Med ti radikale grep vil Heikki Holmås ta Norge til nullutslipp i 2030 – Energi og Klima

Med ti radikale grep vil
Heikki Holmås ta Norge til nullutslipp i 2030

Podkast: Krav om nullutslipp fra olje- og gassproduksjon og industri innen ni år, felles klima- og energidepartement og krav om nullutslipp i alle offentlige innkjøp, er blant forslagene.

I sin nye bok «Kloden brenner. Hva må vi gjøre?» tar tidligere utviklingsminister og stortingsrepresentanten fra SV, Heikki Holmås, til orde for en drastisk innstramming av klima- og energipolitikken. Han mener det mangler en kriseforståelse i den norske klimadebatten.

– Vi må raskest mulig stoppe utslippene for å begrense temperaturstigningen på kloden. Og det at vi må til null er noe jeg ikke skjønte for 10 år siden, men som sakte, men sikkert har gått opp for meg, og som jeg tror det er helt tydelig å få frem. Vi må til null, sier Holmås, som etter å ha jobbet med land- og havvind i Multiconsult nå skal lede bærekraftsarbeidet samme sted.

Til sammenligning er det gjeldende politiske målet for 2030 å kutte minst 50 prosent og opp mot 55 prosent av klimagassutslippene, sammenlignet med 1990.

Minst mulig negative utslipp

For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader i 2100, er det ca 10 år igjen av det globale utslippsbudsjettet med dagens utslippsnivå. I alle 1,5-scenario fra FNs klimapanel inkluderer man såkalte negative utslipp for å nå målet. Det er et faktum Holmås mener har vært sterkt underkommunisert i Norge.

– Forståelsen av alt vi slipper ut mer enn det som er forbi 1,5 eller 2-gradersmålet må hentes ut igjen av atmosfæren, er vanskelig å forestille seg. Det er vesentlig billigere å forhindre utslipp enn å først la det skje, for så å måtte bruke det som i dag er svært energikrevende og dyr teknologi for å suge utslippene ut av atmosfæren.

For å klare dette foreslår Holmås ti grep som han selv deler inn i tre deler:

  1. Behov for sterkere samhandling gjennom en overordnet klima- og energiplan forankret hos statsministeren
  2. Behovet for alle sektorer bidrar så mye de kan gjennom planlegging og rapportering av utslipp
  3. Bruk av avgifter og reguleringer

Ikke viktig å finregne på rekkefølgen

– Grepene du foreslår vil bety, i hvert fall i en første fase, store utgifter for Norge og trolig også reduserte inntekter fra flere næringer. Du nevner også CO2-avgift på 6000 kroner per tonn. Er det virkelig slik at alt kan « regnes hjem» i klimaets tjeneste?

Ja. Fordi vi må til null utslipp for å stoppe fortsatt temperaturstigning. Det betyr rett og slett at alle utslipp må vekk. Og hvis alle utslipp må vekk, så er det å finregne på om du tar de billigste eller dyreste utslippene først, det blir ikke så viktig lenger. For alt må vekk.

Mener det er en fordel for norske bedrifter å være først ute

– Et tilnærmet nullmål i 2030 går mye lenger enn all annen vedtatt politikk i dag, i hvert fall ble Norges største handelspartnere. Ofte ender såkalte «first movers» opp med å få en på trynet. Hva om Norge blir alene med økte kostnader til å f.eks ta i bruk ny teknologi?

Husk at vi er alene om å være så langt fremme på elbilpolitikk, men vi regner det jo som en suksess. Vi eksporterer politikkene, grepene vi har tatt, for at andre land skal gjøre det samme. Tilsvarende med el-ferger. Vi var først i verden med å drive frem elferge-satsingen vi har nå. Rederne sitter bare og venter på at staten skal være tydeligere på å si vi skal ha nullutslippskrav, for det vil gi dem en fordel.

De blir først i verden med å ha de mest miljøvennlige fartøyene på fornybar ammoniakk eller hydrogen. Alle vet at det kommer til å bli etterspurt rene produkter innenfor alle områder. Jeg tenker at som stat som har tjent oss rike på å drive frem klimaendringene og den krisen vi står oppi nå, så skylder vi verden å være med på å gjøre den omstillingen også til nullutslipp, påpeker Holmås.

Hør samtalen om:

  • hvilke andre grep som er på Holmås sin liste
  • hvorfor Norge har en ekstra forpliktelse til å jobbe for nullutslipp i 2030
  • et skifte fra fossilt til fornybart forbruk løser hele problemstillingen knyttet til belastningen på moder jord
  • viktigheten av å justere og skrote politikk som ikke virker
  • fagforbundenes rolle i grønn omstilling, og hvorfor arbeidstakersiden må bli mer tydelig i diskusjonen
  • hva han ønsker å oppnå med bokutgivelsen og debatten som eventuelt oppstår

Abonner på Energi og Klima som podkast

Selv om du alltid vil finne siste episode her på nettsiden, er det enkleste for deg å abonnere på Energi og Klima. Helt gratis! Det gjør du enten i iTunes, Google Podcast, PocketCast, Spotify eller Podbean. Da finner nye episoder automatisk veien til ditt øre.

Kommentarfeltet er stengt.