Klimarettssaken dag 4: Plan B – staten har uansett gjort feil
Saksøkernes Plan A er å overbevise tingretten om at Grunnlovens §112 kan gjøre vedtakene om utvinningstillatelse i 23. konsesjonsrunde ugyldig. Dette fordi saksøker mener at §112 inneholder en grense for hva som er lov å gjøre til skade for miljøet og at denne grensen er brutt gjennom tildelingen. Dette er miljøorganisasjonenes hovedargument for at vedtaket er ugyldig.
Tolkningen av §112
Dette ble grundig utdypet i hovedinnlegget torsdag, hvor saksøker går dypt inn i bestemmelsen for å argumentere for innholdet i §112 og hvilken rettslig betydning det bør ha.
Det første spørsmålet dommeren i saken må ta stilling til, er saksøkers tolkning av §112. Dersom saksøker vinner fram i at §112 inneholder en slik grense, blir dermed spørsmålet om den er overtrådt. Faktagrunnlaget for at grensen skal være brutt er grovt sett argumenter om klimapåvirkning og sårbarhet i iskantsonen. Bevisførselen gjennom ekspertvitnenes innlegg har vært inne på dette, og disse faktagrunnlagene blir også nøye gjennomgått i hovedinnlegget. Svært mye er gjenreferert i hovedinnleggene, både torsdag og fredag. Også samfunnsøkonomisk lønnsomhet ble igjen tatt opp, i tilfelle grensen i §112 avhenger av en avveining mellom miljøskader og økonomisk effekt.
For de spesielt interesserte kan det også nevnes at det i tillegg ble anført at vedtaket bygger på feil faktum og at dette utgjør et selvstendig materielt ugyldighetsgrunnlag. Det går vi ikke nærmere inn på her.
Plan B
Dersom dommeren skulle komme til at det enten ikke finnes en slik grense i §112, eller at den ikke er brutt, har saksøkerne en plan B. Fredag gikk advokat Emanuel Feinberg og advokat Cathrine Hambro også gjennom sakens subisidiære påstand, altså et alternativ dersom hovedpåstanden ikke skulle føre fram. Dette dreier seg om prosessen rundt selve vedtaket, og at det er gjort feil som må føre til at vedtaket av den grunn er ugyldig.
