Magnus Korpås, professor ved Institutt for elkraftteknikk ved NTNU, mener vi må se på elbilen i et 30-årsperspektiv. Samtidig som vi erstatter fossil energi med fornybar energi i kraftproduksjon, bytter vi gradvis ut den fossile bilparken med elbiler.

– Elektrifiseringen av transportsektoren er en viktig del av omleggingen av energisystemet, og den er nødvendig hvis vi i Norge og Europa skal klare å nå klimamålene våre. Når vi lader elbilen vår bruker vi mer strøm, og på kort sikt må dette strømforbruket dekkes av for eksempel gasskraft. Så lenge vi fortsetter å bygge ut fornybar energi framfor å bygge nye, fossile kraftverk, vil strømmen som elbilen bruker, etter hvert være fornybar, sier Korpås.

Han er opptatt av at bileiere som velger elbil framfor konvensjonell bensin- eller dieselbil er med på å endre et fossilt energisystem i en mer miljøvennlig retning. Han mener derfor at vi ikke skal ha dårlig samvittighet fordi strømmen som elbilen bruker, ikke nødvendigvis kommer fra fornybare kilder.

Korpås viser til at mange elbiler står og lader, selv om de skal brukes først neste dag. Kanskje vil du i framtida få billigere strøm hvis du lader i perioder med mindre belastning på strømnettet.

– Vi forsker på hvordan elbiler kan brukes som reservestrømkilder. I Norge er ikke dette så aktuelt, fordi vi har så mye regulerbar vannkraft – men i mange andre land er det annerledes. Hvis det skjer noe galt i kraftnettet og vi mangler kraftproduksjon, kan vi reversere ladestrømmen slik at elbilen leverer strøm tilbake til kraftnettet, sier Korpås.

Elbilutviklingen må sees i sammenheng med en større omlegging til et fornybart energisystem. Korpås understreker likevel at det er viktig at forskere kartlegger det helhetlige bildet – altså elbilens totale miljøregnskap.

– Da må vi også se på batteriene. Ved NTNU skal vi nå i gang med et nytt forskningsprosjekt der vi skal undersøke miljøkonsekvensene av elbiler i Europa, både på energi- og livssyklussiden, forteller han.

Korpås har også forsket på hydrogen som energibærer, men utviklingen har ikke gått like fort på dette området som for batteriteknologi. Selv om vi i framtida kanskje kan bruke hydrogen som drivstoff i biler, tog, skip og fly, er han usikker på om hydrogen blir en varig løsning.

– Jeg har forsket på hydrogenenergi i nesten 20 år, og foreløpig har ikke forventningene blitt innfridd. Det er likevel viktig at vi fortsetter med seriøs forskningsaktivitet på områder – hvis ikke aner vi ikke hva vi går glipp av. Vi trenger grunnleggende forskning på nye materialer, systemer, overføring, konvertering – alt som kan gi gjennombrudd innen fornybar energi og miljøvennlig transport. Da jeg begynte med dette arbeidet, var det ingen som trodde at elbiler kunne bli mer enn små kassebiler som tok oss til nærbutikken, men det var totalt skivebom. Kanskje går alle som i dag er skeptiske til hydrogen, i samme fella, sier han.

Nå håper han at bilprodusentene som først og fremst selger bensin- og dieselbiler vil endre strategi og begynne å tilby flere elbiler med lang rekkevidde.

– Tesla har vist at det er mulig, men grunnen til at det ikke finnes flere elbiler med denne rekkevidden er at bilprodusentene bevisst holder igjen for ikke å konkurrere med seg selv. Jeg håper at en vanlig familie snart kan kjøpe seg en elektrisk stasjonsvogn med god rekkevidde, sier han.

Magnus Korpås håper ordet «rekkeviddeangst» forsvinner like fort fra ordboka som det kom inn.

Elbileiere ønsker å lade raskt og effektivt, men hvis vi bygger for mange hurtigladere, krever det mye effekt. Hvordan kan vi bygge en god ladeinfrastruktur som lar oss lade elbiler uten at vi overbelaster kraftnettet?

Korpås sier hans visjon er at vi i løpet av noen år skal være i stand til å lade hvor og når vi vil, uten at vi trenger å bygge ut kraftnettet. Det krever smarte ladestrategier. Dette er viktig for strømnettet, men også for elbileierne – som ikke skal behøve å bekymre seg for om batteriet er oppladet når bilen skal brukes, mener han.