Tysk behov for raske klimakutt forlenger Norges nøkkelrolle

Tidspresset i klimapolitikken tvinger frem pragmatiske beslutninger. Som når en tysk visekansler og superminister omfavner storsatsing på hydrogen laget av norsk fossil gass – med karbonfangst og -lagring.

Opedal og Krebber signerer avtale ved et bord, Habech hvisker Støre noe i øret i bakgrunnen.
Noen har snakket sammen: Equinor-sjef Anders Opedal og RWEs toppsjef Markus Krebber signerer hydrogenavtalen med visekansler Robert Habeck og statsminister Jonas Gahr Støre i bakgrunnen. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

– La oss heller sende CO2 ned under bakken enn opp i atmosfæren.

Denne enkle setningen fra Robert Habeck, ytret under pressekonferansen med statsminister Jonas Gahr Støre torsdag, var konklusjonen på et spørsmål til økonomi- og klimaministeren fra De Grønne om den utbredte skepsisen mot karbonfangst og -lagring (CCS) som klimatiltak i Tyskland. Den gir et godt innblikk i Habecks metode for å drive frem klimapolitikken: Ferdig utviklede løsninger som kan tas i bruk nå, skal ikke avvises fordi det kan finnes en perfekt løsning en gang i fremtiden.

Og på kort sikt finnes det ingen annen teknisk løsning enn CCS som kan sikre en avkarbonisert industri, påpekte Habeck.

– Alle vet at tiden renner ut mellom fingrene på oss. Så lenge vi ikke har noe bedre alternativ, kan vi ikke tillate oss å fortsette å vente.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Energiewende med blåskjær

Det samme prinsippet gjelder for kjempesatsingen på hydrogen-infrastruktur som toppsjefene i Equinor og RWE signerte, velsignet av Støre og Habeck. Planene innebærer å investere i produksjonsanlegg for blått hydrogen i Norge, en egen rørledning mellom Norge og Tyskland samt gasskraftverk i Tyskland som etter hvert kan drives på hydrogen. Equinor-sjef Anders Opedal anslår investeringskostnaden for rørledningen til 3 milliarder euro, mens det samlet sett vil dreie seg om flere titalls milliarder euro.

Det er få eller ingen detaljer om finansieringen, annet enn at Equinor og RWE mener det blir nødvendig med offentlig støtte. Den tyske regjeringen har sagt at den kan stille til rådighet over 10 milliarder euro fra sitt støtteprogram, skriver Bloomberg.

Skisse av det store norsk-tyske hydrogenprosjektet. (Kilde: Equinor/RWE)

Rørledningen vil kunne transportere «massive mengder energi», 4 millioner tonn hydrogen i året, sa Opedal. Det tilsvarer 135 TWh – nesten like mye som den årlige norske kraftproduksjonen.

Tyskland trenger hydrogen i store mengder for å balansere sol- og vindkraft i kraftsystemet, og til å avkarbonisere industrien. Og de trenger det i 2030 – det er ikke lenge til for storskala industriprosjekter. Dette tidsskjemaet skal man klare, ifølge Opedal.

– Det alt handler om

I dag er Norge Tysklands største energileverandør, og er altså nå et godt stykke nærmere å kunne beholde en nøkkelrolle også når Tyskland gjennomfører Energiewende med sikte på netto nullutslipp i 2045.

I en ikke definert overgangsperiode vil hydrogenet være blått, produsert fra fossil gass fra norsk sokkel, der karbondioksidet pumpes tilbake ned under havbunnen.

Igjen ser Habeck seg konfrontert med tysk skepsis: Vil ikke dette være falsk markedsføring, ville en tysk journalist vite, siden folk jo forventer grønt hydrogen? Og det klimapragmatiske svaret:

– Når man ser på hvordan blått hydrogen blir produsert, finnes det gode og dårlige produksjonsmåter. Man kan måle CO2-andelen i produksjonen svært nøyaktig. Etter det jeg vet, er produksjonen av blått hydrogen som Norge tilbyr, svært god. Vi sparer inn CO2, og det er i grunnen det alt handler om nå.

Habeck sa også at han hadde spurt seg selv hvorfor dette ikke har skjedd før – for Norge har vært i stand til å produsere hydrogen på denne måten lenge. Og han la til:

– Det dreier seg ikke om å bygge en potensielt perfekt verden. Det dreier seg om konkret handling, om å ta hvert skritt som beskytter klimaet så lenge det er økologisk forsvarlig.

Det grønne hydrogenet er det blå overlegent, understreket Habeck. Støttesystemene og infrastrukturen vil alltid bli innrettet slik at det grønne favoriseres. Men når grønt hydrogen ikke er tilgjengelig i tilstrekkelige mengder, må det blå kunne brukes, siden det er bedre enn alternativet.

– Erkjennelse av virkeligheten

Skiftende norske regjeringer har forsøkt å selge løsninger av denne typen i årevis. Fordelen, i hvert fall for norsk olje- og gassindustri, er at kombinasjonen av blått hydrogen og CCS kan forlenge levetiden på norsk sokkel. Det snakkes allerede om å lete etter mer gass.

Olje- og energiminister Terje Aasland vil ikke kalle de nye tyske tonene en seier. Men han sier til Energi og Klima:

Tysk-norsk grønn giv

I Oslo ble det også bekreftet at Norge og Tyskland skal jobbe sammen for grønn omstilling, på de fleste felt – fra klimapolitikk i stort til råmaterialer, elektronikk, batterier, havvind og grønn skipsfart.

Økonomi- og klimaminister Robert Habeck satte både hydrogensatsingen og de øvrige samarbeidsfeltene i sammenheng med EUs behov for handlekraft i omstillingen av industrien. Det åpner seg et nytt felt for industriell innovasjon, sa Habeck: Hydrogenkraftverkene må designes og bygges, elektrolysørene for grønt hydrogen likeså, infrastrukturen offshore må utvikles, og alt dette må digitaliseres.

– Jeg ser det som en erkjennelse av den virkeligheten vi lever i. Vi trenger energisikkerhet, vi trenger å kutte klimagassutslipp. Blått hydrogen er med på å gi energisikkerhet i et framtidig perspektiv, det er med på å kutte klimagassutslipp. Jeg er opptatt av at vi kan få et velfungerende hydrogenmarked opp å stå, men jeg tror det vil inneholde både grønt og blått hydrogen.

Neste skritt for hydrogenprosjektet

Det blå hydrogenet kan gradvis erstattes med grønt etter hvert som store havvindparker med integrerte elektrolyseanlegg bygges ut i tilknytning til rørledningen. Vindparker både i norsk og tysk farvann er aktuelle for dette, men også potensielt i andre lands farvann.

Equinor og RWE samarbeider allerede om prosjektet AquaSector i tysk del av Nordsjøen, der grønt hydrogen skal produseres fra havvind ute på sokkelen.

Gassco og en tysk-norsk arbeidsgruppe vurderer nå rørledningsprosjektet i en mulighetsstudie, som skal være ferdig i løpet av våren. Habeck vil også bringe sammen potensielle kjøpere av hydrogen med tilbyderne for å danne seg et mer nøyaktig bilde av den reelle etterspørselen før endelige beslutninger tas om forhold som kapasitet på rørledningen.

Gasskraftverkene som RWE og Equinor skal bygge, kan ifølge Opedal stå klare i 2028-29. Fra begynnelsen av skal de kunne drives med både fossil gass og inntil 50 prosent hydrogen. Fra midten av 2030-tallet skal hydrogenandelen nå 100 prosent, skriver RWE i sin pressemelding.