«En global overgang til 100 prosent fornybar energi på tvers av alle sektorer – kraft, varme, transport og vann-avsalting – er oppnåelig innen 2050,» står det i innledningen til rapporten Global Energy System based on 100% Renewable Energy, som ble lagt frem i Berlin rett før påske. Rapporten er på 300 sider og utarbeidet av forskere ved Lappeenranta-Lahti University of Technology i Finland, i samarbeid med den tyske tankesmien Energy Watch Group.

Studiens mål har vært å beskrive den mest mulig kostnadseffektive måten å gjøre hele verdens energiforbruk fornybart på innen 2050.

– Sol- og vindenergi de nye arbeidshestene

For å nå målet legger rapporten bl.a. opp til en omfattende elektrifisering av alle samfunnssektorer. Verden må produsere fire til fem ganger så mye elektrisk energi som i referanseåret 2015, samtidig som alle fossile energikilder må fases helt ut.

Solenergi blir den viktigste driveren i det nye energisystemet. Rapporten legger opp til at hele 69 prosent av verdens energi vil komme fra solenergi i 2050. På andre plass følger vindkraft med 18 prosent.

Andelen energi som stammer fra fossilt brennstoff må i samme periode falle fra 84 prosent av verdens totalforbruk, til null.

Prislapp: 67 billioner euro

Rapporten anslår det totale investeringsbehovet frem til 2050 å være 67,2 billioner (eng.: trillion) euro. Mesteparten av investeringen er i sol- og vindkraft, batterier, varmepumper og teknologi knyttet til syntetisk drivstoff.

Investeringen vil mer enn veies opp av redusert luftforurensning, bedre folkehelse og avvergede miljøkatastrofer, skriver forskerne i rapporten.

– Økonomisk bærekraftig overgang

Forskerne mener også å ha regnet seg frem til at en overgang til et 100 prosent fornybart energisystem ikke bare er oppnåelig, men også litt billigere enn dagens system. Ifølge deres modell vil prisen per megawatt-time elektrisk kraft i 2050 være 53 euro, mot 54 euro i 2015.

Modellen er basert på eksisterende fornybart energipotensial og -teknologi.

Spin-off-produkter: Fred og velstand

En grunnforutsetning i rapporten er at langt mer av energien som forbrukes må produseres lokalt og regionalt.

Landene rundt ekvator vil i modellen primært være avhengig av solenergi, mens vind vil være den viktiste energikilden for eksempelvis Frankrike og Argentina samt landene i nordøst-Europa og Eurasia. Skandinavia, New Zealand, Chile og deler av Russland vil være avhengig av en miks av ulike teknologier.

En positiv bivirkning av mer «kortreist» energi er økt politisk stabilitet og velstand i flere deler av verden, skriver forskerne, og begrunner det med at kriger og konflikter knyttet til energiressurser vil bli dempet som følge av en mer desentralisert energiproduksjon.

22 millioner sol-jobber

Tapet av arbeidsplasser i fossil sektor vil mer enn veies opp av 15 millioner nye, «fornybare» jobber. Totalt vil antall arbeidsplasser i den globale energisektoren øke fra ca. 20 millioner i 2015 til 35 millioner i 2050.

Mesteparten av de nye arbeidsplassene vil være knyttet til solenergi (ca. 22 millioner), fulgt av batterinæringen og vindkraft, skriver forskerne.

Hvordan fly utslippsfritt?

Ifølge rapporten er det ikke plass til fossile drivstoff i et bærekraftig energisystem. På den annen side kan ikke hydrokarboner erstattes fullstendig med fornybar elektrisk energi, da elektrisitet ikke kan brukes i for eksempel langdistanse luftfart.

«Fornybare elektrisk baserte syntetiske drivstoff er derfor avgjørende for å møte dette behovet,» står det i rapporten, som trekker frem syntetisk FT-drivstoff, hydrogen og flytende gasser (metan og hydrogen) som levedyktige alternativer til fossilt drivstoff fra 2040.

Mens elektrisitets- og varmeproduksjon i forskernes modell vil være fornybar innen 2030, vil det ta lenger tid for transportsektoren å fjerne alle utslipp. Rapporten finner at elektrifiseringen av transportsektoren vil måtte foregå i tre hovedfaser. I første runde gjennom elektrifisering av veitransport, frem til 2030. I andre fase via en indirekte elektrifisering gjennom produksjon av syntetiske drivstoff. I tredje runde vil økt bruk av flytende gasser (CH4 og H2) være nødvendig for å gjøre den tunge langdistanse-transporten – som skips- og luftfart – utslippsfri, skriver forskerne.

Politiske anbefalinger

«Det er ikke lenger snakk om teknisk gjennomførbarhet eller økonomisk konkurransedyktighet, men om politisk vilje,» skriver leder i Energy Watch Group, Hans-Josef Fell, i forordet til rapporten.

Fell, tidligere tysk parlamentsmedlem for De grønne, skriver videre: «Vi trenger ambisiøse mål, men også stabile, langsiktige og pålitelige politiske rammebetingelser, tilpasset regionale forhold.»

Rapporten kommer avslutningsvis med flere politiske anbefalinger for en «rask, smidig og kostnadseffektiv» overgang til 100 prosent fornybar energi:

• Aktiv bruk av innmatingstariffer for å stimulere til investeringer i små og mellomstore anlegg (under 40 MW) – fremfor å legge prosjekter ut på anbud.
• Skattefordeler, avgiftsfritak og direktesubsidier til utvikling av fornybar teknologi, samt forenklet og fordelaktig lovgiving på området.
• Innføring av skatt på karbon, metan og radioaktivitet.
• Prising/skattlegging av negative eksternaliteter forårsaket av fossil forurensning.
• En «ansvarlig utfasing» av alle statlige subsidier på fossilt brennstoff og atomkraft.
• Reguleringer og infrastrukturplanlegging som bidrar til mer effektiv energibruk i for eksempel bygninger.
• Kraftig økning i offentlige investeringer i fornybar energi. Rapporten foreslår flere ulike modeller for hvordan disse investeringene kan gjøres.
• Et overnasjonalt «lobby»-organ for å påvirke utformingen av internasjonal klimapolitikk, etter modell av International Renewable Energy Agency (IRENA). Målet er å «bidra med en sterk mot-fortelling (counter narrative) basert på vitenskapelige fakta.»
• Styrke utdannings- og forskningsinstitusjoner innen fornybar energi.

t