenskapsfolk har protestert kraftig mot å gjøre gassen grønn ved å ta den inn i taksonomien.

Avhengig av import

– Vi vil erstatte gass og olje i et lengre perspektiv, men på kort sikt vil gass spille en rolle. Den hjelper oss til å fase ut mer forurensende energikilder som for eksempel kull, svarte energikommissær Kadri  Simson da hun 1. oktober møtte norske medier.

EU-landene importerer 90 prosent av all den gassen de bruker. Det er denne avhengigheten av import som EU vil redusere med satsing på fornybar. Omkring 20 prosent av strømmen i EU produseres med gass. Dette er grunnen til at høye gasspriser bidrar til å sende strømprisen til værs. Energikrisen gjør at alle ser at fornybar energi, kombinert med for eksempel batterier, ikke vil levere den sikkerheten som forbrukerne trenger. I alle fall ikke på kort sikt.

Kommisjonens president Ursula von der Leyens twittermelding etter toppmøtet 22. oktober tolkes av mange som at avgjørelsen kommer snart og at gass og atomkraft blir en del av taksonomien.

Hun skrev også at EU trenger mer fornybar energi, men også «en stabil kilde, atomkraft og i en overgang, gass. Det er grunnen til at vi vil komme med taksonomiforslaget.»

Viktig for Norge

Norge er den nest største leverandøren av gass til EU-landene, etter Russland. Norge solgte gass i september for rekordhøye 48,7 milliarder kroner, dette var stort sett til EU og Storbritannia.

Norske myndigheter holder kortene tett til brystet når det gjelder hvordan de forsøker å påvirke Kommisjonen om gassens plass i taksonomien.

Norge har sendt inn formelle innspill der Finansdepartementet er opptatt av at oppgradering av eksisterende transportsystem for gass er viktig, ikke minst fordi det på sikt kan brukes til å frakte hydrogen.

Norge har betydelige ambisjoner om å omdanne dagens naturgass til hydrogen, noe som kan gi gassen lengre levetid.

Politisk rådgiver Arild Theimann (Ap) i Olje- og energidepartementet skriver i en e-post at «Norske myndigheter har utover dette ikke kommentert på Europakommisjonens forslag til endringer knyttet til fossile energikilder.»

Det er det delvis statseide selskapet Equinor som står for salget av mesteparten av gassen fra norsk sokkel.

Hva konsekvensene blir dersom gass blir eller ikke blir en del av taksonomien, svarer selskapets talsperson for finansiell kommunikasjon, Rikke Høistad Sjøberg slik på i en e-post:

«Dagens energipriser i Europa viser at gass har en viktig rolle for å sikre tilgang til energi, som back-up for fornybar energiproduksjon.» Hun skriver videre: «Gass kan inkluderes på flere måter i EUs taksonomi, så det er for tidlig å si noe spesifikt om konsekvensene.»