Våler i Viken: I mål med nær 40 prosent kutt i energiforbruket

I 2020 brukte Våler kommune i Viken – med sine snaut 6000 innbyggere – rundt 35 millioner kroner på 88 små og store strømsparetiltak. Inntjeningen går raskere enn forventet.

Artikkelen er hentet fra publikasjonen Spar og produser mer energi – inspirasjonshefte for kommuner og fylker. Utgitt av Kommunalbanken og Norsk klimastiftelse (2022).

Når du kommer inn i resepsjonen i Våler Herredshus, blir du øyeblikkelig minnet på en av kommunens store satsinger de siste par årene: Strømspareprosjektet.

På en storskjerm på veggen går lysarkene i loop. De forteller for eksempel om hvor mye strøm du sparer om du reduserer temperaturen i et rom med 1 grad, at for høy innetemperatur kan føre til dårlig helse og nedsatt arbeidsevne og om fordelingen av strømforbruket i en gjennomsnittlig bolig. Og viktigst: Hvordan kommunen ligger an for å nå målet om å oppnå en energisparing på 38,7 per år.

Det var administrasjonen i landbruks- og skogkommunen i Østfold som i 2017 fremmet sak for kommunestyret om et stort prosjekt for energisparing. Etter politisk behandling var planene strippet noe, men representerte likevel et drøyt økonomisk løft for en kommune som har snaut 6 000 innbyggere. Skoler, barnehager, sykehjem og renseanlegg – og Våler Herredshus – skulle under lupen.

Våler Herredshus i Viken – tatt i bruk i 1969 – har vært del av kommunens ambisiøse energispareprosjekt. Dørene og taket er byttet og det er etterisolert mot det kalde loftet. Noen vinduer er også nye, rør og rørdeler i varmeanlegget er blitt isolert. Det er byttet til LED-lys både ute og inne. I tillegg er det investert i ny varmtvannsbereder samt to nye ventilasjonsaggregat. Varmepumpe med bergvarme er også på plass. SD-anlegg og EOS system (for energioppfølging) er installert og tatt i bruk. Og til slutt: En informasjonsskjerm i resepsjonen som bidrar til økt kunnskap og bevisstgjøring om energibruk og energisparing.
Foto: Anne Jortveit

Totalentreprise

Hele prosjektet ble lagt ut på anbud som en totalentreprise.

EPC-kontrakter slik Enova
forklarer det

EPC-kontrakter (Energy Performance Contracting) er en kontraktsform hvor byggherren kjøper funksjoner og tiltak som
skal utløse en energibesparelse. Entreprenøren kjemper for å nå disse. Klarer de ikke det, må
de betale byggherren tilbake. Overpresterer de, deler de gevinsten med oppdragsgiver.

– Dette var det mest hensiktsmessige for oss, blant annet fordi vi da unngikk å måtte gjennom egne anbudsrunder for en hel del underprosjekter, sier kommunalsjef for miljø og teknikk i Våler kommune, Bent Melleby.

Kommunen valgte å gå for en EPC-kontrakt (se faktaboks). Entreprenøren kommunen inngikk avtale med, utførte energianalyser av de utvalgte byggene. Basert på energianalysen ga entreprenøren en garanti om å spare energiforbruket med 38,7 prosent på energi (kWh) og om å redusere effekttoppene med 11 prosent (kW). Målet om å spare effekt er viktig fordi det koster mer å bruke mye strøm på kort tid, enn om strømforbruket jevnes ut over tid.

Sparegarantien startet fra år én etter at tiltakene var installert. Jamfør planen skal investeringen være innspart i løpet av 17 år, dette inkluderer Enova-støtten på 1,6 millioner kroner.

I det tekniske rommet på Våler Herredshus er det nå installert en akkumulatortank. – Denne sørger for bedre driftsvilkår for varmepumpen og er med å jevne ut effekttoppene, sier Marita Ask, avdelingsleder ved FDV-avdelingen i Våler kommune i Østfold. Foto: Anne Jortveit

– Oppnår vi en besparelse på mer enn 10 prosent ut over sparegarantien, deles verdien mellom kommunen og entreprenøren. Oppnås ikke sparegarantien, må entreprenør dekke opptil 90 prosent av verdien av denne, sier avdelingsleder ved FDV-avdelingen (forvaltning, drift og vedlikehold) i Våler kommune, Marita Ask.

Tiltakene på lista dreier seg ikke minst om enklere, tradisjonelle operasjoner som å bytte dører og vinduer og å etterisolere gulv, vegger og loft og andre optimaliserende tiltak. Alle byggene fikk LED-lys. I tillegg ble det boret sju varmebrønner og installert varmepumper og akkumulatortanker (se faktaboks). Det ble også investert i oppgradering av ventilasjonsanlegget og i SD-anlegg – sentral driftsstyring – og energioppfølgingssystem.

Når ansatte og innbyggere kommer inn i Våler Herredshus, blir de servert folkeopplysning om en hel del energisparetiltak fra en skjerm der lysarkene går i loop foran skranken ved hovedinngangen. Avdelingsleder Marita Ask og kommunalsjef Bent Melleby i Våler kommune mener det er mye strøm å spare på at flere blir mer bevisste. (Foto: Anne Jortveit)

– Flere av byggene som var med i prosjektet, fikk installert et sentralt driftsanlegg som gjør at de tekniske anleggene i byggene og vannverket kan overvåkes og styres digitalt. Dataen fra energimålere, strømmålere og tekniske installasjoner går rett inn i systemet, dermed kan teknisk personale til enhver tid logge seg inn og overvåke forbruket og sjekke om det er avvik i de tekniske anleggene eller i ventilasjonen. Slik kan vi oppdage feil energibruk raskt, sier Ask.

Dyrere enn planlagt

Alle de planlagte tiltakene ble gjennomført i 2020. Planen var at det prosjektet skulle koste 27–28 millioner kroner. Status etter alle investeringene var at det hadde gått med rundt 33 millioner kroner.

– Slike prosjekter har en tendens til å by på noen overraskelser som ligger litt utenfor formålet med prosjektet og som kan være vanskelig å forutse og kostnadsberegne. Det var full forståelse for dette i kommunestyret, alle skjønte at det var lurt å også få ordnet opp i vedlikeholdsbehov som tidligere hadde vært skjult, men som dukket opp underveis etter hvert som det for eksempel skulle etterisoleres og byttes vinduer. Det ble mest kostnadseffektivt å ta slike ting med en gang, sier Melleby.

Inntjeningen går raskere enn planlagt

Da prosjektet ble satt i gang, var planen at investeringsutgiftene skulle være inntjent i løpet av 17 år. En strømpris på 60 øre/kWh ble lagt til grunn for utregningen. Men fordi energikrisen i Europa har gitt mye høyere strømpris, går det raskere å regne det hele hjem.

– Dere har konsentrert dere om å spare strøm, men har ikke investert i å produsere strøm ved å ha solceller, hvorfor det?

– Vi regnet også på dette da vi planla prosjektet i 2017 og 2018, men var usikre på økonomien. Siden den gang har solcellepanelene falt noe i pris og strømprisen er høyere, dermed ser dette nå annerledes ut. Solceller er derfor på listen over nye tiltak vi vurderer, sier Melleby.

Enova om akkumulatortank:

En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt lite varmetap over lengre tid. En slik tank kan fungere som et energilager hvor varmt vann lagres for bruk ved senere tidspunkt. Fordelen med en akkumulatortank er blant annet at den kan bidra til jevnere effektbelastning. Strømprisen vil i nær fremtid trolig påvirkes av når på døgnet du bruker strømmen. Det påvirkes også etter hvor mye du bruker på en gang, da kan dette være et tiltak som reduserer strømutgiftene.

Viktig med tydelige kontrakter

– Hvilke råd har dere å gi til andre kommuner som vurderer å gjennomføre et tilsvarende prosjekt som Våler?

– Først og fremst må kommunen sette av egne ressurser til å følge nøye med på prosjektet, selv om det inngås en totalentreprise. Gjerne en som har en god del erfaring, sier Melleby.

– EPC-kontrakter kan være et bra virkemiddel, man får gjort flere gode investeringer på en gang. Men som alt annet har det fordeler og ulemper.

For en kommune som vår med relativt liten administrasjon ble det nødvendig å leie inn en spesialist på EPC-kontrakter som kunne følge opp prosjektet overfor entreprenør på vegne av kommunen, sier Marita Ask.

– Det er også viktig å ha en veldig tydelig og detaljert kontrakt slik at det ikke er tvil om hvem som har ansvaret for hva, sier Bent Melleby.

Mange av de gamle byggene i Våler hadde liten plass til nye tekniske anlegg som varmepumper og rørsystemer, og det var krevende å lirke det hele på plass i små tekniske rom, sier Bent Melleby og Marita Ask, her er de i gangen der rørene til varmepumpen passerer. Foto: Anne Jortveit