Greenpeace, Natur og ungdom og Besteforeldreaksjonen tapte rettssaken om å få 23. konsesjonsrunde ugyldiggjort for å stoppe oljeboring i Barentshavet. Men også staten gikk på et nederlag i tingrettens dom.

Staten står fast på at Grunnloven ikke kan hindre oljeboring i Barentshavet, og at miljøbestemmelsen kun betyr at myndighetene har plikt til å gjøre tiltak for miljøet. Men Regjeringsadvokaten lanserte også en alternativ forståelse av miljøbestemmelsen, dersom dommeren kommer til at §112 inneholder mer rettigheter enn det.

De to sidene i klimasøksmålet er uenig om det meste: risikoen for skade på lokalt miljø, risikoen for nasjonale utslipp, om globale utslipp kan regnes med, og ikke minst om tolkningen av miljøparagrafen §112 innhold, og om det kan føre til 23. konsesjonsrunde er ugyldig.

Staten ivaretar miljøhensyn i tråd med kravene i § 112, mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Begge sider i klimarettssaken er enige om at Stortinget visste hva de gjorde da §112 ble vedtatt. Men hva Stortinget faktisk gjorde har saksøkerne og regjeringsadvokaten et vidt forskjellig syn på.  

Her er oppsummeringen fra klimarettssaken før regjeringsadvokat Fredrik Sejersted starter sitt hovedinnlegg i Oslo tingrett mandag morgen.

Dersom dommer Hugo Abelseth ikke går med på at §112 kan forby 23. konsesjonsrunde, eller at miljøskadene ikke er store nok, har miljøorganisasjonene et siste halmstrå: Saksbehandlingsfeil.

Stortinget var klar over hva grunnlovfesting av miljø innebar da Grunnloven ble revidert og §112 lagt til menneskerettighetskapitlet, mener advokat Cathrine Hambro.