Vi snakker med

Endre Tvinnereim er professor i politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen, og en av forskerne bak Norsk medborgerpanels notat «Hva mener folk i Norge om kjernekraft?».

En fersk spørreundersøkelse fra Norsk medborgerpanel viser at 57 prosent av befolkningen er for kjernekraft (sterkt for, for, eller noe for), mens 28 prosent er mot. Menn er mye mer positive enn kvinner, mens alder har lite å si. Siden diskusjonen om kjernekraftverk er nokså ny i Norge, regner Tvinnereim med at vi kommer til å se svingninger i opinionen fremover.

<2°C: – Har dere gjort samme måling før, slik at dere vet om støtten til kjernekraft går opp eller ned?

Endre Tvinnereim: – Vi har ikke målt akkurat dette før i Norsk medborgerpanel, men i en undersøkelse vi gjorde i fire land i 2016, var under en fjerdedel positive til kjernekraft i Norge. Selv om undersøkelsen i 2016 hadde en annen spørsmålsformulering, tyder det på at støtten til kjernekraft er på vei opp. I medborgerpanelet kommer vi til å følge de samme individene i et representativt utvalg av befolkningen over tid, slik at vi kan se hvordan holdningene til kjernekraft utvikler seg fremover.

Nordmenn er teknologioptimister

– Hva tror du er forklaringen på at et flertall er positive til kjernekraft?

– Det handler nok ganske mye om at vi har hatt historisk høye strømpriser i Norge de siste årene. Mange opplever både sorg og sinne over at strømmen er mye dyrere enn de er vant med. I tillegg øker etterspørsel etter strøm, og da er det naturlig at mange blir positive til å ta i bruk nye muligheter for å øke produksjonen. I tillegg tror jeg det spiller inn at kjernekraft krever lite areal, har lave CO₂-utslipp og gir stabil strømproduksjon.

– Ellers viser tidligere undersøkelser at nordmenn har markant større tro enn andre på at teknologiske nyvinninger skal løse klimaproblemene. Vi er teknologioptimister, og det kan være en faktor som bidrar til at mange nå er positive til kjernekraft.

Forventer svingninger i opinionen

– Du regner likevel med at holdningene til kjernekraft vil svinge over tid?

– Det er naturlig å anta det. Når det kommer konkrete diskusjoner om hvor kjernekraftverkene skal plasseres og hvor og hvordan atomavfallet skal lagres, kan vi nok vente motstemmer lokalt, i alle fall. Lagring av radioaktivt avfall er et veldig betent tema for eksempel i USA, og det er ingen grunn til å tro at det kommer til å bli annerledes her.

– Kommer vi til å få en mer polarisert debatt, slik vi har sett med vindkraft?

– Det kan nok hende. Da vi begynte å måle holdningene til vindkraft på land i 2014, var folk veldig positive. Det kan ha hatt sammenheng med at de ikke visste så mye om vindkraft og egentlig ikke hadde så sterke meninger om det. Siden har støtten gått jevnt nedover etter hvert som utbygging av vindkraft har blitt en realitet. I dag er nesten halvparten av oss negative til vindkraft på land, og 21 prosent er sterkt mot. Til sammenligning er bare 11 prosent sterkt mot kjernekraft.

Dette med svingninger over tid er forresten svært interessant. I dag er de aller fleste for vannkraft, men det hadde vært spennende å ta en tidsreise noen tiår tilbake. Det har vært kontroverser rundt vannkraft i Norge, blant annet med Mardøla- og Alta-aksjonene, men det er lenge siden nå. Poenget mitt er at det er noe annet å ta stilling til konkrete utbygginger enn å forholde seg til en form for strømproduksjon som et mer generelt fenomen.

Kvinner er mer skeptiske til kjernekraft

– Tidsreise hadde vært gøy, men vi får holde oss i nåtiden. Dere fant en stor kjønnsforskjell i holdningen til kjernekraft?

– Menn var betydelig mer positive enn kvinner. Av menn var 32 prosent sterkt for kjernekraft, av kvinner bare 8 prosent. Motsatt var hele 18 prosent av kvinner sterkt mot kjernekraft, mens det samme gjaldt for bare 6 prosent av menn.

– Hva tror du forskjellen skyldes?

– Jeg tror det henger sammen med det som i psykologien er kjent som «white male-effekten». Det er et kjent fenomen at menn er mer villige enn kvinner til å ta risiko. Så kan man selvfølgelig innvende at det er en risiko forbundet med all industriell aktivitet og energiutvinning, men kjernekraft er et relativt nytt tema i Norge. Da tenker jeg at det er naturlig å se menns holdninger som en slags risikoaksept. Vi ser noe av det samme i målinger av bekymringer for klimaendringer, der kvinner er mye mer bekymret enn menn.

Alder og bosted har liten betydning

– Fant dere forskjeller mellom gamle og unge?

– Ikke markante forskjeller. De som er født på 1980-tallet er noe mer positive til kjernekraft enn den eldre garde. Det er kanskje naturlig å tro at de som er gamle nok til å huske Tsjernobyl, er noe mer negative enn resten. Men jeg understreker at det er snakk om små forskjeller her.

– Dere sammenlignet også fylkene?

– Der var det bare ubetydelige forskjeller. Man kunne kanskje ventet særlig høy aksept for kjernekraft i Østfold, som hadde en reaktor i drift i Halden i mange tiår, men vi ser egentlig ingen tydelige regionale forskjeller.

• Les også: EU splittet om å likestille støtte til kjernekraft med fornybar energi

Er «atomkraft» verre enn «kjernekraft»?

– I spørreundersøkelsen testet dere to ulike formuleringer. Halvparten ble spurt om holdningen til «kjernekraft» og den andre halvparten om «atomkraft». Hvorfor?

– Hvilke holdninger vi har til et fenomen, avhenger av hvilke assosiasjoner fenomenet gir oss. Vi fant faktisk en forskjell avhengig av om folk ble spurt om kjernekraft eller atomkraft. Forskjellen var ikke stor, men den var signifikant. Mens 57 prosent var positive til kjernekraft, sank andelen til 52 prosent for atomkraft.

– Hva tror du er årsaken?

– Jeg tenker at for noen kan ordet atomkraft gi negative assosiasjoner til atomvåpen og atomavfall, så for oss som lager spørreundersøkelser er det viktig å huske at ordlyden spiller en rolle. Hadde vi spurt om holdningen til «kraftproduksjon basert på radioaktive isotoper», er det ikke sikkert folk hadde vært særlig positive, selv om det strengt tatt er det samme som kjernekraft. Men nå som vi har etablert kontrasten, kommer vi nok til å bruke ordet «kjernekraft» i fremtidige spørsmål om temaet.