Trump nekter forskere å jobbe for Klimapanelet
Trump-administrasjonen nekter amerikanske forskere å jobbe med FNs klimapanel, melder flere amerikanske medier. Beslutningen kan få store konsekvenser for panelets arbeid, advarer forskere.

Deltakere på møtet i FNs klimapanel i Hangzhou i Kina 24. februar. (Foto: Anastasia Rodopoulou/IISD/ENB).
Allerede på innsettelsesdagen signerte Trump en presidentordre om å trekke USA ut av Parisavtalen igjen, slik han også gjorde kort tid etter innsettelsen i sin første periode.
Nå har administrasjonen også blokkert forskere fra amerikanske føderale etater å delta i arbeidet med den neste, store vurderingsrapporten til Klimapanelet, AR7, som er ventet i 2029. I første omgang ved å nekte sentrale forskere å delta på et sentralt møte i Kina denne uken, ifølge Washington Post.
Sjefsforsker må bli hjemme
Blant de som er berørt, er NASAs sjefsforsker Katherine Calvin, som står i spissen for en gruppe på ti NASA-forskere som har en sentral rolle i rapportarbeidet: Calvin er en av to ledere i arbeidsgruppe III, som fokuserer på utslippskutt. Dessuten har USA ansvaret for teknisk støtte til arbeidsgruppen. En talsperson for NASA bekreftet overfor CNN at Calvin ikke vil delta på møtet, men ville ikke la seg intervjue.
– USA har egentlig tatt på seg et stort ansvar ved å ha en av lederne for arbeidsgruppe III. Det er en skikkelig sabotasjeaksjon hvis de trekker den lovnaden nå, sier forsker Bjørn H. Samset ved Cicero Senter for klimaforskning til Energi og Klima.
Arbeidet med AR7, den sjuende vurderingsrapporten, begynte i 2023 med valg av ny leder for Klimapanelet og ledere for de tre arbeidsgruppene. Eksperter har siden utarbeidet forslag til disposisjon til de tre hovedrapportene og to spesialrapporter som skal lages under AR7. Under møtet i Kina denne uken skal delegatene gå gjennom dette, og det må godkjennes av alle landene i FNs klimakonvensjon, forklarer Samset.
– Det er et helt kritisk steg, for uten det kan man ikke invitere forfattere til å bidra til rapportene. Møtet denne uken er ekstremt viktig – det avgjør om vi kommer videre med prosessen på en god måte. Hvis de ikke skulle nå enighet om disposisjon til rapportene, for eksempel, så forsinker det hele prosessen med et halvt til ett år, sier han.
Usikkerhet om IPCCs fremtid uten USA
USAs fravær fra møtet i Kina skjer samtidig med omfattende kutt i klimaforskning og et bredere tilbaketog fra internasjonalt klimasamarbeid, melder Bloomberg. Forskere advarer om at det kan få vidtrekkende konsekvenser for det internasjonale klimasamarbeidet. En analyse fra 2023 peker på at forskere fra USA utgjør 18 prosent av FNs klimapanels (IPCC) forfattere. Det er mer enn dobbelt så mange som nest største bidragsyter Storbritannia.
– Uten USA fungerer ikke IPCC. USA bidrar med mer penger, mer personell, samler inn mer data og kjører flere klimamodeller enn resten av verden til sammen, sier Benjamin Horton, direktør for Earth Observatory of Singapore og tidligere IPCC-forfatter til Bloomberg.
Samset mener det ikke er helt enkelt å vurdere følgene. For FNs klimapanel dreier det seg om å få utført det praktiske arbeidet med å lage rapportene. Samset tviler på om Trump-administrasjonen kan hindre amerikanske forskere i å delta i dette arbeidet, og håper derfor at konsekvensene ikke blir så store.
– De kan selvsagt si at vi finansierer ikke arbeidet. Men de har ikke noen føderal kontroll over hva amerikanske forskere driver med, sier han.
Møtet i Kina denne uken er en annen sak: Dette er et formelt møte som del av en FN-prosess der landene sender delegasjoner, og derfor kan Trumps folk nekte USAs delegasjon å reise.
Neste steg i arbeidet for Klimapanelet er å velge ut forfattere til rapportene. Trump-administrasjonen kan forsøke å hindre nominasjoner av amerikanske forskere, men ifølge Samset er det mulig for forskere å komme rundt dette ved å nominere seg selv.
Den nederlandske klimaforskeren Detlef van Vuuren sier til Bloomberg at Klimapanelet fortsatt vil kunne eksistere, men at USAs tilbaketrekning er svært problematisk. Også fordi USA fortsatt står for en betydelig andel av verdens utslipp.
Klimapanelets betydning globalt
IPCC ble grunnlagt i 1988 og er verdens mest siterte vitenskapelige organ om klimaendringer. Hovedrapportene publiseres omtrent hvert syvende år og gir en oppdatert vurdering av menneskeskapte klimaendringer og mulige løsninger. Tidligere rapporter har hatt stor innvirkning på globale klimaforhandlinger, inkludert Parisavtalen i 2015.
Ved åpningen av IPCC-møtet i Kina mandag advarte direktør for FNs miljøprogram, Inger Andersen, om at målene i Parisavtalen er i alvorlig fare:
– Vitenskap er fysikk, ikke politikk. Vitenskap kan ikke politiseres, fordi den vil alltid være vitenskap, sa Andersen ifølge Bloomberg.
For klimaforskere og diplomater rundt om i verden skaper situasjonen stor usikkerhet om hva som vil skje videre.