Ekspertintervjuet: Negative utslipp – hvordan henter vi CO2 fra atmosfæren? - Energi og Klima

Ekspertintervjuet: Negative utslipp – hvordan henter vi CO2 fra atmosfæren?

Teknologier som fanger og lagrer CO2 er nødvendig for å nå klimamålene som ligger i Paris-avtalen.

Planting av skog er en av de kanskje enkleste og i dag mest utbredte negative utslippsteknologier. Men det er ikke nødvendigvis et bombesikkert klimatiltak, forklarer Helene Muri. Foto: Landbruks- og matdepartementet cba

– Alle FNs fire scenarioer som samsvarer med 1,5-gradersmålet innebærer at vi sannsynligvis må fange CO2 fra atmosfæren i stor skala – såkalte negative utslippsteknologier, sier Helene Muri.

– I dag slipper vi ut drøyt 36 gigatonn CO2 globalt i året. Selv om vi når nullutslipp i 2050 må vi likevel fjerne 5–15 gigatonn CO2 hvert år netto, fordi vi har sluppet ut for mye CO2 i mange år. Da har vi negative utslipp; altså vi fjerner mer CO2 enn vi slipper ut i luften. «Negative emissions technology» forkortes til NET. De fleste NET-løsningene har store begrensninger, derfor må vi ta i bruk mange av dem. Her gjenstår mye forskning.

Slik forklarer Helene Muri de syv NET-løsningene i spesialrapporten fra FNs klimapanel:

1. Skogplanting

– Fotosyntesen gjør at trær fanger CO2 fra luften. Men i dag er avskoging av tropisk skog større enn plantingen av ny skog. Mer skog vurderes som et nødvendig klimatiltak. Men utstrakt skogplanting kan gå utover det biologiske mangfoldet og fortrenge matproduksjon. Lokale forhold vil ofte avgjøre hva som har best effekt. Når vi snakker om skogplanting støter vi nemlig på det som kalles albedoeffekten. Forenklet kan vi si at effekten oppstår når sola treffer lys og bar mark. Da reflekteres sollys og varme tilbake til atmosfæren og oppvarmingen dempes. Det er en fordel når vi skal begrense oppvarmingen. Men mange trær er nokså mørke og dermed absorberer de mer varme enn barmark uten trær, og det øker oppvarmingen. Albedoeffekten er størst i områder med snø.

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

2. Biokull – å brenne rester av biomasse

– Dette går ut på å varme opp eller brenne tre og rester fra andre vekster – uten å tilføre oksygen. Deretter graves biokullet ned i jorden. Da fjernes CO2 fra luften midlertidig, på samme tid som jorda tilføres næring. I gamle dager forbedret bøndene avlingene ved hjelp av biokull. Vi vet dessverre lite om hvor lenge vi klarer å beholde CO2 i jorden. Det er en ulempe at selve prosessen – som vi kaller pyrolyse – er svært energikrevende.

Ekspertintervjuet

Navn: Helene Muri
Stilling: Forsker, Program for Industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.
Aktuell: Muri har bidratt med forskning i forbindelse med FNs klimapanels spesialrapport om 1,5-gradersmålet.

3. Bioenergi med karbonfangst

– Dette klimatiltaket kalles BECCS, eller Bio-CCS – og er en forkortelse for «Bioenergy with carbon capture and storage». Prosessen er slik: Gjennom fotosyntesen binder treet CO2 fra luften. Deretter hugger man treet og brenner det i et lukket system der CO2 fanges for så å lagres i et deponi, for eksempel under havbunnen i Nordsjøen. Forbrenningen gir oss nyttig energi. Denne NET-løsningen krever mye skog som råvare, og vi er usikre på hvor stor klimaeffekten blir hvis skog hugges og erstattes med dyrking av bioenergiavlinger. Ved Klemetsrud-anlegget i Oslo vil karbonfangstanlegget som planlegges delvis være et BECCS-anlegg fordi mye av avfallet som brennes har biologisk opphav.

4. Spre knust kalkstein på land

– Her er ideen å male opp kalkstein i stor skala. Når kalk brytes ned binder den til seg CO2 fra regndråper som har fanget CO2 på sin vei ned til jordoverflaten. Dette skjer hele tiden naturlig, men om vi mennesker hjelper til kan vi knuse og spre mye mer kalk. Skal dette virke som et klimatiltak må vi ha enorme mengder kalk. Det innebærer gruvedrift og frakt.

5. Spre knust kalkstein over havet

– Ved å knuse kalkstein og spre den over havet kan vannet fange mer karbon. CO2 lagres da i havet. Å tilføre havet mer kalk kan være positivt fordi havene i dag forsures på grunn av den globale oppvarmingen. Kalk demper forsuringen. Men vi vet ikke nok om bivirkningene av et slikt tiltak hvis det rulles ut i stor skala. I dag eksperimenteres det i tanker, blant annet i Raunefjorden utenfor Bergen. Skal dette bli en effektiv klimaløsning er vi avhengige av mye transport, inngrep i naturen og også energikrevende gruvedrift.

6. Gjødsle jern over havet

– Det har blitt forsket mye på muligheten for å fange CO2 i havet ved å «gjødsle» sjøen med jern. Ideen er at jern gir næring til alger og at kraftige algeoppblomstringer kan ta opp CO2 gjennom fotosyntesen. Alger blir næring til dyreplankton og fisk, noe som kan gi mer fisk til menneskemat. Dessverre har enkelte av prøveprosjektene gitt giftige algeoppblomstringer. Det kan være risikabelt å gripe inn i økosystemene på denne måten.

7. Fange CO2 direkte fra luften

– Denne løsningen handler om å sette opp store anlegg eller tårn med vifter. Luften suges inn og pumpes gjennom såkalte scrubberanlegg med kjemikalier, her fanges CO2 opp. Teknologien innebærer at vi legger store mengder rørsystemer under jorda der CO2 kan lagres forsvarlig. Ulempen er at anleggene krever mye energi og store naturinngrep. Men får vi til dette i stor skala verden over, har vi løst deler av problemet. Det forskes på dette i Sveits og Canada.

Bli abonnent!

<2°C eies av

I samarbeid med