For flere tusen år siden var temperaturen bare litt høyere enn i dag. Da var Grønlandsisen 1/3 mindre enn den er i dag. Forskjellen er at den gangen varte varmeperiode over flere tusen år, og temperaturen steg langsommere enn den gjør i dag, forklarer professor Kerim Nisancioglu ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Ekspertintervjuet

Kerim Nisanciouglu er professor ved Universitetet i Bergen og også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

<2°C: – Hva er det som skjer med Grønlandisen som gjør at mange bekymrer seg for at vi snart når et vippepunkt?

– Det vi vet, er at Grønlandsisen har vært mye mindre før. Hvis man ser på de historiske eksemplene, og da må man gå ganske langt tilbake, flere tusen år – så vet vi at kanskje en tredel av isen var borte, og temperaturen var bare litt høyere enn i dag.

Vi er med andre ord nærme det allerede i dag. Og vi vet at den gangen vedvarte varmeperioden over flere tusen år. Gitt den varmen vi har i dag, gitt prognosene for hvor varmt det blir neste hundre år, gitt at vi ikke klarer å snu oppvarmingen, da tenker vi at Grønlandsisen vil forsvinne. Det er mange enige i.

Tror isen kan stabiliseres med 1,5°C oppvarming

– Men det er gitt at det forblir varmt. Hva om vi klarer å snu? Er nedsmeltingen virkelig irreversibel?

– Det spørsmålet er vanskeligere. Et vippepunkt betyr jo at vi ikke kan nå tilbake til dagens situasjon i fremtiden. Selv om vi klarer å stabilisere eller til og med kjøle ned planeten.

Personlig tror jeg at vi vil klare å stabilisere Grønlandisen på et gitt nivå. Vi vil miste en del av isen langs kysten og på toppen, og den vil bli mindre. Men det kan godt tenkes at vi kan stabilisere den når det har skjedd.

Men det er forutsatt at vi klarer å holde halvannengradersmålet. Vippepunktterskelen ligger et sted rundt der. Klarer vi å begrense oss til halvannen graders oppvarming, ser det lyst ut. Men på sikt – med for eksempel bare to graders oppvarming over flere hundre år – da er Grønlandsisens fremtid veldig usikker. Da tror jeg det bare vil fortsette å smelte og smelte.

Dette intervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat: Vippepunkter i klimasystemet. Her finner du mer informasjon om ulike vippeelementer og vippepunkter, fortalt gjennom intervjuer med ledende forskere på området.

Les notatet her

Last ned notatet her (pdf)

Tror ikke vippepunktet er passert allerede

– Noen hevder imidlertid at vi allerede har passert vippepunktet?

– Det stemmer at noen forskere kommer frem til det, ja. Bakgrunnen er at isen trekker seg tilbake i fjordene, og vi ser samtidig mer smelting på overflaten. Jeg mener det er for tidlig å fastslå det, samtidig som jeg ikke kan avvise det helt heller.

– Hvorfor mener du det er for tidlig?

– Fordi topografien i fjordene på Grønland er sånn at isen etter hvert kommer opp på land. De siste 10-20 årene har vi sett mer varmt vann langs kysten, dette har akselerert smeltingen fra undersiden av isbreene på dramatisk vis. Men på et tidspunkt trekker brearmene seg så langt tilbake at bunnen kryper opp på land. Da kan det tenkes at vi finner et nytt likevektspunkt.

Det er også mindre is langs kysten, inne på kontinentet er iskappen tjukk – 2-3 km – og forholdsvis stabil. Det at overflaten på isen er såpass høyt over havnivå gjør at den lager sitt eget kalde klima. Det krever mye energi å smelte. Samtidig: Hvis du starter fra bunnen av, uten is på Grønland, vil du ikke klare å lage ny iskappe i dagens klima. Dvs at isen er en relikvie fra forrige istid som overlever pga sin størrelse og sin evne til å endre klimaet lokalt.

– Klarer ikke forhindre én meter økt havnivå

– Så vi snakker ikke om mange meters havstigning fra Grønlandsisen i vår levetid?

– Nei, men én meter kan vi få, fra Grønland alene. Jeg er spesielt urolig for isen på Nordøst-Grønland. Her er isen er i stor grad i kontakt med vann. Denne delen av isen smelter hurtig, og i løpet av 100 år kan vi få en nokså dramatisk havstigning bare derfra. Men hele innlandsisen – som altså ville tilsvare 7 meter havstigning – det kan vi forhindre.

– Men den ene meteren du snakker om da, klarer vi å forhindre den?

– Nei, det ser jeg ikke for meg. Du får et betydelig grunnlag til havstigningen fra områder som denne på Nordøst-Grønland hvor isen er i kontakt med varmt vann, uansett ila de nærmeste 100 år, og det vil vedvare.

– Hva slags konsekvenser får det?

– Den ene meteren er faktisk veldig dramatisk for mange mennesker verden rundt, fordi vi snakker om en meters havstigning i gjennomsnitt globalt. I praksis risikerer vi at havstigningen blir større jo lenger vekk vi kommer fra Grønlandsisen.

– Hvorfor?

– Fordi havet overflaten rundt Grønland vil synke når isen smelter. Iskappen er en stor masse med sin egen gravitasjon som tiltrekker havvann, så snart massen med is på Grønland minker vil havet i nærheten synke. Denne effekten vil vi merke helt til Svalbard. Men alt det vannet må da gå et sted, og tyngdekraften fordeler det slik at det da blir mer havstigning nærmere ekvator. Der kan det bli halvannen meter og vel så det. Og det er dårlige nyheter ikke bare for folk i kystnære strøk generelt, men spesielt for lavtliggende øyer rundt ekvator. De som bor der har nok ikke annet valg enn å forberede seg på det som kommer, og i verste fall flytte.