PODKAST: Vi i Norge har et overforbruk som forsterker klima- og naturkrisen. Men lederen i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, legger ikke skylden på deg og meg.

PODKAST: I Norge har vi pantet flasker siden slutten av 1800-tallet, og ingen i verden er mer lojale pantere enn oss. Hvorfor er det slik? Og kan vi lære noe av pante-kulturen når større klima-, natur- og ressursproblemer skal løses?

Nordmenn kjøper og kaster mest elektronikk i hele verden. Både vi forbrukere, bransjen og politikere må bidra til å snu dette – og reparasjon og vedlikehold er viktige stikkord.

Les mer om: Mikroalger som skal erstatte soya, ny metode for resirkulering av verdifulle metaller, hydrofoil-båter til hvermannsen og nye planer for utslippsfri fiskeflåte.

Det er mye snakk om sirkulærøkonomi, men hvor blir den av? Blir dette tema i valgkampen?

Les også om: Norges første elektriske tippebil, IKEAs bruktsatsing, nytt liv for brukte bilbatteri og mobile hurtiglader for tunge kjøretøy.

Klimakrisens budskap: Vi må bruke mindre ressurser og slippe ut null CO₂. Å bygge et nytt regjeringskvartal til over 35 milliarder er både feil pengebruk og feil signal.

Flere aktører lager nå databaser for gjenbruk av byggematerialer. Er det virkelig mulig å bygge nytt av gammelt?

Når førsteamanuensene Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen tar opp forholdet mellom avfallsforbrenning og fjernvarme, bommer de på mål.

Norge har et av de høyeste forbrukene i verden. Vårt samfunn er kun 2,4 prosent sirkulært. Enorme ressursuttak, høye utslipp og avfall kan reduseres kraftig gjennom tilrettelegging og omstilling til sirkulærøkonomi.

Sirkulærøkonomi lover oss like mye eller mer produksjon enn vi får i dag, men med langt lavere ressursforbruk. Er det mulig? Vi spør Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen fra NHH.

Klimaendringene skyldes en massiv økning i CO₂-utslippene, men CO₂ kan faktisk bli en klimaressurs i nullutslippssamfunnet.

EU vil ha bærekraftig ressursbruk i alle ledd og en «right to repair». Den nye omstillingsplanen vil få stor betydning for norsk næringsliv, og det haster å få opp farten her hjemme.

Det skal lønne seg å drive ressursøkonomisk, og de som driver sirkulært blir morgendagens vinnere. Utvikling av standarder gjør kunnskap tilgjengelig og letter overgangen til en sirkulær økonomi.

– I Norge har vi gode systemer for innsamling av avfall. Vi kan helt sikkert bruke mindre plast, og det foregår mye interessant forskning og utvikling for å finne gode emballasjeløsninger, sier Svein Erik S. Rødvik, leder for Innsamling og Gjenvinning i Grønt Punkt.

– Det globale forbruket av plast vil øke i årene som kommer. Men enkelte bruksområder er under press. Det er bra fordi plast er et altfor viktig materiale til å misbrukes, sier Thor Kamfjord, direktør for forretningsutvikling i forsknings‐ og teknologisenteret Norner.

– Klimagassutslippene fra plastens verdikjede er like høye som utslippene fra all verdens luftfart. Med treffsikre politiske virkemidler er det fullt mulig å kutte utslippene fra plast betraktelig, sier teknologiansvarlig i ZERO, sivilingeniør Marius Gjerset.

Det er skuffende og underlig at regjeringens melding om avfall og sirkulær økonomi ikke legger mer vekt på å måle effekt og resultat.

FNs bærekraftmål beskriver store samfunnsutfordringer som påvirker klimapolitikk, forskning og næringsliv i alle verdens land. Hvis vi skal nå målene innen 2030, må forskningen skape mer enn ny og bedre teknologi. Vi må også gjøre folk og næringsliv i stand til å ta de riktige valgene.