2°C: – Hvordan merker vi oppvarmingen?

Benestad: – Det er viktig å huske på at denne ene graden, globalt sett, er en gjennom­snittsverdi. Det betyr at oppvarmingen går raskere noen steder enn andre. I Arktis går den spesielt raskt. På Svalbard ser vi at oppvarmingen påvirker permafrosten. I Longyearbyen har man for eksempel pleid å bygge på permafrosten. Nå skaper det problemer, fordi permafrosten tiner, og fundamentene synker i jorden. Tilsvarende ser man også i for eksempel Alaska.

Ekspertintervju

Rasmus Benestad − seniorforsker, avdeling for modell- og klimaanalyse, Meteorologisk institutt. Benestad er utdannet fysiker og en erfaren klimaforsker som blant annet har jobbet med klimaanalyse og sesongvarsler. Han har også bidratt til flere av FNs klimapanels rapporter.

Men vi ser det også på snøstatistikken her på fastlandet. Rundt Oslo er det færre dager med snø enn det har vært tidligere. Eller vi ser det andre steder i Norge på avsmeltingen av isbreer. Brearmene skrumper inn. Men det kanskje mest påfallende er noe jeg har jobbet med siden jeg begynte her på Meteorologisk institutt. Det er alle værrekordene. Hvis du teller dem, avslører det en klar tendens.

– Hvordan da?

– Gitt et stabilt klima, vil du kunne vente en nokså forutsigbar takt i antallet rekorder som settes. Men det vi ser, er at rekordene kommer hyppigere enn vi skulle forvente. Vi ser 34 prosent flere temperaturrekorder enn vi skulle vente med et stabilt klima. Og vi ser 27 prosent flere rekorder for nedbør, målt gjennom et døgn. Alt dette tyder på at klimaet er i endring.

– Hvis vi skal ta for oss konkrete konsekvenser – i 2018 gjorde skogbranner inntrykk. Er det en trend som henger sammen med klimaendringene?

– Det som er sikkert, er at det er en sammenheng mellom varme, tørke og skogbranner. Risikoen øker propor­sjonalt. Skogbrannene kan selvfølgelig starte av årsaker som ikke henger sammen med klima, som uvettig bruk av ild. Tordenvær kan også utløse skogbrann. Når det er sagt: Selv om det har vært mye oppmerksomhet rundt skogbranner og klima det siste året, er det ikke lett å se noen klar tendens i statistikken. Det kan imidlertid være fordi vi ikke har nok data, at det har gått for kort tid.

Denne artikkelen finner du også i papirutgaven av 2°C-magasinet for 2019. Last ned PDF.

– Tropiske sykloner, da? Syklon­sesongen startet sent i 2018, men vi fikk da stormer som skapte store ødeleggelser, både i Amerika og Asia.

– FNs klimapanel har sagt at vi ikke vil få flere, men sterkere stormer. Jeg er ikke overbevist. Dels fordi den vurderingen bygger på klimamodeller som egentlig ikke er laget for å beskrive tropiske sykloner. Jeg har også forsket på dette, og funnet antydninger til at det er blitt flere. Det er sterk uenighet på fagfeltet her. Det er et vanskelig felt, fordi det er så store variasjoner. Men jeg tror kanskje klimapanelet har konkludert for tidlig.

– Ser vi mer ekstremvær her hjemme? Og har vi mer i vente?

– Nedbøren er blitt mer ekstrem, og det vil fortsette. Det viser både målinger og beregninger. Det blir også færre polare lavtrykk langs kysten av Nord-Norge fordi havisen trekker seg tilbake. Men når det gjelder stormer, altså lavtrykksystemer, ser vi fortsatt ingen klar trend. Vi ser kanskje flere, men det er for tidlig å si sikkert. At temperaturen øker, vil nok ikke oppleves som et stort problem her i Norge. Men det kommer hetebølger som nok vil være plagsomme og kunne medføre en del helseproblemer.