Menneskeskapte klimaendringer gjør verden varmere og ekstremvær vanligere.
For å stanse temperaturøkningen må vi slutte å slippe ut klimagasser.
For Norges del betyr det at vi må redusere klimagassutslippene våre fra nesten 50 millioner tonn i året – til null.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje – å bli et nullutslippssamfunn.

Episode 1: Norges vei til null: Hva skal til?

Over 80 prosent av Norges utslipp kommer fra tre sektorer: Fra transport, fra industri og fra produksjon av olje og gass.
Skal Norge redusere utslippene til null, må store deler av kuttene tas her.

– Det er ikke primært løsninger som mangler. Snarere handler det om å implementere løsninger, skalere de opp og sørge for at grønne løsninger blir lønnsomme, sier Hermansen.

Han er ikke skremt av omstillingen vi skal gjennom. Men det handler om å få folk med på omstillingen.

– I Norge har kostnadseffektivitet vært et viktig prinsipp som innebærer at vi har lagt skatter og avgifter på det vi vil ha mindre av. Det er effektivt, men det kan også skape motstand for eksempel ved at drivstoff blir dyrere. USA har lenge forsøkt å innføre liknende kostnadseffektive virkemidler, men det har ikke fått tilstrekkelig støtte. I stedet fikk USA sin Inflation Reduction Act – som egentlig er en gigantisk subsidiepakke for å få fart på den grønne omstillingen. Dette er en dyrere klimapolitikk for staten, men det skaper mindre motstand.
Så kostnadseffektivitet er viktig – men styringseffektivitet er også et viktig prinsipp. Vi må sørge for at vi har politikk og virkemidler som tar oss til målet, sier Hermansen.

Episode 2: Fra elferge-toppen til null utslipp fra all transport?

For åtte år siden var det én elektrisk ferge i Norge. Nå er det 87. En etter én er dieselferger erstattet med elektriske. Norge er både på elbiltoppen og elferge-toppen. Men vi er langt unna å løse klimaproblemet. En tredel av Norges klimagassutslipp kommer fra transport.  
Hvor går veien fra elbiler og batteriferger til nullutslipp i hele transportsektoren?

Episode 3: Hjørnesteinsbedriften i Svelgen

Nord for Florø og sør for Måløy ligger Svelgen og smelteverket til Elkem Bremanger.
Elkem Bremanger er en klassisk hjørnesteinsbedrift: En viktig arbeidsplass. En samfunnsbygger. Men med et CO₂-utslipp på over 200 000 tonn i året er Elkem Bremanger også kommunens største klimaproblem.

Kjernen i en vellykka klimaomstilling handler om å kutte utslipp, uten å kutte arbeidsplasser og verdiskaping. – Omstillingen til nullutslipp er ikke nødvendigvis kroken på døra. Men industrien må tilpasse seg en verden som skal til nullutslipp og stille seg spørsmålet: «hva betyr omstillingen for oss?», sier Hermansen.

Episode 4: Kua som aldri blir utslippsfri

Ytterst på en halvøy ved Hardangerfjorden har det vært gårdsdrift siden 1500-tallet.
Melkebonde Peder Nernæs er 14. generasjon bonde her. Han har solceller på fjøstaket og dieseltraktoren kan erstattes med en elektrisk, men så lenge han produserer melk og kjøtt, kan gården aldri bli utslippsfri.

Jordbruket er ansvarlig for 9,4 prosent av Norges utslipp. Jordbrukets klimaproblem er ikke kull, olje og gass, men den metanholdige tarmgassen fra husdyra.

Episode 5: Det grønne energiskiftet

Høyanger er en industrikommune og en vannkraft-kommune. Den siste tiden har diskusjonen gått høyt om Høyanger også skal bli en vindkraft-kommune.

Nesten halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt.
Vi bruker mer fossil energi i dag enn i 1990 – først og fremst fordi vi bruker mer fossil gass i produksjonen av olje og gass.  

Er det et godt argument å bygge ut vindkraft fordi hjørnesteinsbedriften trenger mer strøm? Er det et bedre eller dårligere argument å bygge ut vindkraft slik at vi kan produsere olje og gass med strøm i stedet for gass? Kjernen i omstillingen til null handler om å slutte å bruke kull, olje og gass, og i stedet bruke fornybar og utslippsfri energi. Da trenger vi blant annet mer vindkraft og mer solkraft.

– Det som gjør meg optimistisk, er at kostnadene for å bygge ut vindkraft og solkraft har falt enormt. Men konfliktfritt og friksjonsfritt er det ikke, sier Hermansen.

Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen.