Yara: – Gjødselkrisen rammer de svakeste
Krigen i Ukraina kan føre til at det blir mindre mineralgjødsel på det globale markedet. Vi spør Lars Røsæg i Yara hva konsekvensene kan bli.
Verdens største gjødselprodusent Yara har i klare ordelag fordømt Russlands invasjon av Ukraina. Men de erkjenner samtidig at de er i en skvis: Pandemien, energikrisen og klimakrisen har allerede satt matsystemet under press. Gjødselbehovet er økende. Men sanksjoner mot Russland vil kunne gjøre kritiske innsatsfaktorer i produksjonen vanskelig tilgjengelig. Det kan i sum gi en matkrise vi i liten grad kan håndtere på kort sikt, frykter viseadministrerende direktør for Yara, Lars Røsæg.
Vi snakker med:
Lars Røsæg er viseadministrerende direktør i Yara.
Lars Røsæg: – Det store bildet er at omtrent en tredel av verdens korneksport kommer fra Russland og Ukraina. I tillegg er det store forekomster av viktige innsatsfaktorer til gjødsel i Russland, og dette er et globalt marked.
Energi og klima: – Hvilke innsatsfaktorer snakker du om da?
– De tre store i gjødselproduksjon er nitrogen, kalium og fosfor. Russland leverer for eksempel 20 prosent av kalium globalt. Naturgass er også viktig for nitrogenproduksjon, og som mange sikkert vet står Russland for 40 prosent av det europeiske gassmarkedet. I sum er det vanskelig å anslå hvor mye det er, men vi regner rundt 25 prosent av innsatsmidlene til gjødsel på verdensmarkedet har opphav i Russland.
Opptil 50 prosent avlingsfall uten gjødsel
– Hvordan påvirker det matsystemet globalt?
– Uten bruk av nitrogengjødsel kan avlingsfallet bli på opp mot 50 prosent. Vi står altså allerede i en situasjon der eksporten fra to av verdens viktigste kornprodusenter kan utebli. Når strukturen på gjødselmarkedet er som det er, truer dette med å legge ytterligere press på matvaremarkedet. Vi har jo allerede sett gjødselpriser og matvarepriser stige. Det er en grunn til at David Beasley i FNs matvareprogram kaller dette «an absolute catastrophe»
– Vil noen områder rammes hardere enn andre?
– Får du et enda strammere marked for mat, rammer det de som er svakest fra før. Vi sa allerede i fjor høst at gassprisene skaper et enormt press på matmarkedet, og at vi var bekymret for at covid-pandemien kunne føre til en hungerspandemi. I 2020 var det 800 millioner mennesker verden over som la seg sultne. Det var 120 millioner mer enn året før.
– Et kjempedilemma
– Så hva kan vi gjøre?
– Dette er jo et kjempedilemma. På den ene siden fordømmer vi Russlands invasjon av Ukraina. På den annen side, gjør vi store innkjøp fra Russland fordi vi ser at konsekvensen av et matmarked uten russiske varer er svært store.
Hvis myndighetene sier vi må prioritere sanksjoner, vil vi alltid innrette oss etter det. Men det er et dilemma her som man må ta innover seg dersom man skal ta et informert valg. Som selskap er det vårt ansvar å løfte den debatten, men det kan ikke være opp til verken oss eller noe annet enkeltselskap alene å ta stilling til hva vi konkret bør gjøre.
– Samtidig: Den åpenbare løsningen er vel å gjøre seg mindre avhengige av Russland?
– Og vi har selvfølgelig intensivert arbeidet med hvordan vi kan gjøre det, og leter etter alternative kilder til råvarer, men dette er markeder hvor forekomsten av råstoff er konsentrert geografisk. Samtidig ser vi at sanksjonsbildet tetter seg til. Verdikjedene blir bare mer og mer kompliserte. Det fører først og fremst til to konsekvenser: For det første mindre tilgang på råvarer, for det andre enda mer press på matsystemet.
– Vi må melde fra om hva konsekvensene kan bli
– Hva tenker dere er det mest dramatiske scenarioet vi må forholde oss til nå, og hva kan vi gjøre for å møte det om det slår til?
– Det vi er mest bekymret for er de kortsiktige konsekvensene av at så store deler av matproduksjonen og kilder til gjødselproduksjon utestenges fra markedet i en allerede presset situasjon. Som jeg var inne på må vi som samfunn redusere avhengigheten av Russland hva gjelder matproduksjon. Det vil ramme de som allerede er svakest. Men det er krevende å se åpenbare løsninger på kort sikt.
Som sagt er det ikke opp til oss å ta stilling til eller ha meninger om politiske virkemidler, men vi må melde tilbake på hva vi ser konsekvensene av valgene man tar kan bli.
– Er det noen måte vi kan rigge systemet for å gjøre oss mindre sårbare for slike kriser fremover?
– Jeg tror det viktigste er at myndigheter og alle aktører i matkjedene kommer sammen. Matkjedene er svært komplekse fra gjødsel og råvarer til konsument. Det finnes ingen løsninger i enkeltledd, aktørene i alle ledd og myndighetene må samarbeide i alle ledd. Å få fart på den typen samarbeid, tror jeg er kritisk.