Slik støtter skattebetalerne fossil energi - Energi og Klima

Slik støtter skattebetalerne fossil energi

Alle land i Europa har forpliktet seg til å fase ut kull og olje for å stanse klimaendringene. Likevel fortsetter de å gi fordeler nettopp til den fossile energien. I Norge utgjorde ulike støtteordninger minst 31 milliarder kroner i fjor.

Nedsatt avgift på diesel utgjorde en støtte på 5,5 milliarder kroner i 2019, en av de største postene i oversikten over støtte til fossil energi. Bilde fra E6 ved Heimdal, Trondheim.Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen cba

Totalbeløpet utgjøres av en rekke skatte- og avgiftsbestemmelser og andre fordelaktige ordninger. Beløpene gjelder 2019 der annet ikke er angitt.

Petroleumsskatt investeringsfradrag: 12,7 milliarder kroner

Oljebransjen kan skrive av verdien av rigger og andre investeringer raskere enn virksomheter på land, og bransjen har såkalt friinntekt og rentefradrag som er fordelaktige. Den samlede verdien av disse fradragene gjør at skattesystemet ikke er nøytralt, mener Finansdepartementet, som har kalt systemet «investeringsvennlig». Med dagens regler betaler selskapene rundt 12 prosent av investeringene og staten resten. En nøytral petroleumsskatt ville lagt 23 prosent av investeringskostnadene på selskapene. Dermed er disse ordningene en skatteutgift – tapt skatteinntekt på grunn av unntak fra vanlige regler. Kilde: Statsbudsjettet – skatter, avgifter og toll 2020, side 305 og 308.

Milliarder i fossilstøtte i Europa

Denne oversikten er del av en europeisk kartlegging av støtteordninger for fossil energi gjennomført av journalist-kooperativet Investigate Europe, der artikkelforfatter Ingeborg Eliassen er norsk medlem. Les hovedartikkelen: Milliarder i fossilstøtte står i veien for grønt skifte i Europa.

Investigate Europe er støttet av Fritt Ord og andre stiftelser, samt av bidrag fra lesere. Se mer om støtteordningene til fossil energi, inkludert flere intervjuer og datakilder, Investigate-Europe.eu.

Lavere avgift på autodiesel enn på bensin: 5,5 milliarder kroner

I år er den såkalte veibruksavgiften 4,91 kroner literen for bensin og 3,62 kroner literen for diesel. Veibruksavgiften priser «eksterne kostnader bruk av kjøretøy påfører samfunnet» – knyttet til ulykker, kø, støy, slitasje og skadelige utslipp. Men da den ble innført, fikk lastebilbransjen gjennomslag for lavere sats for diesel. Høsten 2000 gikk aktivister til blokade av en rekke oljeterminaler da finansministeren ikke ville love to kroner lavere dieselavgift. Den gangen var det tungtransporten og taxinæringen som kjørte på diesel. I dag er det mange flere. I Frankrike utløste president Emmanuel Macron et massivt folkeopprør da regjeringen ville heve dieselavgiften. «Gule vester» sørget for at planen ble skrinlagt. Kilder: Regjeringen.no, Statsbudsjettet 2020 s. 313.

Vederlagsfrie utslippskvoter: 3,9 milliarder kroner

Bedrifter får gratis kvoter til å slippe ut skadelige klimagasser i et unntak fra EUs kvotehandelssystem, som ellers går ut på at forurensere betaler staten for utslippskvoter. Begrunnelsen for unntak er faren for «karbonlekkasje», at bedrifter flytter virksomheten til land utenfor EU/EØS med slakkere klimapolitikk. 43 prosent av kvotene blir tildelt gratis. I 2019 fikk 117 virksomheter i Norge slike gratiskvoter; flyselskap, oljeselskap og gassanlegg, aluminiumsverk, sementfabrikker og mange andre, ifølge Klimadepartementet. Kilder: EU-kommisjonen/Sandbag/Investigate Europe

Taxfree-kvoter på alkohol og tobakk: 3 milliarder kroner

Når vi kjøper alkohol og røyk i taxfree-butikken på ankomst utland, bidrar vi til å sikre finansieringen av regionale flyplasser. Men ordningen stimulerer også til mer reising med fly. Derfor bør den avvikles, mente halve det regjeringsoppnevnte utvalget bak utredningen «Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring» i fjor. Taxfree-varene er dessuten fritatt for moms, og det gjør dette til en ytterligere skatteutgift, ifølge Finansdepartementet. Kilder: Statsbudsjettet 2020 s. 310 og 313, NOU 2019:22

Redusert sats på/fritak for grunnavgift for mineralolje: 2,2 milliarder kroner

Grunnavgiften ble innført i 2000 for å unngå at flere valgte oljefyring da avgiften på elektrisk kraft ble satt opp. Treforedlingsindustrien og pigmentproduksjon har redusert sats. Sjøfart, fiske, oljevirksomhet på sokkelen, fiskeolje- og fiskemelindustrien og tog slipper avgiften. Kilde: Statsbudsjettet 2020 s. 311 og 313

NOx-avgift: Fritak for miljøavtale: 1,8 milliarder kroner

NOx-avgiften er en miljøavgift som legges på NOx-utslipp fra motorer, kjeler, turbiner, fakling på offshore-installasjoner og anlegg på land. De som jobber med å få ned utslippene, får fritak. Kilde: Statsbudsjettet 2020 side 311 og 313

CO2-pris-kompensasjon: 538 millioner kroner

Kontantoverføring til industrien som skal gjøre opp for høyere strømpriser etter at EUs kvotehandel begynte å virke. Skal hindre «karbonlekkasje», at industri flytter produksjonen til land med mindre streng klimapolitikk. Ordningen utgjorde 538 millioner kroner i 2019, I 2020 får 46 bedrifter slik kompensasjon, fra aluminiumsverk til plast- og gjødselprodusenter til papirfabrikker og stålverk. Klimadepartementet budsjetterer med at statens utgifter til ordningen vil øke kraftig i 2020 til 1,5 milliarder kroner. Kilder: Klimadepartementet (statsbudsjettet 2020), Miljødirektoratet

Opphørsrefusjon for olje- og gasselskaper: 418 millioner kroner (2018)

Selskaper som legger ned virksomheten i Nordsjøen og trekker seg ut, har rett til å få utbetalt skatteverdien av et eventuelt udekket underskudd og såkalt friinntekt de har til gode på opphørstidspunktet. Fire selskaper gjorde dette i 2018. Siden ordningen ble innført i 2005 for å tiltrekke nye aktører i Nordsjøen, har refusjonen variert stort, mellom 0 og over 13 milliarder kroner i året, med en topp i 2017. Andre næringer har ikke tilsvarende ordninger. «Det er vanskelig å forstå hvorfor den norske staten skal betale milliardbeløp for å gjøre opp for helt vanlig forretningsvirksomhet som ikke har lykkes», mener Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum. Kilde: Stortinget

Avskrivningssats på skip, fartøyer, rigger: 370 millioner kroner

Eiere av skip, fartøyer og rigger får skrive av 14 prosent av verdien. Finansdepartementet mener faktisk økonomisk verdifall er 10 prosent og at dette dermed er en fordel. De kaller den «skattekreditt». Kilde: Statsbudsjettet 2020 side 304 og 308

Redusert CO2-avgift for fiske og fangst: 240 millioner kroner

Fiskerinæringen har hatt lavere CO2-avgift, men fra i år mister den dette privilegiet og må betale full avgift. Imidlertid får fiskerne kompensasjon – i årets statsbudsjett 255 millioner kroner. Kilder: Statsbudsjettet 2020 side 311 og 313, Fiskarlaget

Avskrivningssats for busser, vogntog og varebiler: 170 millioner kroner

Eiere av vogntog, lastebiler, busser og varebiler kan skrive av 24 prosent av verdien på skatten. Myndighetene tror det faktiske verdifallet er rundt 20 prosent, dermed er dette en fordel. Kilder: Statsbudsjettet 2020 side 304 og 308

Fritak for CO2-avgift for gass i veksthusnæringen: 25 millioner kroner

Landets drivhusbønder slipper å betale CO2-avgift, og Norsk Gartnerforbund bekjempet forslaget i regjeringens Granavold-plattform om å trappe opp avgiften for alle som har fritak, fra 2020. Forbundet hevdet at dette kunne bety mellom 160.000 og to millioner kroner i avgifter for et gartneri. – Det er helt uforståelig at grøntproduksjonen skal pålegges en slik kostnad uten at det foreligger reelle og mer klimavennlige alternativer, mente forbundet. Kilder: Statsbudsjettet 2020 side 311 og 313, Norsk Gartnerforbund

Vi støtter Energi og Klima:

Ordninger som ikke er tatt med i totalbeløpet

Enkelte ordninger har elementer av støtte, men er av ulike grunner holdt utenfor totalbeløpet på 31 milliarder kroner.

Leterefusjon for olje- og gasselskaper: 3,4 milliarder kroner (2018)*

Olje- og gasselskaper får dekket 78 prosent av letekostnadene sine av staten, uten begrensning i antall år. Det betyr at staten tar mesteparten av den finansielle risikoen i letefasen. Til gjengjeld betaler selskapene 78 prosent skatt når de begynner å produsere. For disse er ordningen utsatt skatt. Men for selskaper som ikke finner noe, har leterefusjonen et stort element av gave, ettersom staten har betalt uten å få noe igjen. Den er «letetrygd», sier noen. Bellona hevdet at leterefusjon er ulovlig statsstøtte til bransjen, ettersom tilsvarende ikke gjelder for andre næringer. De klaget Norge inn for organet ESA, som overvåker EØS-avtalen. Men ESA mente ordningen var lovlig fordi den ikke gjør forskjell innenfor bransjen.

Likebehandling med andre bransjer ville vært at refusjonene bare gjaldt for særskatten og ikke for selskapsskatten, mener Knut Einar Rosendahl, professor ved NMBU og leder for teknisk beregningsutvalg for klima: Da ville de fått igjen 56 prosent av letekostnadene i stedet for 78 prosent. Kilder: Stortinget, Enerwe, Bellona, ESA

*Leterefusjonen er ikke tatt med i regnestykket over tapte inntekter til staten, ettersom det er refusjonen til selskap som ikke kommer i skatteposisjon, som er en netto utgift for staten. Vi har ikke klart å skille ut dette tallet. De øvrige betaler 78 prosent skatt når de setter i gang produksjon.

Redusert moms på persontransport: 3,9 milliarder kroner*

Kollektivselskaper ble skjermet da regjeringen innførte moms på tjenester i 2001. Normalmomsen er 25 prosent, men busselskap, flyselskap og ferjeselskap betaler 12 prosent – og nå, etter koronakrisen, midlertidig 6 prosent. En viss andel av kollektivtrafikken er blitt utslippsfri. Men det meste går fortsatt på fossilt drivstoff. «Redusert moms på persontransport er et subsidie til fossilt drivstoff der kollektivtransporten kjører på fossilt,» slår forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero fast.

* Dette punktet er ikke tatt med i totalbeløpet for støtte til fossil energi. Vi har ikke data som skiller mellom fossil og utslippsfri transport.

Kilder: Statsbudsjettet 2020 side 309 og 312, Skatteetaten, Ruter

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.