Torsdag morgen gikk NVE ut med en melding om tørken i Sør-Norge: «Usedvanlig lite nedbør det siste halvåret, og varmt vær denne våren, har ført til tørke i store deler av Sør-Norge. Svært lav grunnvannstand og lav vannstand i innsjøer og elver kan skape utfordringer utover våren», heter det i meldingen.

Ekspertintervjuet

Hege Hisdal er direktør for Hydrologisk avdeling i NVE.

Det er kombinasjonen av lite snø i lavlandet østafjells og en lang og tørr vår som har gitt svært lav grunnvannstand og lav vannstand i innsjøer og vassdrag på Østlandet og Sørlandet. Ifølge Meteorologisk institutt falt det fra 50 til 95 prosent mindre nedbør enn normalt i disse områdene i mars. April ser også ut til å bli tørrere enn normalen for Østlandet og Sørlandet.

Men det rammer ikke bare der: Grunnvannstanden er meget lav og synkende i store deler av Sør-Norge. Langs hele kysten fra Fredrikstad til Florø, og i daler under 700 moh. Spesielt østafjells er det lite snø selv i høyden, som vil gi lite tilsig av smeltevann utover våren.

Været avgjør

Hvor alvorlig situasjonen blir fremover, avhenger rett og slett av været, forklarer Hege Hisdal, som er direktør for Hydrologisk avdeling i NVE.

Hege Hisdal: – Vi har værprognoser som går ti dager frem i tid, og ifølge dem skal det bli relativt kjølig og marginalt med nedbør. Det betyr at vi venter ingen bedring på de nærmeste ti dagene.

<2°C: – Hva skal til for å snu det?

– Vi trenger noen rotbløytedager, rett og slett. Allerede nå er vannunderskuddet såpass stort at det må ganske mye nedbør til for å fylle opp grunnvannsmagasinene. Det krever over gjennomsnittet med nedbør for å komme på plussiden når det gjelder tilgangen til vann på Østlandet og Sørlandet.

– Er det sannsynlig?

– Det kan skje. Vi vet jo at været i Norge endrer seg kjapt. Men det verste som kan skje, er at vi får knallvær. Med sol, høy fordampning og lite nedbør. Da vil denne situasjonen forverres ytterligere.

Fare for både styrtregn og tørke i fremtiden

– Vi hører jo at Norge i fremtiden skal bli varmere, våtere og villere, men så sies det også at vi må være forberedt på mer tørke. Hvordan henger det sammen?

– Kort fortalt: Økt temperatur gjør at mer nedbør vil komme som regn i stedet for snø. Det betyr at det vil være mindre snø i terrenget når våren kommer. Når temperaturen øker, vil også fordampningen øke. Dermed øker sannsynligheten for underskudd i markvann og grunnvann og vi får mindre vannføring i elvene.

– Men det skal jo bli våtere også?

– Vi venter at nedbøren skal øke i gjennomsnitt årlig. Men klimaframskrivningene gir liten økning om sommeren i Sør-Norge. Det vi i stedet venter da, er økt frekvens av disse intense regnskyllene. Det kan bety både mer intense flommer om sommeren, og samtidig mer alvorlige sommertørker.

Det er litt dette vi ser i år: Lite snø i lavlandet, en lang vår med lite nedbør, lite påfyll fra snøsmelting, lite tilsig, lite vann i elver, grunnvann og markvann. Det er ekstremt tørt langs kysten og i lavlandet i Sør-Norge.

– Vannforvaltningen tar ikke høyde for dette

– Er vi som samfunn rigget for dette?

– Ikke egentlig, fordi vi har rigget oss for det som regnes for normalt. Dermed har vi ikke vannforvaltning som tar høyde for det som er unormalt. Det vi kan se mer av fremover, er for eksempel økt behov for jordbruksvanning. Mye av vannbehovet i jordbruket dekkes i dag av regn. Vi må derfor begynne å tenke på alternativ vanntilgang i perioder som dette. Det gjør for eksempel Oslo kommune nå, de vil om noen år ha en reservevannkilde. Men her er det opp til de som har ansvar for vannforsyningen å ta grep. Vi i NVE kan bare advare når vi ser at det blir tørt.

– Hva slags alternativer finnes, da, for de som må begynne å tenke på alternativ vannforsyning nå?

– Kanskje først og fremst å se på de vannkildene og vannreservoarene vi har, og ha planer for hvordan de kan utnyttes bedre i situasjoner med tørke. Det som er det vanligste i Norge, er at vi bruker vannmagasiner enten til vannkraft, eller til drikkevann eller jordbruksvanning. Jeg sier ikke at det ikke skjer at vi bruker samme magasin til flere formål, men jeg tror det kan være en mulig løsning å gjøre dette oftere. Det er for eksempel vanlig i andre land lenger sør i Europa som opplever vannmangel oftere enn vi gjør i Norge.