Skyldes det klimaendringene? - Energi og Klima

Skyldes det klimaendringene?

Tørkekatastrofer, orkaner og flomkatastrofer preger nyhetsbildet. I hvilken grad kan aktuelle, dramatiske værhendelser kobles til global oppvarming?

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Det er liten tvil om at globalt og regionalt klima er i endring. Men det er mye vanskeligere å konkludere når det gjelder ekstreme værhendelser. Dette skyldes at ekstremvær forekommer sjelden, at det som oftest har liten geografi skutstrekning og at ikke-klimatiske faktorer gjerne bidrar til omfanget av hendelsene. På tross av dette er det systematiske endringer som påvirker hyppighet og omfang av ekstremvær: luftens evne til å holde på fuktighet øker med økende temperatur. Videre vil kombinasjonen av økt temperatur og redusert nedbør i allerede tørre områder gi økt hyppighet og omfang av tørke.

Tørke

AKTUELL HENDELSE: Tørken som rammet Somalia, deler av Kenya og Djibouti og Etiopia sommeren 2011 var utvilsomt den største naturkatastrofen i 2011. Tørke og militære uroligheter i området gjorde det vanskelig for folk å komme seg ut av området, dette ga en humanitær katastrofe. Ifølge USAid døde hele 29 000 barn under fem år som følge av tørken.

OBSERVASJONER: I enkelte regioner (Sør-Europa og Vest-Afrika) har vi allerede observert en tendens til kraftigere og lengre tørkeperioder de siste 50 år, mens andre regioner viser det motsatte (sentrale deler av Nord-Amerika og nordvestlige deler av Australia). I andre regioner som Sør-Amerika og store deler av Afrika er datagrunnlaget for dårlig til å konkludere, mens man i Asia har observert områder med både en økning og en reduksjon i tørkeperioder.

torke_i_verden

FREMTIDSUTSIKTER: Klimamodellene av framtidig klima viser en tendens til kraftigere og lengre tørke i de to subtropiske beltene på hver side av ekvator. På den nordlige halvkule gjelder dette Sentral-Amerika og deler av Nord-Amerika, det nordlige Afrika, Middelhavsområdet, Sør-Europa og Midtøsten. På den sørlige halvkule gjelder det nordøstlige deler av Brasil, sør i Afrika og Australia. For andre områder er resultatene fra klimamodellene mindre samstemte.

Flommer

AKTUELL HENDELSE: Flommen i Thailand høsten 2011 var landets alvorligste på over femti år. Byer i 61 av Thailands 77 provinser ble oversvømmet og over 500 personer døde. Kostnadene ble svært store. Foreløpige forsikringskrav beløper seg til rundt 90 milliarder kroner. Verdensbanken anslår de totale kostnadene til omlag 250 milliarder kroner, mer enn 10 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Til sammenlikning var kostnadene av orkanen Katrina som traff USA 1.1 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

OBSERVASJONER: Det er målt økende ekstremnedbør over store landområder de siste 60 år, som det er naturlig å anta påvirker fl omhendelser. Det er vanskelig å tallfeste hvordan pågående klimaendringer påvirker hyppighet og omfang av flommer på grunn av få observasjonspunkt og ikke-klimatiske faktorer som dambygging, flomvern, uttak av vann til irrigasjon og liknende.

FREMTIDSUTSIKTER: Klimamodellene viser at mange regioner vil oppleve enda mer intens nedbør, som vil bidra til lokalt genererte flommer av kort varighet. For andre typer flommer som for eksempel knyttet til forandring i snøsmelting trengs det mer forskning før man kan peke på tydelige trender.

Vind i Nord-Atlanteren

AKTUELL HENDELSE: Dagmar var et ekstremvær som feide inn over kysten av Norge mot slutten av desember 2011, og som medførte store skader på veier, kraftlinjer, bygninger og skog. Størst skade fikk områdene mellom Sogn og Trøndelag. Ekstremværet hadde vindkast på over 55 m/s, tilsvarende en styrke 2-orkan, og førte til høy stormflo, noen steder til rekordhøy vannstand, langs kysten. Bølger på over 15 meter ble observert utenfor kysten. Kostnadene etter uværet ble anslått til nær en halv milliard kroner.

OBSERVASJONER: I motsetning til tropiske orkaner er stormer i Nord-Atlanteren i hovedsak drevet av fronten mellom kald og varm luft. Dette området er preget av stor naturlig variasjon når det gjelder vind, år til år og fra tiår til tiår. Slutten av 1980-tallet og første halvdel av 1990-tallet var eksempelvis spesielt stormfulle hos oss i Norge, mens de siste ti årene har hatt færre stormer. Analyse av stormaktivitet i Storbritannia, Nordsjøen og de nordiske havområdene viser store variasjoner over tid, men ingen langtidsendring.

FREMTIDSUTSIKTER: Klimamodellene viser heller ingen langtidsendring i vindstyrken hos oss. Det er derfor ikke støtte fra målinger eller modeller til at villere i munnhellet varmere, våtere, villere skyldes endring i vind.

Tropiske orkaner

AKTUELL HENDELSE: I slutten av oktober 2012 dundret Sandy – et av de største stormsystemene som noensinne er registrert – inn over Haiti og deretter østkysten av USA. Resultatet var enorme ødeleggelser. Stormen var først en kategori 1-orkan, men blandet seg med et stormsystem over Nord-Amerika før den traff land sør for New York og fortsatte innover det amerikanske Midtvesten. Selv om vindhastigheten var lavere enn mange andre stormer, går Sandy inn i historien som en av de mest ødeleggende – der regningen kan komme opp i hundretalls milliarder kroner.

OBSERVASJON: I Atlanterhavet har styrken på orkaner økt noe etter 1970, sannsynligvis knyttet til at havtemperaturen har økt spesielt mye i dette området. Faglitteraturen kan ellers ikke påvise en statistisk endring i tropiske stormer (altså orkaner, tyfoner, sykloner, som alle er samme fenomen) siden observasjonene starter for 100 år siden.

FREMTIDSUTSIKTER: Klimamodellene gir ikke et entydig svar på hvordan økt global temperatur påvirker orkaner. Hovedbildet peker i retning av at antall orkaner ikke vil øke, men at flere orkaner kan nå større styrke enn hva som i dag er tilfelle. Usikkerheten henger sammen med at både forsterkende og dempende faktorer styrer orkanaktiviteten. En viktig faktor er økt varmeinnhold i havet som følge av global oppvarming. Dette fører til mer energi – og dermed til sterke orkaner. Samtidig vil sand og tørr luft fra Sahara og til dels Nord-Amerika, og sterke vinder høyt i atmosfæren, bremse utviklingen av orkaner. Mer forskning er påkrevet for å kunne si noe om det relative styrkeforholdet mellom disse faktorene før man kan konkludere om framtidig orkanaktivitet.

Bli abonnent!

2°C drives av

I samarbeid med

Støttes av

Kommentarfeltet er stengt.