Innen 2025 får vi kraftige, brå og dårlig planlagte klimavedtak, mener investorkoalisjonen PRI. Da vil politikerne måtte innse at de har drøyd for lenge med påkrevd energiomstilling og nødvendig klimapolitikk. Mye må tas igjen, fort, for å begrense klimakatastrofen.
Klimaendringer og klimapolitikk kan begge deler føre til store økonomiske tap, særlig for den som ikke følger med i timen. Kan de som forvalter pensjonspengene dine nok om klima og klimarisiko?
Det beste vern mot klimarisiko er å bidra til verdiskaping i tråd med målene i Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, mener Geir Bergskaug og Rolf Søraker i Sparebanken Sør.
Klimakrisen eskalerer, men politikk som kutter utslipp uteblir. Er det fare for brå korreksjoner – og til og med krakk – i klimaendringenes og energiomstillingens tid?
– I Norge har vi som mål å holde fast på ordningen med at eiendommer lar seg forsikre. Vi prøver å unngå det vi kaller forsikringsnød, slik at alle kan få forsikring også når klimaet endres, sier Ivar Martinsen i If.
– I vår region snakker vi ikke så mye om klimarisiko, men heller om alle de mulighetene for næringsutvikling og verdiskaping som ligger i den store omstillingen, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i børsnoterte Sparebanken Vest.
Hvordan vil klimapolitikken og klimaendringene påvirke den norske økonomien, finansnæringen og små og store selskaper? Det er tema på åpent møte på Litteraturhuset i Bergen fredag 5. april.
Betydningen av klimarisiko for selskapets fremtidsutsikter er noe mange jobber med. Svarene i Klimastiftelsens kartlegging tyder likevel på at arbeidet ikke er kommet særlig langt.
Klimarisiko må på dagsordenen i de største norske finans‐ og børsselskapene – det er beskjeden selskapene får fra sine omgivelser. Selskapene har også begynt å følge opp, med plassering av ansvar og drøftinger i ledelse og styre, men mange er ennå bare i startfasen.
God rapportering av egne klimagassutslipp er sentralt ved flere sider av arbeidet med klimarisiko. 36 av de 55 selskapene i Klimastiftelsens kartlegging lager årlig klimaregnskap, mens 45 selskaper har redusert egne utslipp siste år.
Åmund T. Lundes viktigste oppgave som toppsjef i Oslo Pensjonsforsikring er å øke verdiene. Derfor er klimarisiko fast tema både i ledelsen og på styremøtene. – Klimarisikoen er reell og den må håndteres her og nå, sier Lunde.
– Fra 1. januar 2020 må svovelinnholdet i drivstoffet vi bruker reduseres betraktelig. Det blir dyrt og krevende, sier Roger Strevens, sjef for bærekraft i Wallenius Wilhelmsen. Han tror klimaendringene vil tvinge industrien gjennom store endringer de neste tiårene, men at selskaper som griper mulighetene vil komme styrket ut av det.
På dette frokostmøtet i regi av Norsk klimastiftelse, Finans Norge, Finansforbundet og CICERO Senter for klimaforskning utdyper utvalgsleder Martin Skancke klimarisikoutvalgets vurderinger og anbefalinger. Se opptak av møtet som fant sted 18. desember.
– Når et selskap går løs på arbeidet med klimarisiko, må man se etter forretningsmuligheter. Da er det lettere å mobilisere all kompetanse i virksomheten. Samtidig er det viktig å passe på at det er god rollefordeling mellom styret og administrasjon, sier forretningsadvokat Liv Monica Stubholt.
Finansnæringen bør integrere klimarisiko og bærekraft i sine opplærings‐ og sertifiseringsprogram. Bærekraft må bli en obligatorisk del av økonomiutdannelsen.
Hvordan vil klimaendringer og skjerpet klimapolitikk påvirke fremtidsutsiktene til børsnoterte selskaper? Om ikke spørsmålet stilles internt, vil aksjonærer, investorer, banker, forsikringsselskaper og ratingbyråer snart kreve svar.
Med den nye rapporten «Klimarisiko – finans og børs» ønsker Klimastiftelsen å bidra til at finansinstitusjoner og børsnoterte selskaper skal lære av hverandres arbeid og erfaring med finansiell klimarisiko.
Tirsdag 4. desember la Norsk klimastiftelse frem rapporten «Klimarisiko – finans og børs» – inkludert resultatene av en kartlegging blant 55 finansinstitusjoner og børsnoterte selskaper. Se opptak av møtet her.
God risikostyring innebærer at den som skal tjene penger på utlån, investering eller forsikring må ha kunnskap om hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke egen portefølje og finansmarkedene.
– Skal de fossile selskapene lykkes med å opprettholde verdiskaping og sysselsetting, må virksomheten harmonere med klimamålene. Her må vi som eiere presse på og heie frem, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP.
