Det er Slovenia som dette halvåret er formannskap i EU og dermed leder ministermøtene. Energiministermøtet var hasteinnkalt for å diskutere energikrisen. Debatten, som ble streamet, viste at det pågår en intern dragkamp i EU om unionens indre marked for energi. En gruppe land, ledet av Spania, vil ha muligheten til å regulere strømprisen.

Hele 19 av EUs 27 medlemsland har nå innført eller varslet at de vil innføre krisetiltak for å dempe virkningene av de høye energiprisene. Det opplyste EUs kommisær for energi, Kadri Simson da hun innledet på møtet.

EU-kommisjonens såkalte verktøykasse inneholder ingen tiltak på EU-nivå som på kort sikt vil lindre smerten med de skyhøye energiprisene.

Derimot åpner Kommisjonen for at det enkelte medlemsland kan skrive ut sjekker til husstander og bedrifter som blir hardt rammet. I tillegg også gi lettelser i energiavgifter. Men forutsetningen er at dette ikke skal gå utover det indre markedet for energi.

Men for mange EU-land er ikke dette nok. De etterlyser tiltak på EU-nivå. Flere av dem som deltok på møtet var bekymret for at folks tillit til det grønne skiftet skal forvitre som følge av de høye energiprisene.

Dypt splittet

Møtet mellom de 27 energiministrene viste at EU er dypt splittet over hvordan unionen skal møte den energikrisen som nå herjer Europa. Ifølge Simson er det ikke noe som tyder på at energiprisen vil falle tilbake til et mer normalt nivå før i april neste år.

Sara Aagesen Munoz er statssekretær for energi i den spanske regjeringen. Hun var den som på en tydelig måte målbar at en måtte kunne gripe inn i i markedet når prisene er så høye som nå. Både hun og den franske ministeren mener at det må ytterligere tiltak til enn bare å skrive ut sjekker og sette ned energiavgiftene.

De fikk en viss støtte fra land i Øst- og Sentral-Europa. Men dette har skapt sterke reaksjoner.

11 land slår ring om markedet

Totalt 11 EU stater med Tyskland i spissen, har det siste døgnet sluttet opp om et opprop der de advarer mot å slå inn på den linjen som Frankrike og Spania ønsker. De mener det er viktig å slå ring som EUs indre marked for energi. Ikke minst gjelder det å slå tilbake mot angrep på EUs kvotemarked, blant annet fra polsk hold. På energiministermøtet gjentok den polske energiministeren Adam Guibourgé-Czetwertynski kritikken mot kvotemarkedet. Han fulgte dermed opp den polske statsministeren angrep på EUs klimapolitikk fra toppmøtet før helgen.

De 11 landene som forsvarer kvotemarkedet er Østerrike, Danmark, Tyskland, Estland, Finland, Irland, Luxembourg, Latvia, Nederland, Sverige og Belgia. De to siste sluttet seg til under møtet. Det var flere talere som støttet hovedinnholdet i oppropet enn som deltok.

Det er bred enighet i EU om at en skal se over markedene for utslippskvoter og energi for å se hvordan de kan fungerer bedre. Men å gripe inn og regulere de økte kvoteprisene, slik Polen blant andre ønsker, var de 11 statene sterkt imot.

Det er EUs energibyrå Acer som skal gjøre dette og de første resultatene vil komme alt i høst, mens en full rapport vil foreligger i april, opplyste Simson.

– Det er ingen bevis for at økte karbonpriser er driveren bak økte elektrisitetspriser, sa hun i sin oppsummering.

To syn på veien ut av krisen

Det er to ulike syn på veien ut av krisen, viste den åpne rundebordskonferansen. De 11 landene med støttespillere understreker at de høye energiprisene stimulerer til økte investeringer i fornybar energi. Det er den eneste veien som vil forhindre lignende kriser i fremtiden. Mens flere andre land mente at en bør bremse omstillingen på grunn av de høye prisene.

EU importerer 90 prosent av all den gassen medlemslandene bruker. Flere av dem som hadde ordet, særlig land i fra Øst- og Sentral Europa, etterlyste kommisjonens avgjørelse om gassen og atomkraftens rolle i det grønne skifte. Kommisjonen har på sitt bord å avgjøre om gassen skal ansees å ha en rolle i en overgangsperiode og om atomkraft skal ansees som en bærekraftig energiform.

En rekke talere sa at de forutsatte at denne avgjørelsen kom raskt, men Simson unvek å komme med noen dato da hun ble utfordret på dette på pressekonferansen.

Den danske energi- og klimaministeren Dan Jørgensen slo fast at det ikke var fremtid i å investere i mer gass eller atomkraft.

Den finske ministeren Mika Lintilä slo fast at atomkraft er en del av det grønne skiftet, slik ni andre EU-land har slått fast i et eget opprop til Kommisjonen.

Flagget skepsis til «Fit for 55.»

Ut fra innleggene er det tydelig at det blir en hard jobb å få EUs «fit for 55» pakke igjennom. Det var en rekke talere som understreket at pakken er veien fremover for å unngå slike kriser i fremtiden. Men det var også mange som pekte på at det å innlemme bygg og veitransport i kvotesystem, vil gjøre hverdagen vanskeligere for mange av dem som nå er rammet hardest av de høye energiprisene. Akkurat disse to forslagene har også møtt mye motstand i deler av Europaparlamentet. Og det er Rådet (medlemsstatene) og Europaparlamentet som skal bli enige om den pakken.

EU-kommisjonen vil i desember legge frem et revidert forslag til gassmarkedsdirektiv og regler for et hydrogenmarked. Under den lukkede delen av energiministermøtet diskuterte Kommisjonen og ministrene den kommende nye lovgivningen. Med den turbulensen som det har vært på gassmarkedet, er det ventet at denne pakken blir mer omfattende. Spørsmål som nye lagre for gass og felles innkjøp av gass, er spørsmål som vil bli berørt i den pakken.