"Dødelig trio" truer havet - Energi og Klima

«Dødelig trio» truer havet

Kombinasjonen av varmere vann, synkende oksygennivåer og forsuring utgjør en stor trussel mot livet i havet, viser ny forskning.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Hvert år høstes 80 million tonn fisk fra verdens hav, en svært viktig matkilde i mange regioner. I fattige land er mange mennesker avhengig av fisk som proteinkilde. Over hele verden øker befolkning langs kysten, noe som gjør at etterspørselen etter marine matsorter kan øke med mer enn 50 prosent frem mot 2050. Vil man kunne dekke inn denne etterspørselen i en varmere verden?

En alarmklokke

Om man ser kun på havtemperaturen isolert, viser studier at produktiviteten i enkelte havområder vil øke, mens den vil svekkes andre steder. Men forskerne er i økende grad bekymret for kombinasjonen av stressfaktorer. Særlig bekymringsfullt er samspillet av det enkelte forskere har begynt å kalle «den dødelige trioen»: Varmere havtemperaturer, reduserte oksygennivåer og havforsuring. Dette kommer i tillegg til at mange fiskebestander allerede er overbeskattet.

– Hvis FN-rapporten om klimaendringer er en vekkerklokke, er tilstanden i marine økosystemer en øredøvende alarm, sa den sør-afrikanske politikeren Trevor Manuel da rapporten State of the Ocean ble lansert i høst. Publikasjonen er laget av en gruppe forskere, blant annet fra Universitetet i Oxford. Forfatterne hevder at dagens pH-verdi kan sammenliknes med den varmeste perioden i tidsepoken PaleoceneEocene, for 55 millioner år siden. Dette var en tid da mange marine arter ble utryddet. Forskjellen, ifølge forskergruppen, er at dagens endringer skjer enda fortere.

TreTruslerMot

– Rammer ulikt

Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet er en av hovedforfatterne i den neste FN-rapporten om virkninger av klimaendringene, som lanseres til våren. Sammen med internasjonale kollegaer har han gått gjennom det meste av forskningslitteratur på området. Sundby er enig i at kombinasjonen av ulike stressfaktorer kan få stor betydning mange steder, men påpeker samtidig at de kan få svært ulike konsekvenser avhengig av hvilket havområde det er snakk om.

– I noen områder vil de ulike stressfaktorene forsterke hverandre, og produktiviteten i havet vil reduseres, slik Manuel hevder.

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

Andre områder vil ikke rammes like hardt, sier Sundby. Selv om det har vært oksygensvikt i enkelte fjordområder på Sørlandet, er eksempelvis de store havområdene utenfor norskekysten blant de mest oksygenrike i verden. Men varmere vann gir også andre utfordringer, for eksempel nye arter som kommer inn i nye områder og endrer balansen i etablerte økosystemer.

Makrellen er kommet – til Svalbard

Forsker Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt var blant dem som for fem år siden forutså at makrellen ville komme til Svalbard. I år, kjappere enn noen hadde ventet, slo spådommen til, og store mengder av en fisk vi vanligvis finner på lavere breddegrader ble fisket i Isfjorden utenfor Longyearbyen.

– Tidligere var dette et område hvor man kun fant polartorsk, som har en særlig evne til å tåle lave havtemperaturer. Med varmere vann, kommer nye arter. Først så vi lodde, deretter sild, og i år kom makrellen. Den har i stor grad overlappende diett med både polartorsk og torsk, noe som i praksis gjør den til konkurrent i næringskjeden.

– Er det grunn til bekymring?

– Når det gjelder polartorsken er det stor grunn til bekymring. Nye og konkurrerende arter forringer leveområdet. På Svalbard er polartorsken en nøkkelart i det marine økosystemet. Endringene kan få ringvirkninger for både fiskespisende sjøfugl og marine pattedyr, sier Hop.

Klimaendringene har i andre arktiske områder vist seg å få store konsekvenser. I Hudson Bay har loddebestanden økt, mens polartorsken reduseres. For sjøfugl har det betydning fordi lodden svinger voldsomt i antall med perioder på ca. 5 år. Den representerer en langt mer ustabil matkilde.

– Endringene henger sammen med generell oppvarming av vannmasser, men også med at isen kommer senere på høsten og forsvinner tidligere om våren. Isen er nødvendig for produksjonen av is-alger, som er viktig for arktisk dyreplankton og isfauna når økosystemet våkner til liv om våren, sier Haakon Hop. Dermed får klimaendringene konsekvenser i hele næringskjeden, fra encellede organismer til isbjørn.

Flere faktorer spiller sammen

Mange prosesser virker altså sammen, noe som gjør det krevende for forskerne å forutsi alle endringene som kan komme som følge av klimaendringene. Vil for eksempel gyteområdene i norske farvann flytte seg nordover og østover, inn i russisk fiskerisone? Det kan få stor betydning for en viktig norsk næring. I lengre perspektiv kan havforsuring representere den største trusselen. Forsuring rammer særlig arter som bruker kalsiumkarbonat til å bygge skall. Ulike skjellarter, krabber, koraller og enkelte planktonarter, som vingesnegl, er særlig utsatt. Slike arter finnes på alle nivåer i næringskjeden. Nå undersøker norske forskere hvordan forsuring slår inn på andre arter. Hvis for eksempel planktonarter som raudåte og den større ishavsåta påvirkes av forsuringen, vil det kunne få stor betydning også i våre områder, fordi dette er viktig næring for fiskeyngel.

– De nordlige havområdene, og spesielt de arktiske områdene, er trolig de som vil oppleve konsekvensene av forsuring først og sterkest, siden kaldt vann tar opp mer CO2 enn varmt vann. Vi vet en god del om konsekvensene for skallorganismer, men med mindre om andre arter. I Norge, har vi forsket på havforsuring i knappe ti år, og vi trenger fortsatt tung forskningsinnsats for å kunne si noe sikkert om konsekvensene, sier Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet.

Bli abonnent!

<2°C eies av

I samarbeid med