De 11 landene som forsvarer kvotemarkedet er Østerrike, Danmark, Tyskland, Estland, Finland, Irland, Luxembourg, Latvia, Nederland, Sverige og Belgia. De to siste sluttet seg til under møtet. Det var flere talere som støttet hovedinnholdet i oppropet enn som deltok.

Det er bred enighet i EU om at en skal se over markedene for utslippskvoter og energi for å se hvordan de kan fungerer bedre. Men å gripe inn og regulere de økte kvoteprisene, slik Polen blant andre ønsker, var de 11 statene sterkt imot.

Det er EUs energibyrå Acer som skal gjøre dette og de første resultatene vil komme alt i høst, mens en full rapport vil foreligger i april, opplyste Simson.

– Det er ingen bevis for at økte karbonpriser er driveren bak økte elektrisitetspriser, sa hun i sin oppsummering.

To syn på veien ut av krisen

Det er to ulike syn på veien ut av krisen, viste den åpne rundebordskonferansen. De 11 landene med støttespillere understreker at de høye energiprisene stimulerer til økte investeringer i fornybar energi. Det er den eneste veien som vil forhindre lignende kriser i fremtiden. Mens flere andre land mente at en bør bremse omstillingen på grunn av de høye prisene.

EU importerer 90 prosent av all den gassen medlemslandene bruker. Flere av dem som hadde ordet, særlig land i fra Øst- og Sentral Europa, etterlyste kommisjonens avgjørelse om gassen og atomkraftens rolle i det grønne skifte. Kommisjonen har på sitt bord å avgjøre om gassen skal ansees å ha en rolle i en overgangsperiode og om atomkraft skal ansees som en bærekraftig energiform.

En rekke talere sa at de forutsatte at denne avgjørelsen kom raskt, men Simson unvek å komme med noen dato da hun ble utfordret på dette på pressekonferansen.

Den danske energi- og klimaministeren Dan Jørgensen slo fast at det ikke var fremtid i å investere i mer gass eller atomkraft.

Den finske ministeren Mika Lintilä slo fast at atomkraft er en del av det grønne skiftet, slik ni andre EU-land har slått fast i et eget opprop til Kommisjonen.

Flagget skepsis til «Fit for 55.»

Ut fra innleggene er det tydelig at det blir en hard jobb å få EUs «fit for 55» pakke igjennom. Det var en rekke talere som understreket at pakken er veien fremover for å unngå slike kriser i fremtiden. Men det var også mange som pekte på at det å innlemme bygg og veitransport i kvotesystem, vil gjøre hverdagen vanskeligere for mange av dem som nå er rammet hardest av de høye energiprisene. Akkurat disse to forslagene har også møtt mye motstand i deler av Europaparlamentet. Og det er Rådet (medlemsstatene) og Europaparlamentet som skal bli enige om den pakken.

EU-kommisjonen vil i desember legge frem et revidert forslag til gassmarkedsdirektiv og regler for et hydrogenmarked. Under den lukkede delen av energiministermøtet diskuterte Kommisjonen og ministrene den kommende nye lovgivningen. Med den turbulensen som det har vært på gassmarkedet, er det ventet at denne pakken blir mer omfattende. Spørsmål som nye lagre for gass og felles innkjøp av gass, er spørsmål som vil bli berørt i den pakken.