EU har kriseplanen klar om Russland stenger gassen

Pristak på gass, felles innkjøp og en mer samordnet kriseplan over landegrensene. Det er de kortsiktige tiltakene som EU-kommisjonen peker på dersom Russland stanser gass-eksporten.

I 2021 nådde energiprisene rekordnivå i Europa. EU-kommisjonen skriver at energiprisene vil være høye ut 2022, men at de vil gå litt ned i 2024-2025. Prisene vil likevel ligge over prisnivået som regnes som normalt. Dette er begrunnelsen for at EU-kommisjonen nå vil åpne for at det kan settes i verk ekstraordinære tiltak for å holde prisene nede.

Det er i første rekke gassprisen som sender strømprisen til nivåer en knapt har sett tidligere. Tiltakspakken har fått navnet  «Short-Term Energy Market Interventions and Long Term Improvements to the Electricity Market Design.

Samordne gasskjøp

For å sikre gass til best mulig priser har EU opprettet en «EU energy platform.»  Gjennom denne skal EU-landene kunne samarbeide om innkjøp av gass, og den vil hindre at medlemslandene byr over hverandre i et stramt marked og presser prisene opp. Kommisjonen viser til den verktøykassen som den la frem i fjor med en rekke tiltak som medlemslandene kan sette i verk for å dempe virkningene av høye priser på husholdningene. Men både EU-toppmøtet i mars og en rekke aktører i gassmarkedet viser til at dette ikke er nok. Over det hele henger trusselen om at Russland kan stenge gass-strømmen til EU brått.

– Ekstraordinære tider, krever ekstraordinære tiltak, sa energikommissær Kadri Simson da hun onsdag presenterte EUs markedstiltak. Hun understreket at EU i verste fall vil gripe inn i markedet og regulere prisene.

Krisetiltakene er klare

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

I opplegget som Kommisjonen presenterte onsdag legges det opp til egne tiltak, dersom Russland skrur av gass-strømmen.

Les her: Slik vil Putin tvinge EU-land til å låne ham penger.

Det er mulig fordi flere EU-land har gassbetalinger som forfaller i slutten av mai. Russland har krevd at disse gjøres opp i rubler, selv om de er inngått i dollar eller euro. Og oppgjøret skal skje på en måte som EU-kommisjonen mener er i strid med sanksjonene mot Russland. Polen og Bulgaria nektet dette da deres betalinger forfalt i april og Gazprom stengte kranene.

Mer solidaritet

Dersom all russisk gass forsvinner fra markedet vil EU bruke og styrke de solidaritetsmekanismene som allerede finnes mellom medlemslandene. Det betyr at man over landegrensene vil rasjonere gass og kutte i forbruk for å ha gass til det som er mest kritisk. EU vil også vurdere å innføre et pristak eller en administrativt satt pris for gass for den perioden da det er erklært en forsyningskrise.

Selv om EU-kommisjonen har en kriseplan klar, er EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans klar på at dette kommer til å være vanskelig. Særlig for de landene som er meget avhengig av russisk gass.

Kutte strømprisen

En lang rekke energiselskaper tjener nå stort på de høye prisene. Kommisjonen åpner for at en skal bruke noe av dette for å redusere prisene eller øke støtten til utsatte grupper. De kan også regulere prisene, men Kommisjonen advarer om at dette må være begrensede løsninger, slik at det ikke fører til at forbruket av energi øker.

Kommisjonen understreker sterkt at alle de nasjonale tiltakene som settes i verk, også nasjonale prisreguleringer, må være i tråd med statsstøttereglene og ikke føre til store forstyrrelser i energimarkedet. Det gjelder ikke minst at det er i henhold til regelverket for eksport av energi mellom landene.

Dialog med medlemslandene

Kommisjonen ber medlemslandene støtte de kortsiktige tiltakene som ramses opp, men også forberede nasjonale tiltak om Russland kutter gassen. I tillegg at medlemslandene sørger for å fjerne flaskehalser. Kommisjonen sier de vil følge opp Acers rapport om energimarkedet, der det ble lansert flere tiltak for å gjøre markedet for energi mer åpent og at man skal se på hvordan det fungerer. Det gjelder ikke minst i tider som nå med store prissvingninger.

Disse tiltakene kommer til å bli diskutert på stats- og regjeringssjefenes møte i slutten av mai.