Tyskland og Frankrike klarer vanligvis å finne frem til kompromisser. I spørsmålet om atomkraft kan være en del av det grønne skiftet, leder de to EU-stormaktene hver sin gruppe av land med svært ulike syn.

Det er i forbindelse med klassifiseringen av ulike sektorers bærekraft – den såkalte taksonomien – at dette nå spisses til.

EU-kommisjonen har innhentet tre ulike ekspertråd som har slått fast at radioaktivt avfall fra atomkraften kan håndteres sikkert. Dermed er ikke det i veien for at atomkraft kan være en del av det grønne skiftet. Denne konklusjonen ble senest gjentatt i en omfattende rapport som Kommisjonens egne eksperter overleverte før sommeren.

Nettstedet Euractiv skriver at på denne bakgrunn er det sannsynlig at Kommisjonen i løpet av høsten faller ned på å mene at atomkraft er en del av det grønne skiftet, ved at den klassifiseres som «grønn» og bærekraftig i taksonomien. Men det understreker at avgjørelsen ikke er tatt ennå. Uansett avgjørelse blir det bråk.

Et ja betyr at atomkraften får tilgang til rimeligere finansiering på linje med fornybar energi.

Tilgang til pengesekken

Det kan den trenge, for en stor hindring for bygging av ny atomkraft i Europa er nettopp byggekostnadene. Et munnhell om atomkraft er at den er billig i drift, men svindyr å bygge ut.

For atomkraftindustrien kan avgjørelsen i EU nærmest være et være eller ikke være.

Sama Bilbao y León, som er direktør i World Nuclear Association, skriver at det å bli utelatt fra taksonomien, vil gjøre at man ikke får tilgang til etiske investorer som etterspør bærekraftige valg, men det vil også skape en fare for at det blir vanskelig å tiltrekke investorer i det hele tatt. I et innlegg på Foratoms hjemmeside karakteriserer hun striden om å få atomkraft anerkjent som bærekraftig i EU «som den første av flere kamper.» Foratom er den europeiske interesseorganisasjonen for atomindustrien.

Det er Kommisjonen som er delegert å avgjøre atomkraftens grønne skjebne, men det er en sikkerhetsventil. Europaparlamentet og/eller rådet kan innen tre måneder stanse forslaget om et flertall ønsker det.

Avventer det tyske valget

Kommisjonen sklir på beslutningen, ikke minst fordi i slutten av måneden er det valg i Tyskland, skriver Euractiv.

I løpet av neste år skal Tyskland ha stengt alle sine atomkraftverk. En beslutning om å satse på atomkraft i det grønne skiftet vil møte sterke reaksjoner fra tyske politikere, nær sagt uansett farge. Det vil kunne svekke tilliten til EUs klassifisering av hva som er grønne inevsteringer i land som er imot atomkraft.

I sommer sendte den tyske miljøministeren Svenja Schulze sammen med sine kolleger i Danmark, Østerrike, Luxembourg og Spania et brev der de ba om at atomkraft ble holdt utenfor det som ansees som bærekraftige energiinvesteringer.

Dette var et svar på at syv EU-land, med den franske presidenten Emmanuel Macron hånd i hånd med Ungarns Viktor Orban, i mars ba EU anse atomkraft som en del av det grønne skiftet. Med brexit mistet atomlobbyen i EU et tungt medlem.

EU trenger strømmen

Problemet for EU er at landene trenger strømmen fra atomkraftverkene. Atomkraft står fortsatt for omkring 26 prosent av elektrisiteten i EU. Hele 13 av EUs 27 medlemsland har atomkraftverk.

Flere av atomstatene planlegger nye eller har akkurat bygget nye kraftverk. Hva slags finansiering disse kraftverkene kan sikres, har stor betydning for strømprisen forbrukerne til sist betaler.

Mens Kommisjonen vurderer om atomkraft er bærekraftig, stiger strømprisene til nye høyder. Russerne holder igjen gassen. Været har ikke vært på vindkraftens side. Europa trenger noen stabile energikilder. Energikilder som gass-, atom- og vannkraft oppfyller det kravet.

Nei til atomkraft – skaper strid

Skulle Kommisjonen falle ned på at atomkraft ikke er bærekraftig, kommer den også til å høste storm. Frankrike er ikke bare sterke tilhengere, men landet overtar fra januar det roterende formannskapet i EU.

I Frankrike står atomkraft for omkring 70 prosent av elektrisiteten. Ingen andre land i verden har høyere andel atomkraft i ledningsnettet.

– Vi klarer ikke dette uten atomkraften, sier den franske finansminister Bruno Le Maire om det grønne skiftet.

En arv fra oljekrisen

Men også Frankrike ønsker å bli mindre avhengig av atomkraft som ble bygget ut i kjølvannet av oljekrisen på 1970-tallet. Den tidligere presidenten Francois Hollande lovet i sin tid å redusere andelen atomkraft fra 70 til 50 prosent.

I Frankrike er det valg til våren. President Emmanuel Macron modererte forgjengerens politikk og satt som mål at reduksjonen skal skje innen 2035.

Frankrike har stengt et kraftverk, men har mer enn 50 igjen. Det er heller ikke satt bom for å bygge nye kraftverk for å erstatte gamle med sikrere verk.

Frankrike er ett av de få land i verden med en industri som bygger atomkraftverk. Framatome, hvor det statsdominerte el-selskapet EDF er hovedeier, leverer blant annet til det nye britiske atomkraftverket.

Man behøver ikke være spåmann for å se at et nei fra Brussel til atomkraft som en del av det grønne skiftet, vil styrke anti-EU-holdninger i Frankrike.

Meningsmålingene viser at presidentvalget igjen kan stå mellom anti-EU-politikeren Marine Le Pen fra Nasjonal Samling og europeeren Macron. Et EU-angrep på atomkraften vil kunne gi Le Pen drahjelp.