Energisparing: Regjeringens regnestykke går ikke opp

10 TWh energisparing i bygg innen 2030 er et ambisiøst mål, skriver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening. Men vil de tiltakene som er foreslått i statsbudsjettet, gi oss denne energibesparelsen?

Grafikk med hus og energitiltak
Akkurat som på klimagassutslipp trenger vi på energibruk i bygg både et mål og en plan med konkrete virkemidler, skriver artikkelforfatteren. (Illustrasjon: Norsk klimastiftelse)

Regjeringen la torsdag 6. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2023. Budsjettet inneholdt seks punkter for energieffektivisering i bygg. Blant disse er 480 millioner kroner til energitiltak i bl.a. utleieboliger og sykehjem gjennom Husbanken, reduksjon av energibruk i statlige eiendommer, tiltak som utløses av den varslede strømstøtteordningen for bedrifter og bedre informasjon om enøk-tiltak (se detaljer om tiltakene i faktaboks nederst i artikkelen).

Dette er alle gode forslag. Dilemmaet er at ingen av disse ordningene gir en stor energibesparelse verken i 2023 eller innen 2030. Eksempelvis har Enovas støtteordning mot husholdningene, som allerede eksisterer og retter seg mot senfase teknologiutvikling og tidlig fase markedsintroduksjon, på 1,5 år gitt en energibesparelse på 0,05 TWh.

Målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 må i hovedsak realiseres gjennom storskala utrulling av kjente og velprøvde energitiltak. Slike tiltak inneholder statsbudsjettet dessverre få virkemidler for å utløse.

Målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Dette målet ble først introdusert ved behandlingen av energimeldingen i juni 2016. Energibesparelsen skal regnes ut fra basisåret 2015 hvor energiforbruket var på 79 TWh. På grunn av manglende oppfølging fra Solberg-regjeringen fremmet Marit Arnstad fra Senterpartiet et representantforslag som ble vedtatt 30. mai 2017:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Til tross for et enstemmig stortingsvedtak kom ikke denne planen i statsbudsjettet for 2018. Den kom heller ikke i statsbudsjettet for 2019 eller noen av de etterfølgende år. Mens vi ventet på denne nedtrappingsplanen, økte energibruken i bygg fra 79 til 83 TWh.

Enøk-seier for SV i fjor – men planen kom ikke

Etter regjeringsskiftet høsten 2021 dukket 10 TWh-målet opp igjen som et av punktene da budsjettavtalen mellom regjeringen og SV ble presentert:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»

Men en slik nedtrappingsplan mangler i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Fremfor å lage en plan med konkrete tiltak som kutter energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030, omdefinerer regjeringen «bygg» til «eksisterende bygg». De henviser til NVEs beregninger som viser en nedgang i energibruken i eksisterende bygg på mellom 7–11 TWh innen 2030, uten nye virkemidler (se faktaboks om sprikende beregninger av energibruken i bygg i 2030).

Regjeringen mener derfor at det ikke er behov for en virkemiddelpakke, og heller ingen nedtrappingsplan.

Trenger vi en enøkplan?

Akkurat som på klimagassutslipp trenger vi på energibruk i bygg både et mål og en plan med konkrete virkemidler. Vi trenger både et langsiktig mål og en årlig rapportering som viser hvordan vi ligger an med tanke på å nå dette målet.

Vi har jobbet mye med å få på plass dette når det gjelder klimagassutslipp. Nå bør vi gjøre det samme på energibruk i bygg. En slik plan må kvantifisere hvor store energibesparelser de ulike konkrete tiltakene som iverksettes kan bidra med. Summen av alle tiltak i en slik plan må oppfylle målet om 10 TWh energisparing innen 2030.

Regjeringens regnestykke i budsjettforslaget går ikke opp, så her har regjeringen og SV en viktig jobb å gjøre i budsjettforhandlingene.

Beregningene av energibruk i bygg spriker

Både NVE og Sintef har beregnet hva bygningers energibruk i 2030 vil være med en videreføring av dagens virkemiddelbruk (Basisbane). Olje- og energidepartementet forholder seg til NVEs beregninger i budsjettproposisjonen. Avviket mellom NVE og Sintefs beregninger er hele 9 TWh. Det er et stort avvik når målet er 10 TWh energisparing.

NVE har beregnet at energibruken totalt for alle bygg i 2030 vil være 73 TWh, og at energibruken i eksisterende bygg vil ligge på mellom 68 og 72 TWh. Det vil si at energibruken i alle nye bygg fra perioden 2015–30 vil være om lag 3 TWh.

Sintef har gjort samme regneøvelse som NVE, og har kommet frem til at total energibruk i 2030 vil være på 82 TWh. Sintef har beregnet at eksisterende bygg vil bruke 72 TWh årlig i 2030. Dette er omtrent som NVEs beregninger. Sintef har beregnet at nye bygg fra perioden 2015–30 vil bruke om lag 10 TWh årlig. Dette er omtrent tre ganger så mye som NVEs beregninger.

Multiconsult beregnet i 2015 på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet forventet energibruk fra nye bygg i perioden 2016–20. Deres beregninger viser en forventet energibruk fra alle nye bygg i denne perioden på 3 TWh. Dette stemmer godt overens med Sintefs beregninger.

Regjeringens tiltak i statsbudsjettet

  • 480 millioner kroner til Husbanken. Av dette er 333,5 mill. kroner avsatt til energitiltak i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem, og 141,5 mill. kroner til energitiltak i studentboliger.
  • Informasjonsopplegg om ENØK rettet mot husholdninger, næringsliv og det offentlige som skal iverksettes slik at det vil ha effekt den kommende vinteren. NVE har en sentral rolle i dette.
  • Kommunal- og distriktsministeren sendte nylig brev til alle departementene om å redusere energibruken i eide og leide lokaler. Et tiltak kan være å senke temperaturen. Statsbygg gjør energikartlegginger av sine eiendommer og oppretter et mottak for å svare på henvendelser fra leietakerne sine og andre statlige virksomheter om energieffektivisering av bygg.
  • Fra 2021–24 stiller Enova 1,1 milliarder kroner til disposisjon for klima- og energitiltak hos husholdninger og forbrukere.
  • Utnevner NVE til ENØK-koordinator. Arbeidet med energieffektivisering er i dag spredt på tvers av forvaltningen og ulike sektorer. Regjeringen ser behov for en sterkere koordinering av ENØK-arbeidet på tvers av sektorer og gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et tydeligere ansvar innenfor feltet. NVE vil også få i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse når det gjelder energisparing i bygg.
  • Regjeringen har foreslått å opprette en ny midlertidig rammestyrt energitilskuddsordning rettet mot bedrifter. Tilskuddsordningen skal dekke deler av strømintensive foretaks strømkostnader samtidig som den skal stimulere til investeringer i energisparing og -produksjon.