Dette er Eystein Jansens klare budskap når FNs klimapanel slipper sin femte hovedrapport fredag 27. september. Jansen er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Rapporten gir den mest oppdaterte og helhetlige kunnskapen om endringene i klimasystemet og er det viktigste vitenskapelige grunnlaget for klimapolitikken de neste seks årene, nasjonalt og internasjonalt.

Et veldig viktig funn er at vi nå ser et tydelig fotavtrykk av menneskehetens klimagassutslipp i store deler av klimasystemet, sier Jansen.

Rapporter fra FNs klimapanel
Femte hovedrapport består av tre delrapporter og en synteserapport, som kommer i 2013/2014:
Delrapport 1: Det klimavitenskapelige grunnlaget. Rapporten, ferdigstilt 23. til 26. september 2013 i Stockholm
Delrapport 2: Virkninger av klimaendringene, tilpasning og sårbarhet, ferdigstilles 25. til 29. mars 2014 i Yokohama
Delrapport 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp, ferdigstilles 7. til 11. april 2014 i Berlin
Synteserapport: Denne gjøres ferdig i København 27. til 31. oktober 2014

Han er hovedforfatter i klimapanelets rapport og hadde også en sentral rolle i den forrige rapporten (2007). Bjerknessenteret har også hatt hovedansvaret for den norske klimamodellen som har bidratt med globale fremskrivninger til rapporten.

Jordkloden er i endring, og det er vår skyld

Den nye rapporten lister opp en lang liste over menneskehetens effekt på klimasystemet. I den forrige rapporten kunne den menneskelige komponenten av klimaendringer bare påvises direkte i temperatur på den nordlige halvkule.

– Klimapanelet konkluderer nå med at den menneskelige påvirkningen gjelder temperaturutviklingen på alle kontinent, med unntak av Antarktis, samt en lange rekke av klimafaktorer, fra havstigning, havforsuring, saltinnholdet i havet, smelting av breer, tilbaketrekking av sjøisen i Arktis, snødekke på nordlig halvkule, hetebølger, ozonlagsendringer, og nedbør og ekstremnedbør har økt betydelig på den nordlige halvkule, forteller Jansen.

Oppvarming i et 2000 års-perspektiv

Den store bredden av nye data fra fortidens klima er også nytt i rapporten. Disse dataene kan bygge på ulike kilder som analyse av treringer, dryppstein i huler, sediment fra innsjøer eller havbunnen og iskjernedata. Dette gjør at man kan identifisere den unike menneskeskapte komponenten av oppvarmingen på viktige kontinent som Asia og Sør-Amerika.

– Detaljerte datasett fra alle kontinent, med unntak av Afrika, viser nå at oppvarmingen over hele verden er unik i et 2000 års-perspektiv, sier Jansen.

Havstigning oppjustert

Klimapanelet har oppjustert tallene som angir global gjennomsnittlig havstigning. Hvis klimagassutslippene fortsetter som i dag (RCP8.5), det vil si at det ikke settes inn målrettede tiltak for å få ned utslippene, er havnivået beregnet til å stige nesten en meter i dette århundre. Selv med utslipp som er beregnet for å nå togradersmålet (RCP2.6), er havet forventet å stige over en halv meter mot slutten av århundret.

– Det er grundig dokumentert i denne rapporten at det vi har observert så langt, bare er starten på en langvarig havstigning, som over flere hundre år kan bli flere meter. Dette ser vi i fortidsstudier, forklarer Jansen. Eksempel: For 3,2 millioner år siden var temperaturen 2-3 grader høyere enn i førindustriell tid og CO₂-innholdet i atmosfæren likt det vi kan forvente om et par tiår. Da stod havet 10-20 meter høyere enn i dag, påpeker Jansen.

Ifølge Jansen er årsakene til det høye havstigningsnivået de trege prosessene i naturen, som trenger lang responstid på oppvarmingen. Smelting av de store isdekkene på Grønland og Vest-Antarktis vil skje gradvis og det kan ta lang tid før de stabiliserer seg når de først har kommet ut av likevekt.

Oppvarming av dyphavet er en annen viktig del av klimasystemet som tar mange hundre år. Begge disse langsomme prosessene vil kunne påvirke havnivået i flere hundre år fremover.

– Studier av fortidsklima kan gi oss et bilde på hvordan sluttresultatet kan bli ved en oppvarming på for eksempel 2-3 grader, men vi vet ikke hvor lang tid det tar før isdekker og havet har funnet en ny likevekt. Det gir likevel en god pekepinn på alvoret i situasjonen, som er enda mer tydelig nå enn i 2007, understreker Jansen.

Stort ansvar hviler på vår generasjon

Tempoet i temperaturendringene vi står ovenfor i dag skjer 20 ganger raskere enn noen registrert naturlig endring i fortiden. Det utsetter jordkloden for et unikt påtrykk, som ikke har vært tilfelle tidligere så lenge mennesket har eksistert som art på kloden. Vi har rett og slett ikke en tilsvarende situasjon å sammenligne med.

Dette betyr at de veivalg vi tar de neste par tiårene avgjør hvor stor risiko vi pålegger våre etterkommere og menneskeheten. Det vil måtte kreve mye ressurser å tilpasse seg et klima som er i kontinuerlig endring i mange hundre år fremover, sier Jansen.

Haster å komme i gang med omstillingen

Ifølge rapporten kan vi slippe ut cirka 1000 milliarder tonn karbon før vi passer togradersmålet. Vi har allerede sluppet ut halvparten av dette. Det betyr at vi har kun 500 milliarder tonn karbon igjen å slippe ut innenfor togradersmålet. Forsetter vi dagens utslippsnivå hvor vi slipper ut 10 milliarder tonn pr. år, samtidig som utslippene øker med 3 prosent hvert år, har vi maksimalt 40-50 år igjen før vi har sluppet ut mengden som gjør at vi passerer togradersmålet. I en slik situasjon må vi ha nullutslipp i midten av vårt århundre for å kunne stabilisere CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren.

– De totale utslippene akselererer, mens de burde være på vei nedover. Jo før vi greier å komme over i en utviklingsbane med lave utslipp, desto bedre sjanser har vi for å nå togradersmålet og unngå de mest alvorlige konsekvensene, sier Jansen. Og forsetter:

– Det viktigste budskapet til politikerne i rapporten er at vi har svært kort tid for å få tiltak som reduserer utslippene. Om ikke det skjer, løper vi en svært høy risiko, og etterlater fremtidige generasjoner med en planet i stadig endring som det blir vanskelig å tilpasse seg til.

Det er ikke helt umulig å klare en oppvarming på to grader eller mindre, ifølge Jansen, men det vil kreve en ambisiøs omlegging til fornybarsamfunnet og helst at man kommer til enighet om en global klimaavtale fra 2015.

– Hvis CO₂-utslippene fortsetter å stige etter 2020, så har jeg liten tro på at vi kan nå togradersmålet. Vi har liten tid på oss før vinduet stenges for togradersmålet.

Tydelig dokumentasjon av havforsuring

Verdenshavene er et naturlig lagringssted for CO₂. Når CO₂ kommer i kontakt med vann blir det løst opp og gjør at havet får lavere pH-verdi (dvs. havet blir surere). Tusenvis av målinger dokumenterer nå en entydig forsuringstrend på grunn av opptaket av menneskeskapte CO₂-utslipp.

– Havforsuringen vil fortsette langt utover vårt århundre, men hvor fort det går avhenger av om vi får kontroll med CO₂-utslippene. Konsekvensene av at havet blir surere er et tema under utforskning, men risikoen for at marine økosystemer, blant annet de norske kaldtvannskorallrevene, og fiskerinæringen blir påvirket, følger i takt med utslippene, forteller Christoph Heinze fra UiB og Bjerknessenteret. Heinze er høringsredaktør for klimapanelets kapittel om karbonkretsløpet.

Den nye rapporten til klimapanelet gir enda større sikkerhet om at menneskene forandrer klimaet i betydelig grad. For å minimere alvorlige konsekvenser for biologisk mangfold, matproduksjon og samfunnssikkerhet, er det helt nødvendig å handle nå, konkluderer Jansen.

Videre informasjon

Faktaark om betydningen av klimaendringene for Norge:

• Klimaendringer i Norge fram til i dag (pdf)
• Klimaendringer i Norge (pdf)