Uoppdaget olje og gass verd 1200 milliarder

Han var invitert til første arrangement i Norsk klimastiftelses tiende frokostsesong og stilte tidlig torsdag morgen på Grand Hotel i Oslo sentrum, bevæpnet med tall fra Oljedirektoratet og åtte års erfaring fra analyseselskapet Rystad Energy, hvor han er partner.

Husebye skulle forsøke å beskrive verdier og konkurransekraft i norsk petroleumsindustri. Det enkle svaret er at investeringsviljen i seg selv er den beste indikator på hvordan norsk sokkel står seg i konkurranse med alternative markeder.

Tallenes tale

– Det har de siste årene vært investert rundt 15 milliarder årlig i leting på norsk sokkel. Tallet ventes å øke fremover med oppgangen i antall brønner som skal bores. I 2019 ventes rundt 50 brønner, som er tilbake på nivåene vi så før oljeprisfallet.

Denne omfattende aktiviteten indikerer, ifølge analytikeren, at norsk olje og gass står seg godt i konkurranse med alternative prosjekter andre steder i verden.

– Leteaktiviteten viser at industrien regner ressurser på norsk sokkel som konkurransedyktige. Aktiviteten er tilbake på nivå med det vi hadde da oljeprisen var 100 dollar fatet.

Det mener han er en enkel temperaturmåler for hvor industrien står.

Det betyr selvsagt ikke at konkurransebildet internasjonalt ikke interesserer bransjens aktører. Husebye viste til at norsk olje og gass har møtt mye sterkere konkurranse de siste ti årene, ikke minst fra skifer, som har stått for 75 prosent av produksjonsveksten internasjonalt de siste fem årene.

Når han vurderer konkurransekraften til den norske delen av denne globale industrien, viser han blant annet til hvor mye det koster å drifte de feltene på norsk sokkel som er i full produksjon.

– Vi har veldig billige produserende felt i Norge.

Blant annet bidrar god infrastruktur og relativt grunt vann til den gode konkurransekraften i forhold til andre områder, ifølge Husebye.

3400 oppdagede milliarder

Hans beskrivelse av verdiene som finnes i felt som ennå ikke produserer baserer seg i stor grad på tall fra Oljedirektoratet – den institusjonen i Norge med best bakgrunnskunnskap om den slags. OD sitter blant annet på all seismikk-informasjon for norsk sokkel.

Dataene derfra viser at 47 prosent av ressursene er produsert. 28 prosent er funnet, men ikke hentet opp.

Omfanget av ressurser som ennå ikke er oppdaget beregnes til 25 prosent av samlede ressurser på sokkelen.

Ressursene som er påvist beregner Rystad-partneren til en nåverdi på 3400 milliarder kroner, når en oljepris på 60 dollar pr. fat legges til grunn. Husebye skyndte seg å legge til at beregningen selvsagt er svært sensitiv for variasjoner i pris.

Vi støtter Energi og Klima:

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Han regner med at to-tredeler av de gjenværende verdiene ligger i olje. Dette er fordi at oljen har større verdi og er lettere å bringe til markedet.

Vanskelige spådommer

Når det gjelder de 25 prosentene som ikke er oppdaget, er anslaget selvfølgelig veldig usikkert. OD regner likevel med at 2/3 av disse ressursene finnes i Barentshavet og 5 prosent i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Andelen gass i Barentshavet anslås til å være 30 prosent.

– Husk at disse anslagene er usikre, særlig på grunn av geologien, understreker Husebye igjen.

Det medfører at vi ikke vet hvordan ressursene er samlet der nede i fjellet under havet eller hvor mye olje og gass feltene vil vise seg å inneholde. I tillegg gjør timingen for når ressursene når markedet, gjeldende oljepris og valutakurser anslagene enda mer usikre.

– Det er et mylder av forbehold, sukker energianalytikeren.

Likevel fikk de frammøtte, og de som valgte å følge frokosten via internett, et verdianslag på totalt 1200 milliarder kroner for uoppdaget olje og gass på norsk sokkel.

For å sette det i perspektiv la Husebye til at markedsverdien av pensjonsfondet pt. er på 8800 milliarder kroner.

Før han satt seg leverte den NTNU-utdannede industriøkonomen en siste fotnote: verdiberegningene over omfatter ikke leverandørindustrien, som jo er en viktig innsatsfaktor.

– For å få et bedre tall for samfunnsøkonomisk nytte, bør man også ta med den.