Vedum tror på høye olje- og gasspriser til 2050
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger til grunn i Perspektivmeldingen at prisene på olje og gass vil forbli høye og at Oljefondet årlig tilføres mer enn 300 milliarder «friske kroner» helt til 2040.
I Perspektivmeldingen, som ble presentert fredag, forventes oljeprisen å være $70 fatet fra 2030 og videre utover mot midten av århundret. Gassprisen forventes å ligge på $7/MMbtu og falle til $6/MMbtu i 2050. Disse tallene er, sammen med produksjonsforventningene levert fra Sokkeldirektoratet, underlaget som viser at den norske staten vil ha svært stor netto kontantstrøm fra olje- og gassaktiviteten til 2060.
Helt frem til 2040 forventer Perspektivmeldingen at over 300 «friske» petroleumsmilliarder vil tilføres Oljefondet årlig (se figur).
Prisforventningene som brukes i Perspektivmeldingen, ligger på linje med, eller litt over, anslagene i IEAs såkalte APS-scenario som bygger på at alle land kutter utslipp i samsvar med det de har meldt inn til FN. Dette gir ifølge IEA en temperaturøkning på 1,7 grader i 2100.
Brukes prisforventningene som samsvarer med 1,5 graders-målet, det såkalte NZE-scenarioet, vil inntektsforventningene være vesentlig lavere. I dette scenarioet forventer IEA en oljepris på $42 i 2030 som faller til $25 i 2050. For gass, i Europa, er prisforventningen $4.3/MMbtu i 2030 og $4.1/MMBtu i 2050 (se tabell).
Tallene Vedum har valgt å bruke for å anslå verdien av fremtidig petroleumsproduksjon etter 2030, er altså mer enn dobbelt så høye som IEA bruker for oljen i sitt NZE-scenario, og 50 prosent høyere for gass.
Prisanslagene i meldingen gjør at petroleumsaktivitetens betydning for Oljefondets fremtidige størrelse fremstår som mye viktigere enn om mer nøkterne anslag for olje- og gassprisene ble lagt til grunn. Med lavere årligere tilskudd fra oljen, veier avkastningen fra allerede eksisterende finansplasseringer relativt sett tyngre i regnestykket.
#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk
I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes og medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.
I årene etter Putins angrep på Ukraina har Norge tjent mange hundre milliarder kroner ekstra på grunn av særlig de høye gassprisene. Denne «bonusen» vil ganske sikkert vedvare noen år, men forhåpentligvis klarer EU å dempe etterspørselen så mye at prisene faller tilbake til normale nivåer. For oljen, advarer IEA-sjef Fatih Birol om at det vil være et stort overskudd i tilbudet rundt 2030.
Lavere olje- og gasspriser har fordeler for stort sett alle som ikke er eksportland. Med lavere råvarepriser svekkes incentivene for nye investeringer samtidig som det blir lettere å skattlegge fossil energi uten at velgerne/forbrukerne går amok.
På etterspørselssiden vil styrken i klimapolitikken og tempoet i energiomstillingen rundt om i verden være avgjørende for forløpet fremover. Det er selvsagt langt fra sikkert at Parisavtalens mål nås, men vi kan også bli overrasket positivt. For eksempel vil Harris/Walz gjøre en betydelig forskjell fra Trump/Vance, likeledes kan det tenkes at Kina nå er forbi utslippstoppen.
Når Stortinget skal behandle meldingen, vil det være naturlig at Finansdepartementet bes om å komme med anslag som samsvarer også med IEA-scenarioet som gir 1,5 graders oppvarming.
Slagsvold Vedums hovedpoeng under fremleggelsen av meldingen er at det vil være mangel på arbeidskraft fremover. Meldingen er derfor ikke bekymret for at nedtrapping av oljeaktiviteten vil skape problemer i form av ledighet: «Bildet som tegnes i denne perspektivmeldingen, tyder på at gradvis avtagende aktivitet i olje- og gassvirksomheten ikke vil skape utfordringer i form av langvarig økt ledighet, fordi arbeidskraften vil være etterspurt andre steder», heter det.
Perspektivmeldingen opererer ellers med to utslippsbaner for norsk økonomi, et som de kaller «Forventning» og et som kalles «Ambisjon». I «Ambisjon» legges en utvikling med effektiv klimapolitikk i landene rundt oss til grunn. Da faller de norske utslippene mot 2050 vesentlig mer enn om det stopper opp rundt oss, og det legges til grunn en CO₂-pris på 5000 kroner tonnet – over fem ganger så mye som i dag. Med en så høy CO₂-pris vil også svært krevende klimatiltak være lønnsomme.