Ekspertintervjuet: Kan vi spise alger?
For at taredyrking skal bli lønnsomt, må vi utnytte hele biomassen til en rekke produkter og bruksområder for å sikre grunnlag for en ny tareindustri i Norge. Her gjenstår det målrettet forskning og et nært samarbeid mellom flere forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt. Og forskning tar tid, sier professor Margareth Øverland fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Her dyrkes det frem tare ved kysten utenfor Trøndelag. Foto: SINTEF Ocean
Produksjon av biodrivstoff som kan erstatte fossil olje og gass, og planting av skog som kan fange CO₂, vil legge beslag på store landarealer i verden. Om vi ikke slutter å kaste så mye mat, må også verdens matproduksjon økes. Løsningen på plassmangelen finnes til havs, mener professor Øverland, som er senterleder for forskningssenteret Foods of Norway ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Margareth Øverland: – Ja, om vi tar i bruk havalger til dyrefôr kan vi produsere store mengder biomasse – veldig raskt – uten å legge beslag på landareal.
– I Norge vokser havalger, eller tare, på dypere vann enn den boblete grisetangen som vi finner langs land i fjæresonen. Havalgene kan både høstes og dyrkes av mennesker. I Foods of Norway tester vi ut bruk av tare som er dyrket av vår partner, Seaweed Energy Solutions (SES). Taren dyrkes frem fra små sporer som produseres i laboratorier. Disse festes på små tau som surres rundt større taustrukturer, som så settes ut i sjøen. Dette skjer oftest i februar, og to-tre måneder seinere kan en høste store, ferdigvokste alger, sier professoren.
2°C: – Det finnes mange typer alger, hvilke har du mest tro på?
– I Foods of Norway jobber vi mest med sukkertare. Den vokser mye raskere enn planter på landjorda og trives i det kalde vannet langs den langstrakte norskekysten. Den har også gunstig effekt på miljøet, fordi den binder og resirkulerer næringsstoffer fra lakseoppdrettsnæringen og fanger CO2i sjøen. Verden slipper ut altfor mye klimagasser, det fører til høyere nivåer av CO2 og dermed også lavere ph i havet (havforsuring). Taredyrking kan bidra til å motvirke disse negative miljøeffektene.
–