En misforståelse oppklart – med Non Stop - Energi og Klima

En misforståelse oppklart – med Non Stop

Et tilbakevendende argument blant klimaskeptikere er at bare 4,2 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Men de som fremmer det argumentet glemmer noe helt avgjørende, skriver Siv Kari Lauvset.

2 kommentarer
Hvordan vet vi at økningen av CO2 i atmosfæren kommer fra fossile brensler? Og hvorfor hevder mange at det ikke er 40 prosent, men fire? Siv Kari Lauvset forklarer.Foto: Lars Ursincbna

Alt karbon på jorda er naturlig og inngår som en del av karbonkretsløpet. Det er derfor ingen kjemisk forskjell på et «naturlig» og et «menneskeskapt» CO2-molekyl. Det finnes ingen måte å bestemme hva som er hva. Likevel vet vi at omtrent 40 prosent av CO2-innholdet i atmosfæren skyldes utslipp av CO2 fra menneskelige aktiviteter.

Til tross for dette faktum ble det i fjor publisert en artikkel i tidsskriftet «Global and Planetary Change» som argumenterer for at bare 4,3 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt og at bare 15 prosent av økningen i CO2-konsentrasjon skyldes menneskeskapte utslipp. Publiseringen førte til en god del oppgitt hoderisting i flere forskjellige forskningsmiljø, og det ble publisert et tilsvar som på en god måte rydder opp i de mange misforståelsene om karbonkretsløpet på jorda og vårt menneskelige bidrag til dette kretsløpet.

Karbonisotoper

Det finnes tre varianter av grunnstoffet karbon (C): 12C, 13C og 14C. Tallene 12, 13 og 14 representerer antall kjernepartikler (protoner og nøytroner) i atomet. Isotopene har alltid samme antall protoner. Så godt som alt karbon på jorda er 12C (98,89%) eller 13C (1,11%). Bare 0,0000000001% er 14C.
12C og 13C er stabile isotoper, mens den sjeldne 14C er radioaktiv og har en halveringstid på 5736 år. Endringer i forholdet mellom karbonisotopene, både i atmosfæren, biosfæren og hydrosfæren, som følge av vår bruk av fossile brensler kalles Seuss-effekten.

Kilde: Store Norske Leksikon (www.snl.no)

Det at bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt er et tilbakevendende argument i klimadebatten, ofte fremmet av selverklærte klimarealister. Og siden 4 prosent utgjør kun 16 ppm av dagens CO2-nivå på 410 ppm så er argumentet at menneskeskapt CO2 umulig kan være viktig for klimaet og klimaendringene. De som fremmer dette argumentet glemmer det jeg begynte med. Nemlig at all karbon på jorda er naturlig og derfor en del av karbonkretsløpet. De glemmer også at det er viktig å vite hva spørsmålet er før man svarer.

Så hva er egentlig spørsmålet?

Jeg vil si at det mest interessante er hvor stor del av den observerte CO2-økningen som er menneskeskapt. Spørsmålet blir derimot ofte formulert: Hvor mye menneskeskapt CO2 er det i atmosfæren?

Vi støter Tograder-prosjektet:

Det kan man regne seg frem til med bruk av isotopanalyser. Da finner man at 4 prosent av CO2-molekylene i atmosfæren kommer fra fossile brensler. Det er to grunner til at vi vet det: For det første er fossile brensler så gamle at de ikke inneholder isotopen 14C. For det andre er fossile brensler biologisk materiale. Dermed har de mer av den lette isotopen 12C enn den tyngre isotopen 13C.

Men vi mennesker har brukt fossile brensler i 200 år. Og siden disse CO2-utslippene inngår i karbonkretsløpet har mange av de «menneskeskapte» CO2-molekylene i løpet av denne tiden endt opp i planter, i havet og i jordsmonnet. De inngår altså som en naturlig del av karbonkretsløpet mellom atmosfæren, havet og biosfæren. Hvis vi tar dette med i beregningen så finner vi at CO2-innholdet i atmosfæren har økt med ca. 40 prosent og at hele denne økningen er menneskeskapt.

Sagt enklere, med Non Stop

Utgangspunktet: Tre skåler med Non-Stop. 100 i hver.

Vi begynner å blande, og tilsetter etter hvert røde Non Stop i den første skålen.

Nå har 20 røde Non Stop blitt tilsatt den venstre skålen. Samtidig har vi blandet som før.

I den venstre skålen er det til slutt 120 Non Stop. Antallet har økt med 20 prosent, men bare 7 av Non Stopene – 5,8 prosent – er røde.

Vi kan illustrere dette med et eksempel som enkelt kan testes hjemme. Vi har tre skåler med Non Stop-sjokolade: 100 gule i én, 100 svarte i neste, og 100 brune i den siste. Hvert minutt flytter vi en håndfull Non Stop fra en skål til en annen, og blander litt. Forsetter vi sånn lenge nok, får vi til slutt en fin blanding av gule, svarte og brune Non Stop i alle skålene. Dette representerer det naturlige karbonkretsløpet, der de tre skålene forestiller atmosfæren, biosfæren og havet.

Karbon (også som CO2-molekyler) beveger seg fritt mellom disse delene av kretsløpet. Det skjer på grunn av fotosyntese, pusting, forråtning, gassutveksling og flere andre helt naturlige prosesser. Disse prosessene flytter på så mye karbon at hvert enkelt atom bare har en oppholdstid på omtrent fem år i hver skål. I vårt lille eksempel betyr det at det hele tiden er omtrent 20 Non Stop på flyttefot.

«Menneskeskapt» karbon er overalt

Så begynner vi hvert minutt å legge én rød Non Stop oppi den første skålen. Dermed øker antallet Non Stop hele tiden i denne skålen. Samtidig flytter vi fortsatt en håndfull Non Stop fra en skål til en annen. Røde Non Stop representerer nå de menneskeskapte CO2-utslippene. Etter en stund vil det være røde Non Stop i alle skålene. Dermed finnes «menneskeskapt» karbon nå overalt i naturen: i blomster og gress, i sjø og vann, i jord og skog.

Hvis vi teller hvor mange røde Non Stop det er den første skålen, får vi svar på hvor mye «menneskeskapt» CO2 det er i atmosfæren. Det er ikke sikkert svaret blir akkurat 4 prosent. Men siden det er røde Non Stop i alle skålene, er det i alle fall færre røde Non Stop i den første skålen enn det antallet vi totalt har lagt oppi.

Hva blir svaret på det viktige spørsmålet?

Hvor mye har CO2-innholdet i atmosfæren økt på grunn av menneskeskapte utslipp? Svaret er så mange fler Non Stop vi har i skål én sammenlignet med skål to og tre. Og i vårt lille eksperiment er det lik antall røde Non Stop. Med andre ord, hele økningen skyldes menneskeskapte utslipp.

Nå kan vi flytte eksperimentet ut av Non Stop-skålene og over i den virkelige verden. Vi vet fra iskjernemålinger at CO2-innholdet i atmosfæren var ca. 280 ppm før den industrielle revolusjon (ca. år 1800). Vi vet også fra observasjoner gjort mange steder på jorda at det i dag er 410 ppm CO2 i atmosfæren. Økningen har altså vært ca. 40 prosent.

Virkeligheten er naturlig nok en god del mer komplisert enn denne enkle illustrasjonen med Non Stop. Den viktigste forskjellen er at i virkeligheten har bare halvparten av utslippene fra menneskenes bruk av fossile brensler havnet i atmosfæren. Den andre halvparten er fordelt mellom havet og biosfæren. Det er altså ikke bare økningen i atmosfæren som skyldes våre utslipp.

Vårt ansvar

«Menneskeskapt» karbon er også hovedgrunnen til at jorda, slik vi ser den fra verdensrommet, er blitt grønnere de siste tiårene. Det er også grunnen til at det er blitt mer CO2 i havet, og dermed lavere pH. Hvis vi overfører dette til Non Stop-eksperimentet, ser vi at det over tid blir flere Non Stop i alle skålene. Og hva annet kan da være kilden til økningen enn de røde Non Stop vi hentet utenfra?

En kan lure på hvorfor dette er en diskusjon i det hele tatt. Drivhuseffekten øker uavhengig av om CO2 skyldes menneskelig aktivitet, økning i antall vulkanutbrudd, eller mer utgassing fra havet. Det er et faktum at bruk av fossile brensler produserer CO2-utslipp. Det er et faktum at dette fører til økt CO2-innhold i atmosfæren. Og det er uunngåelig at dette øker drivhuseffekten. Hvor mye og hva konsekvensene blir er et helt annet spørsmål. Det endrer imidlertid ikke det faktum at CO2-signaturen fra menneskelige utslipp ses både i atmosfæren, i havet og i biosfæren. Og da er det vårt ansvar som mennesker å prøve å rydde opp.

Bli abonnent!

2°C drives av

I samarbeid med

Støttes av

2 kommentarer

  1. Mathias Håndlykken

    Når CO2-andelen har økt fra 280 ppm til 410 ppm i industriell tid så er det jo knekkende likegyldig om det var en mammut for 20000 år siden som pustet ut denne gassen eller om den skyldes vår oljeforbrennings-livsstil nå. CO2-økningen i industriell tid er da uansett 46%. Det som kan forstyrre prediksjonen videre er vel at vegetasjon i skog og mark har øket noe pga øket CO2-tilgang, og samtidig at oppløst CO2 i havet minsker når havtemperaturen øker.. i det siste tilfelle får vi dobbel straff når det som er oppløst der ekstra pga vårt utsvevende CO2-utslipp kommer tilbake til atmosfæren. Det er svært viktig å finstudere forholdet mellom vårt utslipp av CO2 og stigningen i CO2-mengden vi observerer i hav og luft for å se hvor mye som bindes i jord og skog og ikke minst fotosyntese i hav.

    Svar
  2. Kjetil Kjernsmo

    Takk for glimrende illustrasjon!

    Kan vi prøve å bruke denne diskusjonen til å forstå dette med biodrivstoff? Jeg har aldri forstått biodrivstoff, men vil gjerne forstå det.

    Si at vi begynner med å plante et tre. Så er da tanken at vi tar en non-stop fra atmosfæren og legger inn i biosfæren. Så lager vi biodrivstoff av treet, og når det brenner, så går det non-stoppet tilbake til atmosfæren, og så kan vi gjøre dette igjen. Dette er vel slik det ideelle bildet blir presentert?

    Det jeg ikke forstår er hvordan man kan anta at man klarer å ta et helt non-stop fra atmosfæren i utgangspunktet, hvis det hadde vært riktig, så hadde vel biosfæren og atmosfæren vært i balanse, altså, biosfæren hadde økt like mye som atmosfæren. Og det er vel favorittfrasen til klimafornektere, at CO_2 er planteføde og at enhver økning i CO_2 vil føre til en økning i biosfæren, og at variasjonen vi ser i atmosfærisk CO_2 kun er faseforskjøvet i forhold til denne. Men det er vel ikke det vi observerer?

    Dessuten, hvis vi bare hadde plantet treet, og ikke brukt det til drivstoff, så hadde vi raskt fjernet CO_2 fra atmosfæren… Er ikke problemet her at biosfærens evne til å ta opp CO_2 er saturert, at det er ikke nok fotosyntese til å ta opp mer atmosfærisk CO_2, og at biosfærens omfang ikke øker raskt nok til å ta det opp heller?

    Og da blir også konsekvensen at biodrivstoff ikke representerer et balansert kretsløp?

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima