Stor skattereform vil gi økte investeringer i vannkraft, mener ekspertutvalg - Energi og Klima

Stor skattereform vil gi økte investeringer i vannkraft, mener ekspertutvalg

En omlegging av hvordan vannkraft skattlegges vil legge bedre til rette for lønnsomme investeringer, mener offentlig utvalg. Forslagene møter stor motstand – også i kraftnæringen.

Arbeider på Nedre Røssåga kraftverk i Hemnes, Nordland. Et utvalg har vurdert hvordan skattesystemet kan bidra til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i vannkraft.Foto: Statkraftcbnd

Store norske vannkraftanlegg vil ha behov for store investeringer til vedlikehold og opprustning – som modernisering og utskiftning av utstyr – de kommende årene. Frem mot 2030 er behovet ifølge NVE om lag 40 milliarder kroner. Det er også potensial for utvidelse av en del anlegg.

Ekspertutvalget, ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, har hatt som mandat å analysere kraftverksbeskatningen og vurdere om dagens system hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført.

Forslagene

Utvalget foreslår vidtgående endringer i dagens system:

  • Avvikles: Ordningene med konsesjonskraft (sikrer kraftkommunene tilgang til rimelig kraft) og konsesjonsavgift (kompenserer kommune og stat for skader og ulemper ved virksomheten) avvikles.
  • Reduseres: Grunnlaget for kommunenes utskriving av eiendomsskatt for kraftverk endres. Det vil gi kommunene lavere inntekter.
  • Økes: Grunnrenteskatten beholdes og økes fra 37 til 39 prosent for å kompensere for at det offentlige taper inntekter fra de andre ordningene. Utvalget vil at småkraftverk under 10 kVA som i dag er unntatt, ilegges grunnrenteskatt (med en nedre grense på 1,5 kVA). Grunnrenteskatten ble innført fordi tilgangen til vannkraftressurser gir vesentlig høyere avkastning enn det en kan forvente i andre virksomheter.
  • Beholdes: Det bør vurderes å endre grensen for naturressursskatten. Denne skatten er en produksjonsavgift som tilfaller kommuner og fylkeskommuner.
  • Vindkraft: Det bør vurderes å innføre grunnrenteskatt og naturressursskatt også for vindkraftverk, tilrår utvalget.

Begrunnelsene

Utvalget viser til at konsesjonskraft og konsesjonsavgift beregnes uavhengig av lønnsomheten i kraftverket. «Ordningene har dermed egenskaper som bruttoavgifter og kan hindre selskapene i å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer,» skriver utvalget. Ordningene er historisk begrunnet, men virker i all hovedsak som skatteordninger i dag og har en rekke uheldige sider også utover dette, mener utvalget.

For eiendomsskatten vil utvalget endre reglene. Grunnlaget for store vannkraftverk er i dag anslått salgsverdi. I fremtiden bør grunnlaget være skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidlene, mener utvalget. Da blir det også lik beskatning av små og store vannkraftanlegg.

Grunnrenteskatten er derimot hensiktsmessig og bør videreføres, mener utvalget. En nøytral grunnrenteskatt hindrer ikke selskapenes investeringer, konkluderes det.

Samlet vil utvalgets forslag «gi selskapene insentiv til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Verdien av våre fornybare ressurser kan dermed bli høyere, og det blir større verdier å fordele,» skriver utvalget.

Store endringer for kommuner og fylker

Forslagene vil gi store endringer i fordelingen av skatteinntekter mellom staten, fylkene og kraftkommunene. Kommunene vil samlet tape 3,66 milliarder kroner, fylkene vil tape 740 millioner (se figur). Med den økte grunnrenteskatten skal sluttresultatet bli nøytralt for det offentlige totalt sett.

Virkninger av kraftskattutvalgets forslag på skatteinntekter.

Det var ikke del av utvalgets mandat å se på fordelingen av skatteinntektene mellom stat, fylke og kommune, men det har likevel noen bemerkninger om dette – som åpenbart blir et brennbart tema. Særlig kraftkommunene vil tape på utvalgets forslag.

«Dersom inntektene hentes inn av staten, kommer de også kommunene til gode gjennom statens overføringer til kommunene,» peker utvalget på. I dag ligger hoveddelen av lokale skatteinntekter fra kraftselskaper utenfor de vanlige overføringsordningene (bare naturressursskatten fordeles innenfor disse). Det gir kraftkommunene romsligere budsjetter. Men i prinsippet bør alle skatte- og konsesjonsinntekter vurderes samlet, mener utvalget.

Utvalgsleder Per Sanderud mener det er mulig å gi kommunene «identiske» skatteinntekter som i dag ved å øke naturressursskatten og bruke statens overføringer.

Flom av kritikk

Den som forsøker å rokke ved innarbeidede skatteordninger kan ikke regne med å komme fra det ustraffet. Kraftskattutvalgets forslag har møtt kritikk fra mange hold etter at det ble lagt frem. Her er noen av aktørene som har ytret seg.

  • Kraftkommuner: Forslaget er et «dramatisk brudd» på samfunnskontrakten som har ligget til grunn for kraftutbygging, mener Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK), kraftkommunenes organisasjon. De tror ikke på at overføringer fra staten vil kompensere for tap av de direkte skatteinntektene.
  • Kraftnæringen: Det er feil medisin å fjerne de kommunale skatteordningene, mener Energi Norge, kraftnæringens interesseorganisasjon. Utvalgets forslag vil svekke den lokale oppslutningen om fleksibel, fornybar kraftproduksjon, mener Energi Norge. I steden ønsker organisasjonen endringer i grunnrenteskatten.
  • KS: Kommunenes organisasjon KS er skuffet over at utvalget foreslår omfordeling av kraftskatt fra kommunene til staten uten at det er tydelig på hvordan kraftkommunene skal kompenseres. «KS er svært overrasket over at utvalget ikke ser at grunnlaget for lokaldemokratiet svekkes ved at kraftskatteinntektene ikke lenger kommer lokalsamfunnet til gode,» skriver organisasjonen i en uttalelse.
  • Småkraftforeninga: Utvalgets forslag vil også gi store endringer for småkrafteiere når grunnrenteskatten vil gjelde for mange av anleggene. Nybygging vil stoppe opp samtidig som mange eksisterende verk vil gå konkurs, mener Småkraftforeninga.
  • Vindkraftkommuner: Forslagene vil sette en effektiv stopper for lokal aksept for kraftutbygging, mener Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner.

Utvalgets forslag er sendt på høring med frist 1. januar 2020.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.