2
4

2
Stillinger
4
Klimakalender
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no
Publisert 7. mars 2019
Artikkelen er mer enn to år gammel
#Spirprisen

Vil høste strøm fra tidevannet

Med tidevannsforskjeller på opptil ti meter er Storbritannia særlig egnet for tidevannskraftverk. Norske Tidetec posisjonerer seg for å kunne levere turbinløsning til de første kraftverkene.
vil-hoste-strom-fra-tidevannet-featured.jpg

OPTIMAL TOVEISPRODUKSJON: Her er turbinløsningen som norske Tidetec har utviklet. Trommelen rundt selve turbinen gjør det mulig å dreie turbinen 180 grader, slik at man kan produsere elektrisitet i to retninger. Foto: Tidetec

Publisert 7. mars 2019
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no

SPIR-prisen har som formål å synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling som kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak. Energi og Klima presenterer årets ti utvalgte kandidater til SPIR-prisen 2019.

Arne H. Kollandsrud, adm.direktør Foto: Tidetec

– Hva er Tidetec?

– Det er en norskutviklet turbinløsning som kan brukes til å produsere elektrisitet fra tidevannslaguner og –barrierer. Mens tradisjonelle tidevannsturbiner bare produserer elektrisitet optimalt når vannet passerer i en retning, gjør vår løsning det mulig å dreie turbinen 180 grader slik at man får til en optimal toveisproduksjon. Dette øker effektiviteten betraktelig.

– Vi kaller dette toveis vannkraft, og vi liker å si at vi kombinerer det beste fra norsk subsea- og vannkraftindustri.

– Hva er klimagevinsten?

– Klimakrisen kan kun løses om vi får hundre prosent fornybar strømproduksjon – og da må det satses på et mangfold av energikilder. Tidetecs bidrag er at vi med vår toveis turbinløsning bedrer «business-caset» for tidevannskraft. Vi tror Storbritannia er landet som kommer til å kick-starte satsingen på denne energikilden, slik de i sin tid gjorde med havvind. I dag finnes det bare tre større tidevannskraftverk i hele verden – ett i Frankrike, ett i Canada og ett i Sør-Korea.

– Hvem er kundene deres?

– Kjøpere av teknologien vår er utbyggere og prosjektutviklere i land med tidevannsforskjeller på minst fem meter. Vårt fokus nå er Storbritannia.

Kandidat: Tidetec
Sted: Oslo
Eiere: Kollan AS (70%)
Oppstartsår: 2013
Web: www.tidetec.no

– Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

– Vi er på vei ut av det som på etablererspråket kalles «dødens dal» og er i ferd med å kommersialisere sammen med industrielle partnere. Teknologien vår er optimalisert, prototypetestet og dokumentert gjennom et treårig Eurostar-prosjekt som ble avsluttet i 2018. Vi har også etablert partnerskap med norske EPCI-aktører og ingeniørselskap – slik at vi er kvalifisert for eksportstøtte gjennom GIEK og Eksportkreditt. Neste steg er å levere teknologien til et fullskala anlegg..

– Nå retter vi oss mot konkrete utbyggingsprosjekter i Storbritannia. Mest konkret er en intensjonsavtale inngått med utbyggeren SimecAtlantis, men på grunn av Brexit er dette prosjektet satt på vent. Vi er også involvert i andre tidlig fase-prosjekter, blant annet i Mersey, Liverpool.

– Hva har vært de største utfordringene til nå?

– Det er en relativt høy politisk terskel for å sette i gang bygging av tidevannsanlegg, selv om kostnadsbildet ikke er dårligere enn for mange havvindprosjekter. Dermed tar det tid å realisere det første fullskala anlegget, noe vi er avhengig av for å kunne bevise reell effekt og lønnsomhet ved produktet vårt.

– Brexit har dessuten gjort beslutningstagerne usikre. Det har blant annet ført til at SimecAtlantis utsatt bestillingen av en mulighetsstudie som vi leverte tilbud på i desember i fjor.

Bluesky

Les også

Et hvitt, elektrisk fly med røde og blå aksenter flyr over et tåkete landskap av steinete øyer og vann.

Vil teknologi løse klimaproblemene? Folk er blitt mer i tvil

Under halvparten av nordmenn tror teknologiske nyvinninger vil løse klimaproblemene. Teknologioptimismen er dermed på det laveste nivået siden spørsmålet ble stilt første gang i 2014.
20. januar 2026
Les mer

Om oss

Om oss
Våre støttespillere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Støtt oss
Støtt oss