Trondheim: Skole har redusert behovet for tilført energi med over 80 prosent

I oktober 2022 gjenåpnet Tiller videregående skole etter omfattende rehabilitering, noe nybygging – og utstrakt gjenvinning. Deler av skolens gamle materialer er nå resirkulert til 8000 nye sponplater.

Luftfoto av Tiller videregående skole og omgivelser, Trondheim
Tiller videregående skole eies og drives av Trøndelag fylkeskommune. Med basis i den politisk vedtatte bærekraftstrategien til Trøndelag fylkeskommune ble det bestemt at skolen skulle rehabiliteres og ikke rives. Mest mulig av materialene skulle gjenbrukes og resirkuleres. (Foto: Hent AS)
Artikkelen er hentet fra publikasjonen Spar og produser mer energi – inspirasjonshefte for kommuner og fylker. Utgitt av Kommunalbanken og Norsk klimastiftelse (2022).

Bærekraftstrategien til Trøndelag fylkeskommune ble førende da den gamle skolen i Trondheim måtte oppgraderes og utvides. Den slår fast følgende:

Materialbruk:

  • Fokus på klimafotavtrykk i all byggevirksomhet.
  • Krav om 50 prosent reduksjon i klimafotavtrykk innen 2025 og 70–75 prosent innen 2030, sammenlignet med 2015/18.

Energibruk:

  • Krav om klimanøytralitet/nullutslipp i drift av alle nybygg og større rehabiliteringsprosjekt.
  • Økt fokus på utvikling av klimanøytralitet i eksisterende bygningsmasse. Arbeidsmål om netto nullutslipp/klimanøytral drift av den samlede bygningsmassen innen 2030.
Nytt og gammelt på Tiller: – Vi er stolte over at vi gjennom et helhetlig fokus har utviklet et bygg som gjennom året skal oppnå null klimautslipp fra bygningsdriften, og at vi ved å rehabilitere oppnådde målet om 50 prosent reduksjon av klimafotavtrykket fra materialbruken – målt opp mot nybygg, sier Torger Mjønes, fagsjef og gruppeleder for bærekraftige bygg i Trøndelag fylkeskommune. (Foto: Hent AS)

– Basert på den tydelige politiske bestillingen ble det bestemt at Tiller videregående skole skulle rehabiliteres og ikke rives, og at mest mulig av materialene skulle gjenbrukes og resirkuleres. For å øke kapasiteten måtte vi også bygge noe nytt, sier Torger Mjønes, fagsjef og gruppeleder for bærekraftige bygg i Trøndelag fylkeskommune.

ZEB O-bygg og Enova-støtte

Tiller videregående skole har en kapasitet på rundt 750 elever og 135 ansatte. Arealet er på rundt 14500 kvadratmeter.

For å følge opp de politiske målene best mulig, ble det bestemt at skolen skulle bli et ZEB O–bygg (Zero Emission Building – Operation). Dette betyr at «bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippet fra drift av bygningen», ifølge Forskningssenteret ZEB i Norge.

Bygg og Bevar om U-verdi:

U-verdien er et mål på hvor god varmeisolasjon det er i en bygningsdel. En lav U-verdi for vinduer og yttervegger betyr at lite varme passerer gjennom materialene.

– For å klare dette, måtte vi under rehabiliteringen oppgradere det gamle bygget til et passivhus. For Tiller ble dette en merkostnad på rundt 13,5 millioner kroner. Enova ga oss et tilskudd på drøyt fire millioner kroner nettopp fordi vi her stiller krav om lavt energibruk på mange komponenter, sier Mjønes.

Omfattende isolering i gulv, vegger og tak, SFP (spesifikk vifte-effekt) og varmegjenvinning fra ventilasjonsanlegg, energieffektivt belysningsanlegg og nye vinduer med lav såkalt U-verdi (varmegjennomgang) måtte på plass for å få merkelappen passivhus. (Se faktaboks om U-verdi.)

– Gjennom energieffektiviseringen av det eksisterende bygget oppnådde vi en reduksjon i energiforbruket på 675 657 kWh per år, sier Mjønes.

Energiproduksjon og -lagring, Tiller videregående skole, noen nøkkeltall:

Solcelleanlegget:

  • Størrelse: 3 224 m²
  • Installert effekt: 661 kW(p)
  • Beregnet årsproduksjon: 461 536 kWh/år
  • Kostnad: 5 800 000 eks. mva

Batterier:

  • Antall batterier: 25 stk. Nissan Leaf 2. generasjons batterier med 10 års garantiavtale
  • Lagringskapasitet: 450 kWh
  • Investeringskostnad: 2 900 000 eks. mva
  • Enovatilskudd: 1 160 000 og egenfinansiering: 1 740 000 eks. mva
  • 450 kWh nominell – 400 kWh daglig tilgjengelig energi
  • 100 kW effekt

– Jeg er aller mest fornøyd med at ombyggingen ble et sirkulær-prosjekt. For eksempel klarte vi å samle inn og resirkulere 100 tonn trevirke. I praksis tilsvarer dette ni mål hogstmoden skog. Deler av trevirket fra Tiller ble brukt til å lage 8000 nye sponplater som inneholder opptil 70 prosent resirkulert tre.

50 prosent reduksjon av klimafotavtrykket fra materialbruken

Før rehabilitering og nybygg trengte Tiller videregående skole strøm tilsvarende 145 kWh/m2 år. Etter rehabiliteringen er dette nå 55 kWh/m2 år. Med andre ord: Godt over en halvering
av strømbehovet.

– Når vi i tillegg tar med energiproduksjonen fra solcellene, er byggets samlede energibehov helt nede i 25 kWh/ m2 år. For en sammenligning har TEK 17 etter de siste skjerpelsene et energikrav på 110 kWh/m2 år. Prosjektet Tiller videregående skole kan sånn sett være et eksempel på hva som er tilgjengelig med dagens teknologi og løsninger, sier Mjønes.

– I planleggingen av bygget har vi tenkt vitenskapelig rundt de pedagogiske løsningene og hele tiden vurdert hvordan vi skal skape gode rammer for elevene – på samme tid som vi viser at gode bygg også kan ha lavt energibehov og lavt klimafotavtrykk.

– Vi er stolte over at vi gjennom et helhetlig fokus har utviklet et bygg som gjennom året skal oppnå null klimautslipp fra bygningsdriften, og at vi ved å rehabilitere oppnådde målet om
50 prosent reduksjon av klimafotavtrykket fra materialbruken – målt opp mot nybygg, sier Torger Mjønes i Trøndelag fylkeskommune.

Ikke minst på grunn av 3 224 m² solceller på taket og 25 Nissan Leaf andregenerasjons batterier med lagringskapasitet på 450 kWh har Tiller videregående skole redusert behovet for tilført energi med over 80 prosent. (Foto: Hent AS)