2
3

Støtt oss
2
Stillinger
3
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no
Publisert 7. mars 2019
Artikkelen er mer enn to år gammel
#Spirprisen

Vil høste strøm fra tide­vannet

Med tidevannsforskjeller på opptil ti meter er Storbritannia særlig egnet for tidevannskraftverk. Norske Tidetec posisjonerer seg for å kunne levere turbinløsning til de første kraftverkene.

Tidetec

OPTIMAL TOVEISPRODUKSJON: Her er turbinløsningen som norske Tidetec har utviklet. Trommelen rundt selve turbinen gjør det mulig å dreie turbinen 180 grader, slik at man kan produsere elektrisitet i to retninger. Foto: Tidetec

Publisert 7. mars 2019
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no

SPIR-prisen har som formål å synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling som kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak. Energi og Klima presenterer årets ti utvalgte kandidater til SPIR-prisen 2019.

Arne H. Kollandsrud, adm.direktør Foto: Tidetec

– Hva er Tidetec?

– Det er en norskutviklet turbinløsning som kan brukes til å produsere elektrisitet fra tidevannslaguner og –barrierer. Mens tradisjonelle tidevannsturbiner bare produserer elektrisitet optimalt når vannet passerer i en retning, gjør vår løsning det mulig å dreie turbinen 180 grader slik at man får til en optimal toveisproduksjon. Dette øker effektiviteten betraktelig.

– Vi kaller dette toveis vannkraft, og vi liker å si at vi kombinerer det beste fra norsk subsea- og vannkraftindustri.

– Hva er klimagevinsten?

– Klimakrisen kan kun løses om vi får hundre prosent fornybar strømproduksjon – og da må det satses på et mangfold av energikilder. Tidetecs bidrag er at vi med vår toveis turbinløsning bedrer «business-caset» for tidevannskraft. Vi tror Storbritannia er landet som kommer til å kick-starte satsingen på denne energikilden, slik de i sin tid gjorde med havvind. I dag finnes det bare tre større tidevannskraftverk i hele verden – ett i Frankrike, ett i Canada og ett i Sør-Korea.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvem er kundene deres?

– Kjøpere av teknologien vår er utbyggere og prosjektutviklere i land med tidevannsforskjeller på minst fem meter. Vårt fokus nå er Storbritannia.

Kandidat: Tidetec
Sted: Oslo
Eiere: Kollan AS (70%)
Oppstartsår: 2013
Web: www.tidetec.no

– Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

– Vi er på vei ut av det som på etablererspråket kalles «dødens dal» og er i ferd med å kommersialisere sammen med industrielle partnere. Teknologien vår er optimalisert, prototypetestet og dokumentert gjennom et treårig Eurostar-prosjekt som ble avsluttet i 2018. Vi har også etablert partnerskap med norske EPCI-aktører og ingeniørselskap – slik at vi er kvalifisert for eksportstøtte gjennom GIEK og Eksportkreditt. Neste steg er å levere teknologien til et fullskala anlegg..

– Nå retter vi oss mot konkrete utbyggingsprosjekter i Storbritannia. Mest konkret er en intensjonsavtale inngått med utbyggeren SimecAtlantis, men på grunn av Brexit er dette prosjektet satt på vent. Vi er også involvert i andre tidlig fase-prosjekter, blant annet i Mersey, Liverpool.

– Hva har vært de største utfordringene til nå?

– Det er en relativt høy politisk terskel for å sette i gang bygging av tidevannsanlegg, selv om kostnadsbildet ikke er dårligere enn for mange havvindprosjekter. Dermed tar det tid å realisere det første fullskala anlegget, noe vi er avhengig av for å kunne bevise reell effekt og lønnsomhet ved produktet vårt.

– Brexit har dessuten gjort beslutningstagerne usikre. Det har blant annet ført til at SimecAtlantis utsatt bestillingen av en mulighetsstudie som vi leverte tilbud på i desember i fjor.

Bluesky

Les også

Kvotemarked: EU og verden

Utviklingen i prisen på utslipp av CO₂.

4. januar 2026
Les mer

Bilsalget i desember lavere enn i desember 2022

I desember 2025 ble det registrert 36 535 nye personbiler i Norge. Det er 6000 færre enn i desember 2022.

2. januar 2026
Les mer

Så kom endelig vinteren

Høyere trykk enn normalt rundt Island og lavere trykk over Skandinavia og nedover på Kontinentet gir høyt innslag av nordavind og transport av kald luft fra nord.

30. desember 2025
Les mer

500 kvote-milliarder til klimatiltak i EU

Auksjonering av kvoter i EUs kvotemarked brakte i 2025 inn rundt 500 milliarder kroner til medlemslandene og EU-fond. Pengene brukes til klimatiltak.

30. desember 2025
Les mer
Tre personer snakker sammen ved en svakt opplyst skranke under et strømbrudd, med bare små stearinlys og en telefon som gir lys.

2026: Kraftsystemet må tåle mer enn enkeltfeil

Det er ikke mangel på kraft som dominerer risikobildet, men systemets evne til å styre, balansere og reparere under press, skriver teknolog og strategisk rådgiver Silvija Seres.

30. desember 2025
Les mer
Et kystområde viser omfattende ødeleggelser etter en brann, med brente trær, sammenraste bygninger og ødelagte kjøretøy. To politibiler står parkert på gaten.

Klimaendringer endrer forsikringsbransjen

I stedet for kun å betale ut erstatning etter at skaden er skjedd, jobber deler av forsikringsbransjen nå proaktivt slik at forsikringstakere kan beskytte seg mot klimarelaterte skader. Forsker Marc Ragin forklarer.

30. desember 2025
Les mer
To personer i formelle blå antrekk hilser på hverandre ved å holde hverandre i hånden foran ulike europeiske nasjonalflagg på en rød løper.

Europa og klimakampen kollapser ikke

2025 kan bli et vendepunkt i verdenshistorien, slik 1989 var det. Det er fort gjort å bli fartsblind og overdrevent selvkritisk, skriver EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin i en nyhetsanalyse.

29. desember 2025
Les mer
En mann i dress står på et podium med det norske riksvåpenet og taler på en pressekonferanse. Et kamera er synlig i forgrunnen.

EU-direktiver, Norgespris og klimamål: Mest lest i 2025

De omstridte EU-direktivene som førte til at Sp forlot regjeringen, debatt om Norgespris på strøm og nye klimamål fra Norge og EU var sakene som var mest lest på Energi og Klima i 2025.

29. desember 2025
Les mer

EU-USA: Bråbrems i handel med grønn teknologi

EUs eksport av klimateknologi til USA ble mer enn halvert fra januar til september. Men EU ser ut til å finne nye markeder for produktene.

23. desember 2025
Les mer

Blir du sint av å tenke på klimaendringene?

18 prosent av befolkningen blir sint eller svært sint av å tenke på klimaendringene. – Maktesløshet og tristhet er passive følelser. Sinne er den mest aktive følelsen vi har og klimasinne kan være motiverende, sier forsker Thea Gregersen.

23. desember 2025
Les mer