Snaut 40 land var representert på det årlige klimadialogmøtet i Berlin denne uken, som er blitt en fast del av oppkjøringen til FNs klimatoppmøte. Årets toppmøte, COP30, finner sted i Belém i Brasil i november.

Av de store aktørene stilte Kina, EU, Japan og Storbritannia i Berlin. USA og India var fraværende i det som var det første ministermøtet om klima etter at Donald Trump varslet at han melder USA ut av Parisavtalen. Se faktasamling og kort-nyheter om Berlin-møtet nederst i artikkelen.

Et svar til USA

I mindre grupper, uten pressen til stede, drøftet ministrene mange av de store klimapolitiske temaene, som gjennomføring av Parisavtalen og klimatilpasning. Andreas Bjelland Eriksen ledet dialogmøter om utslippskutt. I intervju med Energi og Klima under en pause i samtalene forklarer klima- og miljøministeren hva han først og fremst tar med seg videre fra møtet.

– Det aller viktigste er at Parisavtalen fortsatt virker, og at alle som er her, ønsker at Parisavtalen skal fortsette å virke og levere resultater.

Bjelland Eriksen peker på at det ikke var selvsagt at landene ville svare på USAs varslede utmelding ved å støtte opp om klimasamarbeidet på denne måten.

– Responsen kunne jo vært at mange på en måte lente seg litt tilbake og skygget litt unna internasjonalt samarbeid. Det opplever jeg ikke i det hele tatt. Det er en unison tilbakemelding om viktigheten av å levere på klimamål for 2035 i år, og å gjøre det i god tid før møtet i Belém.

Berlin-møtet ga et godt svar på USAs fravær, mener klimaministeren.

– Jeg synes det ble sagt veldig tydelig og godt: USA velger å ikke være her, alle vi som er her, vi velger å være her og fortsette samarbeidet. Vi vil vise verden at dette samarbeidet fortsatt virker og skal levere konkrete resultater, og at det er det beste instrumentet vi har. Hvert land må velge selv, men vi andre som tross alt representerer den store, store hovedandelen av verdens utslipp, velger fortsatt å være her og delta og samarbeide om å finne løsninger.

– Går mer konkret til verks

– Kanskje mest inspirerende av alt med diskusjonene er at folk er veldig opptatt av å være mer konkrete enn før, vil jeg si, på de utfordringene vi ser. Jeg synes det er mer ønske om å bryte det ned til mer praktiske problemstillinger, få frem nasjonale eksempler på hva som fungerer og ikke, og hvorfor.

– Har du noen eksempler på dette?

– Artikkel 6 i Parisavtalen om internasjonale kvotekjøp, der har vi egentlig hele regelboken på plass. Nå handler det om å ta den i bruk – bruke den til å sørge for at land stenger ned kullkraftverkene sine og erstatter det med fornybar energi, for eksempel.

Å legge til rette for samarbeid som dette vil effektivt bidra til å kutte utslipp og samtidig skape jobber og muligheter i alle land som deltar i Paris-samarbeidet, legger Bjelland Eriksen til.

COP30: Nasjonale klimamål viktigst

Før møtet i Brasil skal landene levere oppdaterte klimamål. I disse såkalte nasjonalt fastsatte bidragene (NDC) skal landene øke sine ambisjoner og levere mål for perioden frem til 2035. Dette blir den viktigste saken i Belém, tror klimaministeren.

– Jeg tror det viktigste fra COP30 kommer til å være summen av NDC-ene. Hvor langt tar de oss? Hvor langt har vi kommet på å levere på de tingene som kom inn i GST-beslutningen (om den globale gjennomgangen, red.anm.) i Dubai – tredobling av fornybarinvesteringer, dobling av energieffektivisering og omstilling bort fra fossil energi.

Landene skal innarbeide erkjennelser og konklusjoner fra den globale gjennomgangen – statusrapporten – av Parisavtalen i sine NDC-er.

Fristen for å levere ny NDC var 10. februar, men bare 15 land rakk den. FN har gitt en ny frist: Landene må levere innen september for at sekretariatet for FNs klimakonvensjon skal få tid til å analysere bidragene opp mot målene i Parisavtalen. Rapporten som FN lager om dette, vil vise hvor stort gapet mellom ambisjoner og mål fortsatt er.

Ap-regjeringen har varslet at den vil legge frem forslag til Norges klimamål for 2035 og NDC før påske. Denne uken ble det kjent at EU vil legge frem sin NDC i andre eller tredje kvartal, og at flere medlemsland og partier er skeptiske til ambisjonsnivået.

– Mange land har vært veldig tydelige på at det kommer NDC-er i månedene fremover. Det vil gi oss et bedre bilde av hvor stort et eventuelt gap er, og hva vi må gjøre for å tette et sånt gap, sier Bjelland Eriksen.

I 2023 lyktes det å skape en positiv dynamikk inn mot klimatoppmøtet, som bidro til et ambisiøst resultat. Dersom NDC-ene leveres tidlig nok, vil det bli tydelig hva landene må jobbe med for å forsterke ambisjonene for utslippskutt og implementeringen opp mot og under COP30-møtet – da kan en igjen klare å skape en slik dynamikk, tror Bjelland Eriksen.

Landene må gjøre det som skal til for å holde fast på ambisjonen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og få frem at hver desimal oppvarming teller, fremholder han.

– Alt vi gjør, teller, og hver desimal teller. Det tror jeg høsten i praksis kommer til å handle om i stor grad.