Når du spør fagfolk om hva vi kan få til om energieffektivisering i Norge, henviser de stort sett til NVE-tall. Vi har snakket med hun som har ansvar for tallene i NVE, og spurt: Hvilke typer bygg egner seg best for energieffektivisering? Hvor er det mest potensial å hente? Og kan vi få til mer?

Ingrid Helene Magnussen: – Alle typer bygg egner seg for effektivisering. Den kategorien som alene er størst, er den vi kaller «småhus». Men dersom du legger sammen alle kategoriene for næringsbygg, blir det en stor gruppe, med stort potensial for effektivisering. Så vi må ikke se oss blinde på småhusene.

Dette blir spesielt tydelig hvis vi ser på areal og energibruk isolert. I areal teller småhus 237 millioner kvadratmeter, næringsbygg 129 millioner og boligblokker 53 millioner. Men ser vi på energibehovet, bruker småhus 40 TWh, næringsbygg 36 TWh, og boligblokker 7 TWh årlig. Så det er noe å hente i alle kategorier.

Nytt temanotat

Dette intervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat om energieffektivisering. Les hele notatet her.

<2°C: – Hvor mye av dette forbruket kan vi regne med å kutte ut, da? Realistisk sett?

– Dersom vi regner med en sluttbrukerpris på 1 kr/kWh, med litt ulik internrente avhengig av kategori, får vi et potensial på 3 TWh for småhus, 9 TWh for næringsbygg og 0,5 TWh for boligblokker.

Dette er altså det privatøkonomiske potensialet, der vi regner en internrente på 12 prosent for småhus, 9 for blokker og 6 for næringsbygg. Men selv om dette er lønnsomt er det ikke sikkert det er realistisk å utløse alt dette.

– Adferdsrelaterte barrierer

– Hvorfor så forskjellig internrente?

– Fordi vi erkjenner at det er en del adferdsrelaterte barrierer som finnes for private husholdninger, sameier og borettslag som ikke er der i samme grad for næringsbygg. Vi antar at eiere av næringsbygg er mer profesjonelle og ser mer rasjonelt på regnestykkene.

Selvfølgelig, hvis du hadde sett rent samfunnsøkonomisk på dette, og operert med internrente på 4 prosent, ville potensialet være langt høyere. Nøyaktige tall kan jeg ikke gi deg, men det ville vært mye høyere.

– OK, men ut fra hva vi ser i dag – hvilke løsninger er de mest aktuelle? Eller kostnadseffektive?

– Vi kan begynne med småhus: Det enkleste, rimeligste og mest effektive grepet er å tenke bredere når du først bytter kledning på vegg eller fikser taket: Etterisolering. I neste omgang oppvarmingssystemer – tenk på natt- og helgesenking, smart styring av oppvarmingen. Du trenger ikke dundre på med full oppvarming hele natten eller på dagen når de voksne er på jobb og barna på skolen. Og så er det lurt å følge med på energibruken.

– Er det det som kalles «Energioppfølging»?

– Ja, egentlig, og det er nærmest kostnadsfritt. Mange strømleverandører har gode apper som også viser hva strømmen man bruker, går til. Bruk disse dataene til å bevisstgjøre deg selv. Hva bruker du egentlig strøm til? Trenger du bruke så og så mye til det? Det er som regel oppvarming av rom og vann som drar klart mest strøm, så skal du konsentrere deg om én ting: Ta oppvarmingen først.

Teoretisk, teknisk eller realistisk potensial?

– Men dette er jo uansett mye lavere tall enn det vi ofte hører når ulike organisasjoner har regnet på dette. Og da snakkes det ofte om «teknisk» og «teoretisk» potensial. Hva ligger i det, og hvorfor spriker anslagene?

– Teoretisk potensial handler nettopp om hva som er teoretisk mulig å få til, hvis vi overser alle barrierer, enten det gjelder kostnader, om teknologien strekker til, og om det kan gjennomføres i et realistisk tidsperspektiv. Vi kan for eksempel godt isolere alle tak i Norge i morgen. Men kostnaden for det ville vært ekstrem, i arbeid, i materialer og i arbeidskraft hvis man skulle isolere alle tak i løpet av kort tid, og særlig om en gjør det utenom annen rehabilitering av tak og vegger. Teknisk potensial er derfor aldri et realistisk mål, men det sier litt om størrelsen på ressursene som kan utnyttes. Det teoretiske potensialet for grunnvarme i Norge er for eksempel stort. 30 TWh har blitt nevnt. Men det er ikke et realistisk mål på hva vi faktisk kan få utnyttet.

– Og teknisk potensial?

– Det er det som er teknisk gjennomførbart. Tar vi grunnvarmen igjen, handler det om at du tar hensyn til hvor du kan ha brønner, hvor det finnes bygg som har vannbåren varme eller som egner seg til det. Da snevrer potensialet seg inn. Men om du stopper der, tar du ikke hensyn til at noe kan være samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Du må også ta hensyn til kostnader.

Hvorfor kjøkkenet danker ut grunnvarmen

– Litt som de tre grisene og ulven, altså. Dermed blir det økonomiske potensialet det som også er det realistiske?

– Nei, for da overser du adferdskomponenten. Vil huseiere bruke 2-300 000 kroner på et nytt og flott kjøkken, eller vil de legge vannbåren varme i gulv og installere grunnvarmepumpe med borehull for å spare på strømregningen?

Det er få som går for det siste. Ikke fordi de mangler vilje, men fordi de prioriterer annerledes. De vil gjerne ikke binde seg med investeringer i boligen de har akkurat nå, eller de er i en småbarnsfase der de ikke har kapasitet til å renovere. Eller det er andre grunner til at det er utfordrende å tenke langsiktig med en nedbetalingstid på 10-15 år. De kan for eksempel oppleve det som utfordrende å skaffe til veie investeringskapital.

Konfliktfri energisparing

En annen ting er at vi påvirkes mer av omgivelsene enn vi liker å tro. Nettverket ditt, hva vennene dine gjør, har mye å si. Det å installere sol på tak, eller kjøpe Tesla, det synes. Det er ikke fullt så kult å si at jeg har kjøpt grunnvannsvarmepumpe som står i kjelleren.

– Men alt dette er jo basert på utregninger fra før energikrisen som smalt i høst. Og så krigen. Hva har endret seg?

– Det er en mye større oppmerksomhet rundt dette nå. Jeg tror det fremover vil bli mer oppmerksomhet rundt energieffektivisering, og at man kan ha to tanker i hodet på en gang. At det blir mer aktuelt å ta den typen valg. Åtteåringen min hadde en refleksjon over temaet: «Vi har olje i Norge som vi selger, det er derfor vi har blitt rike. Men olje er jo ikke bra, vi må stoppe med det. Selv om vi ikke får penger fra oljen.»

Det illustrerer jo det dilemmaet vi står i. Derfor er energieffektivitet en viktig komponent i hele debatten nå. Det er mye kontroverser knyttet til både energiproduksjon og klimagassutslipp og fornybar energi. Vind på land er konfliktfylt. Vind til havs har foreløpig høyere kostnad, og er ikke konfliktfritt det heller.

Hvilke virkemidler virker?

– Vet vi noe om hvilke typer virkemidler som er mest effektive dersom vi skal få utløst et høyere potensial? Fungerer pisk eller gulrot best?

– Det er nok et samspill. Skal noen få meg til å gjøre noe, må jeg ha handlingskompetanse. Jeg må vite at noe er gjennomførbart, og at det vil fungere. Jeg må vite at det er lurt, og jeg må ha en oppfatning om at jeg er i stand til å gjennomføre det. Når jeg likevel må skifte kledning, må jeg vite på forhånd at det er lurt å isolere veggen samtidig. Når jeg skal gjøre huset mitt varmere, må jeg vite at det er lurt med varmepumpe. Jeg må vite hvem jeg skal ringe til hvis jeg trenger hjelp.

Og ofte kreves det et lite dytt for å få meg i gang med tiltaket. Det dyttet kan være regulatorisk – strengere byggtekniske krav, for eksempel, eller komponentkrav til ting du skifter ut. Eller det kan være tilskudd og støtte. Mange trigges av en form for økonomisk støtte, selv om den ikke er så stor. Kanskje det føles som en klapp på skulderen, en anerkjennelse på at du gjør noe riktig.

For eksempel da det ble gitt støtte til luft-luft-varmepumper: Den var på kanskje 5000 kroner. Men det var gratis penger, og bidro nok til en følelse av at en gjorde noe bra for fellesskapet. Det er viktig for mange: De ønsker å ta gode miljø- og klimavalg.

– Men gjøres det nok? Er det ikke noen virkemidler som mangler?

– Det er vanskelig å svare på, – her er det nok mange meninger. Men også rett og slett fordi det er utfordrende å designe virkemidler så de blir effektive. Det vi vet, er at kombinasjoner av virkemidler kan være viktig. Støtte kombinert med informasjon kan for eksempel utløse handling. Og så kan det sikkert være smart å vurdere om det er andre virkemidler som kan utløse mer effektivisering.