Treffer strømstøtten godt nok?

Strømstøtten er viktigst for de fattigste husholdningene, men gir mest i kroner og øre til de rikeste, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Høyspentledninger mot kveldshimmel
Gjestad trafostasjon og høyspentledninger i Jessheim. Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Samtidig er det store forskjeller i hvilke husholdninger som sparer på strømmen før og etter at strømstøtten kom. Hvorfor er det slik, og hva ville skjedd om ordningen hadde vært innrettet annerledes? Vi har snakket med SSB-forskerne bak rapporten, Hanne Marit Dalen og Bente Halvorsen. Hele rapporten kan leses her.

<2°C: – Hva handler dette om, hva er i grove trekk hovedfunnene deres?

Vi snakker med

Hanne Marit Dalen og Bente Halvorsen, forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Hanne Marit Dalen: – Vi har sett på belastningen for husholdningenes økonomi av høye strømpriser. Vi finner at hvor stor andel utgiftene til kraft utgjør av husholdningers budsjett, varierer veldig. Husholdningene med lavest inntekt har den høyeste budsjettandelen, og så avtar budsjettandelen jo høyere inntekten er. Ettersom strømutgiftene har økt har budsjettandelen økt for alle inntektsgrupper. Samtidig har økningen vært høyest for husholdningene med lavest inntekt: Vinteren 2021-2022 var budsjettandelen til kraft uten strømstøtte 11 prosent for de 10 prosent av husholdningene med lavest disponibel inntekt etter skatt. Vinteren før var den 3,2 prosent. Med strømstøtte var budsjettandelen 7,7 prosent i den samme gruppen.

– Hva vet vi om effekten av strømstøtten? Har den vært treffsikker?

Bente Halvorsen: – Den har hatt en effekt, og den har vært klart viktigst for økonomien for husholdningene med lavest inntekt. Men fordi strømstøtten følger forbruket, vil de som bruker mest, også få mest i kroner og øre. Fordi forbruket øker med inntekten i gjennomsnitt fører dette til at støtteutbetalingene øker med inntekten i gjennomsnitt.

Samtidig er det viktig å være klar over at dette er gjennomsnittsbetraktninger. Det er stor spredning i forbruket. En betydelig andel av strømforbruket går til basisbehov. Altså til ting som er nødvendige i husholdningen, som varmtvann, kjøling av mat, romoppvarming og så videre. Antall husholdningsmedlemmer og størrelsen på boligen øker med husholdningenes inntekt i gjennomsnitt. Derfor vil behovet for strøm til slike basisbehov også øke med inntekten.

Enklere å spare i enebolig enn i blokk

– Hva med sparing? Ser dere noen effekt der?

Dalen: – Vi ser en god del sparing, men mønsteret på sparingen varierer med blant annet type bolig og inntektsnivå. Når vi ser på gjennomsnittlig sparing i ulike grupper, ser vi for eksempel en del sparetiltak blant de som bor i blokk i desember 2021. Altså før strømstøtten ble innført. Den sparingen ble kraftig redusert i januar. Samtidig ser vi at blant husholdninger som bor i enebolig, begynte sparingen litt før desember 2021. Men der økte sparingsandelen kraftig utover vinteren selv etter at strømstøtten ble innført.

Halvorsen: – Det store skillet i sparingen mellom blokk og enebolig skyldes at muligheten for sparing, og hvordan sparingen kan skje, er forskjellig. Generelt bruker personer som bor i blokken større andel av boligen daglig. De har også færre energikilder til oppvarming relativt til husholdninger i enebolig. Det gjør at disse husholdningene i større grad kjenner eventuell sparing på kroppen. For eksempel ved at de senker innetemperaturen eller dusjer kortere enn det de føler er komfortabelt.

I eneboliger kan det være enklere å eksempelvis stenge av og la rom du ikke bruker stå kalde og gå over til vedfyring slik at du kan bevare komforttemperaturen der du oppholder deg. Det er trolig en av årsakene til at sparingen i eneboliger vedvarer utover vinteren, mens den for husholdninger i blokk opphørte etter at strømstøtten kom.

Dalen: – Interessant nok ser vi at det er de som er midt i inntektsfordelingen, som sparte mest. Der har du en stor andel husholdninger i enebolig med mulighet for å spare, men med midlere inntekt og derfor et større behov for å spare.

Vanskelig å spare mer for de som allerede er forsiktige

– Utover inntekt, er det noen grupper som sliter spesielt mye?

Dalen: – Vi har sett litt på noen enkeltgrupper, som for eksempel trygdemottakere og aleneforsørgere, som peker seg ut som grupper som har merket økningen i kraftprisene mer enn mange andre. Siden forbruket øker med antall personer i husholdningen, vil en husholdning med barn og kun én forsørger ha høyere utgiftsandel til kraft enn gjennomsnittet. For disse husholdningene vil det også være vanskelig å spare siden de ofte allerede sparer på strømmen. Vi finner også at énpersonshusholdninger merker de høye strømprisene mer enn gjennomsnittet, ved at de har høye budsjettandeler til kraft.

Halvorsen: – At disse gruppene ofte sliter mer enn andre skyldes at mange av disse husholdningene kun har én inntekt. Dermed havner de i de lavere inntektsdesilene etter husholdningsinntekt. Aleneforsørgere med flere barn har også større behov enn de som bor alene. Så det generelle svaret på spørsmålet ditt: De som sliter mest, er husholdninger med relativt lav inntekt og store behov.

– Barnefamilier, da? Sliter de?

Dalen: – I gjennomsnitt oppfører de seg stort sett som de på medianinntekten. Det henger kanskje sammen med at de ofte har to inntekter.

Husholdningene som bruker mest strøm får mest støtte

– Hvem er støtten viktigst for?

Dalen: – Målt som andel av husholdningens disponible inntekt etter skatt er det lavinntektsgruppene denne strømstøtten har vært viktigst for. Men målt i kroner og øre, er det høyinntektsgruppene som får mest. Dette skyldes at strømforbruket øker med inntekten, og strømstøtten er koblet mot forbruket. Den effekten svekkes om man tar høyde for antallet medlemmer i husholdningen. Men selv når vi korrigerer husholdningsinntekten for antall husholdningsmedlemmer, har husholdninger i de laveste inntektsgruppene en høyere budsjettandel.

Halvorsen: – I tillegg til strømstøtteordningen ble det også innført ekstra utbetalinger som kompensasjon for de høye strømprisene over bostøtteordningen. Disse utbetalingene er uavhengig av forbruket og varierer kun med antall husholdningsmedlemmer. For de som faller inn under bostøtteordningen, finner vi at de gjennomsnittlige utbetalingene over den ekstraordinære bostøtten har vært høyere enn utbetalingene over strømstøtteordningen.

– Men gitt at de som trenger den minst får mest, treffer ikke egentlig strømstøtteordningen litt skjevt? Hvis vi ideelt sett ønsket en støtteordning som skal dempe litt av sjokket på husholdningene fra de høye prisene, spesielt de fattigste, omfordele og samtidig bidra til å stimulere til å spare strøm?

Dalen: – Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i premisset: Hensikten har vært å dempe effekten på husholdningsøkonomien av de høye kraftprisene, ja. Og det gjør den jo. Om man også ønsker at strømstøtten skal gi mest til de som har lavest inntekt eller til dem som har høyest utgifter til kraft, er et annet spørsmål. Fordi strømstøtten slik den er utformet nå følger forbruket, gir den mest til de som har fått den høyeste utgiftsøkningen. Om strømstøtten skal gå til de som har lavest inntekt eller til de som fikk høyest utgiftsøkning, er i så fall et politisk valg man må ta i utformingen av støtteordningen.

– Subsidiering av strømforbruk kan aldri være omfordelende

– Jeg skjønner at det jeg spør om ikke var tanken med strømstøtteordningen slik den ble innrettet. Men går det an å finne en ordning som kan lette trykket litt for alle, samtidig som den gir mest til de med lav inntekt, og i tillegg gi insentiv til strømsparing?

Halvorsen: – Når man kobler støtten til forbruk, vil de som har høyest inntekt få mest utbetalt strømstøtte i gjennomsnitt. En slik ordning gir ikke mest til husholdningene med lavest inntekt siden forbruket øker med inntekten i gjennomsnitt.

Men det går an å formulere en ordning som har en gunstigere fordelingsprofil. Samtidig må vi være forsiktige med å sette likhetstegn mellom høyt forbruk og luksusforbruk. Mye høyt forbruk skyldes høyt behov for basisforbruk. Det finnes selvsagt luksusforbruk på toppen også. Men økt inntekt henger også sammen med flere familiemedlemmer, og da øker også behovet.

Det vil uansett være en utfordring å få til alle de tre tingene du ber om i én ordning. Omfordeling av inntekt og sparing er vanskelig å få til ved hjelp av en strømstøtteordning. En subsidiering av strømforbruket vil svekke prissignalet fra kraftmarkedet og aldri være omfordelende i streng forstand ved at den gir mest i kroner og øre til de laveste inntektsgruppene. Innrettingen av slike ordninger er komplisert fordi utformingen av ordningen påvirker hvordan folk opptrer. Hvordan man ønsker å vektlegge de ulike hensynene i utformingen vil derfor være et politisk valg.