Oljefondet må få bygge kompetanse innen unotert infrastruktur - Energi og Klima

Oljefondet må få bygge kompetanse innen unotert infrastruktur

– Unotert infrastruktur er et raskt voksende investeringsunivers. Det er viktig at Oljefondet nå får startet opp med å bygge kompetanse, det er viktig å komme i gang tidlig, sa oljeanalytiker Thina Saltvedt da hun deltok på et stortingsseminar om Oljefondet og unotert infrastruktur. 

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Arbeiderpartiet, KrF, MDG, Senterpartiet, SV og Venstre arrangerte seminaret dagen før Kristi Himmelfartsdag, sammen med WWF, Kirkens Nødhjelp, Framtiden i våre hender og Greenpeace. Formålet var å få frem kunnskap før stortingsrepresentantene skal bestemme seg for om SPU, også kjent som Oljefondet, skal få lov til å investere i fornybar energi og annen infrastruktur som ikke er på børs.

Dette kan dreie seg om kraftverk, kraftledninger, veier, jernbane eller t-banesystemer, – og en del prosjekter innen fornybar energi – eller «investeringer som trengs når de rike landene skal bygges om, og når fattige land skal bygges ut», som redaktør Anders Bjartnes forklarte det i en kommentar i desember 2015. Da var det blitt kjent at både SPU ved direktør Yngve Slyngstad og Finansdepartementets ekspertutvalg anbefaler å åpne opp for unotert infrastruktur.

Høyre har et landsmøtevedtak om at det skal opprettes «et nytt mandat for direkteinvesteringer for fornybar energi under Statens Pensjonsfond Utland, med de samme krav til forvaltning som fondets øvrige investeringer.» Men da saken, etter mye utredning, ble lagt frem for Stortinget i St. mld. 23 i april, var Høyres landsmøtevedtak skutt ned. Finansdepartementet begrunnet det med frykten for «omdømmerisiko» og «regulatorisk og politisk risiko». Nå ligger meldingen hos Finanskomitéen, som må avgi sin innstilling innen 27. mai.

På stortingsseminaret forrige uke var Pål Brun hentet inn som en av innlederne. Han er jurist og daglig leder i Nordic Sustainable Ventures og har mange års erfaring i bistå ledende globale investorer med å integrere bærekraft som en del av sin investeringsstrategi. Brun trakk frem følgende:

  • Sammenlignbare fond har økende eksponering mot unotert infrastruktur: 60 prosent av statlige fond investerte i unotert infrastruktur i 2014. CALPERS, det største pensjonsfondet i USA, og ABP, det nest største fondet i Europa, har mellom 1-2 prosent av sin kapital investert i unotert infrastruktur.
  • Behovet for nyinvesteringer i infrastruktur er enormt: Årlige investeringer i infrastruktur globalt er anslått til ca. 2700 mrd. USD, men bør økes til 3700 mrd. USD for å møte behovet. En stor andel av kapitalen som investeres i unotert infrastruktur er i nye prosjekter, såkalte «greenfields».
  • Investering i infrastruktur krever spesialkompetanse og ulike modeller bør vurderes: Investere i spesialfond, være medinvestor eller gjøre egne direkteinvesteringer.

Håvard Gulbrandsen, administrerende direktør i KLP Kapitalforvaltning AS, var invitert for å dele livsforsikringsselskapets erfaringer med investeringer i unotert infrastruktur og fornybar energi. For KLP dreier dette seg om fornybar energi i utviklingsland, norske kraftselskaper, infrastrukturfond og utlån til kommunale selskaper. Gulbrandsen trakk frem kompaniskapet med Norfund (statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland) som suksessfaktoren for deres investeringer i utviklingsland som blant andre Sør-Afrika, Kenya og Honduras. Han beskrev prosjektene i fornybar energi i utviklingsland som «robuste finansielle investeringer med konkurransedyktig avkastning».

Leder i Stortingets finanskomite, Hans Olav Syvertsen fra KrF, ville vite om det ikke ville være en bedre løsning for Norge om Norfund alene fremdeles tar seg av investeringer som dette på vegne av staten.

Håvard Gulbrandsen svarte at markedet for unotert infrastruktur er mye større enn det Norfund som investeringsfond for utviklingsland kan dekke, med USA og EU som særlig aktuelle markeder med behov for store mengder investeringskapital.

På seminaret på Stortinget ble SPUs ulykksalige investering i Formel 1 – som ble avdekket av Dagens Næringsliv for to år siden – trukket frem som et skrekkens eksempel på uheldig pengeplassering. Saken førte til at Stortinget har vært på tå hev i forhold til omdømme og SPU. Når Finansdepartementet i St. mld. 23 trekker frem faren for «omdømmerisiko» når det gjelder unotert infrastruktur, blinker varsellampene i finanskomiteens møterom. Pål Brun tonet det hele ned:

– Årsaken til at det gikk galt i Formel 1-saken var at man investerte i noe man ikke burde ha investert i. Dette kan unngås ved grundigere forarbeid og Due Diligence (meget grundig gjennomgang av selskapet).

SPU har fremfor alt investert pengene i børsnoterte aksjer som gjennom børsnoteringen er underlagt en rekke regler for informasjon, kvartalsvis rapportering og regler for corporate governance. En børsnotert aksje kan du selge når som helst. Skal man kjøpe et elektrisitetsnett eller investere i en jernbane som skal bygges ut, må investoren på egen kjøl gjøre dype, grundige analyser og risikovurderinger før kjøpet og fortløpende i ettertid. Utgiftene til forvaltning blir høyere enn ved å kjøpe seg opp via verdens børser. Oppsiden ved å eie infrastruktur er muligheten for større og løpende årlig avkastning.

Hans Olav Syvertsen lurte på om SPU vil påføre seg større utgifter til forvaltningshonorarer når man går inn i unoterte markeder. Pål Brun mente at man her ikke skulle undervurdere den markedsmakten SPU som verdens største fond har.

– SPU trenger ikke å akseptere den eksisterende modellen der forvaltningshonoraret grovt sagt går ut på å gi 2 prosent fee og 20 prosent av avkastningen. Mange vil gjerne ha fondet som sin klient, mente han.

Brun var opptatt av at SPU nå må få komme i gang slik at verdens største fond får tilegnet seg kompetanse som mange andre store fond allerede har innen infrastruktur og fornybar energi:

– SPU trenger jo ikke å starte i umodne markeder. Det tar 5-10 år å bli god på dette, kanskje 15 år, utsetter man oppstarten blir man hengende etter, mente Brun.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt fra Nordea Markets, som denne dagen satt på tilhørerbenken, mente at Oljefondet med sin profil uansett ville begynne slike investeringer i det små og bygge seg opp etterhvert som man får kunnskap.

– Jo lengre man venter, jo lengre tid tar det før man får bygget opp denne viktige kompetansen, mente hun.

Samme Saltvedt hadde dagen før, tirsdag 3. mai, ledet frokostmøtet «Oljefondet i klimaets tjeneste?» på Litteraturhuset. Blant innlederne var SPU-sjef Yngve Slyngstad og Cicero-direktør og tidligere finansminister Kristin Halvorsen.

Der lurte Saltvedt på hvorfor Finansdepartementet har overprøvd både faggruppene (regjeringens ekspertutvalg) og forvalterne (Yngve Slyngstad med stab) og anbefalt Stortinget et nei til investeringer i unotert infrastruktur.

– Det er jo Siv Jensen som sier nei. Dette er et politisk valg, svarte Kristin Halvorsen.

Halvorsen spekulerte på om Siv Jensen kan ha sagt nei for å ha noe å «forhandle på» når saken snart skal behandles i Stortinget.

– En rapport fra Norges Bank og andre støtter opp under å utvide mandatet. Siv Jensen har dermed godt skyts om hun vil gå inn for en slik endring. Til tross for dette har hun valgt å si nei. Kanskje hun tenker at hun likevel må gi noe i Stortinget, så her ligger det klar en liten pølsebit til Venstre eller andre partier, sa Kristin Halvorsen.

Halvorsen henvendte seg til salen med mer enn 200 deltagere der langt de fleste kom fra organisasjoner som har arbeidet iherdig og lenge for at verdens største fond skal kombinere det å tjene penger med å bidra til nødvendig utvikling og energiomstilling.

– Det kan være at Siv Jensen faktisk mener at dette er en dårlig idé, det vet jeg ikke. Men dere kan jo satse på at det er den pølsebiten, så da er det bare å køle på!

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.