Støre får strømkrise i fanget

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

NTB_IcbuNtGY-_A
Ap-leder Jonas Gahr Støre skal sondere med SVs Audun Lysbakken og Sps Trygve Slagsvold Vedum. En av oppgavene blir å finne ut hva Sp egentlig vil i energipolitikken. (Foto: Berit Roald/NTB)

De mulige regjeringspartnerne i Ap, SV og Sp starter sine sonderinger mens strømprisene er de høyeste i manns minne og der energikrise truer i Europa. Hvis det ikke kommer bøttevis med regn gjennom høsten og sterke lavtrykk rundt Nordsjøen gir mye vind, kan strømprisene bli svært høye til vinteren.

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. #Klimavalg sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg:

Senterpartiets mann i Stortingets energikomité, Ole André Myhrvold, antyder sterkt at løsningen på krisen er å begrense krafteksporten til Europa. I et intervju med DN sier han at «vi umiddelbart må se hvordan vi kan begrense eksporten av strøm innenfor dagens lovverk. Hvis vi går inn i regjering, vil vi sette i gang et lovarbeid for å styre strømeksporten».

Energipolitikken og strømprisene er et felt der ganske mange velgere nok har forventning om at Senterpartiet vil gjøre en forskjell. Trygve Slagsvold Vedum har skapt inntrykk av at strømprisene blir lavere med Sp, bare han vinner frem i kampen om å «ta tilbake kontrollen over norsk energipolitikk fra EU».

Men hva vil det bety om Norge gjør ensidige tiltak for å begrense handelen med kraft, slik Myhrvold antyder?

Våre handelspartnere her er Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Hva reaksjonene blir i den andre enden av kabelen hvis Norge suspenderer handel for å påvirke prisene, vet vi ikke. Men det vil være avtalebrudd, og det er liten grunn til å tro at det vil bli betraktet som en vennligsinnet handling i våre naboland. I neste omgang kan det være Norge som trenger å importere strøm, dersom det blir tørt og kaldt.

Hvordan markedsaktørene her i landet ville reagere, vet vi heller ikke. Men det er langt fra gitt at prisene ville gå ned. NVE lagde for noen år siden beregninger som viste at kraftprisene vinterstid kunne bli to-tre ganger høyere uten mulighet for handel.

Hva vil Senterpartiet egentlig gjøre med energipolitikken? Det må Støre finne ut.

I realiteten har det vært svært bred enighet om hovedlinjene i den norske energipolitikken i mange år, og Senterparti-statsråder har stått sentralt ved viktige skilleveier. Kablene til Tyskland og Storbritannia som nå kommer i drift, ble for eksempel planlagt under den forrige rødgrønne regjeringen.

Å bryte energisamarbeidet med EU og ta Norge ut av ACER, vil Ap ganske sikkert si nei til.

Sonderingene på Hurdalssjøen skjer ikke bare i lys av skyhøye strømpriser. De foregår også mot et bakteppe der det i mange år er dyrket en mistillit til det rådende regimet i norsk energipolitikk. Det er bare å ta en kikk i Facebook-grupper om ACER og vindkraft. Det skjelles og smelles om mafia og landssvik, fiendebilder males med bred penn.

Mer moderate krefter, som kan tenkes å ha innflytelse, har i liten grad forsøkt å dempe gemyttene. Trolig blir Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet nødt til å ta tak i dette med en helt annen styrke om partiets statsråder inntar regjeringskontorene. Skal folk ha tillit, må ganske kompliserte sammenhenger brettes ut. Regjeringsdeltakelse betyr realitetsorientering. Det kan bli Vedums tur til å forklare hvordan globale råvaremarkeder virker inn, og hvordan CO2-prising påvirker strømprisene – i tillegg til vær og vind. Med makt følger ansvar.

Mange av faktorene som nå påvirker strømprisene, er langt unna norske politikeres herredømme. Det europeiske gassmarkedet er i seg selv et geopolitisk spill, med Russland i en svært viktig rolle. CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet kan heller ikke bestemmes i norske regjeringsforhandlinger. Og at det knapt har falt nedbør på månedsvis, kan politikerne i alle fall ikke gjøre noe med.

Det skjer store endringer i energimarkedene i Europa. Usikkerheten er økende. Været blir viktigere når vind og sol overtar for kull, olje og gass. Klimaendringer gir mer uforutsigbart vær, noe som forsterker ustabiliteten. Det kan være verdt å se på om Norge bør “spare” mer av vannet, ved å stille strengere krav om størrelsen på minstenivået i magasinene. Oppsiden vil være et større “lager” av TWh i fjellheimen, nedsiden at mer vann vil renne forbi kraftverkene når det er vått.

Det er ingen tvil om at de nye kablene drar strømprisene noe opp. Men den andre siden av fortellingen er at verdiskapingen øker. På samme måte er CO2-prising med på å løfte vannkraftens verdi. Den fornybare energien blir mer verdt. Grunnleggende sett er dette bra for Norge, samfunnskaken vokser.

Spørsmålet, som en ny regjering må finne svar på, er hvordan byrder og goder skal fordeles. Høye kraftpriser betyr en voldsom overføring av verdier fra forbruker til produsent. Fordi nær all kraftproduksjon i Norge er offentlig eid, betyr høye strømpriser i realiteten en skatteskjerpelse.

Det betyr at avgiftssystemet bør kunne brukes til å dempe utslagene. Å kutte el-avgiften vil være det enkleste å ty til på kort sikt. Her har en Støre-regjering full selvråderett.

Når sonderinger går over i forhandlinger, gjør Støre og Vedum klokt i å klekke ut en plan som kan iverksettes veldig raskt, og som gir ønskede fordelingsvirkninger – uten å tulle til forholdet til Norges naboland. Det kan bli dyrt, både politisk og økonomisk.

Det som virker på lengre sikt, er å få en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Mer fornybar energi og mer energieffektivisering vil gi lavere strømpriser enn om vi lar det skure. Også her må partiene som forhandler på Hurdalssjøen, komme ut med en plan.