For å sette motstanden i perspektiv, peker rapporten på store forskjeller i tetthet av vindkraftanlegg mellom landene. Norge har 8 MW vindkraftkapasitet per 1000 kvadratkilometer, mens Sverige har 20 og Danmark 102 (tall fra 2019). Tyskland har 149 MW vindkraft per 1000 kvadratkilometer, og har dessuten planer om videre storstilt utbygging. Tar en hensyn til befolkningstettheten, blir forskjellene enda tydeligere: Med samme toleranse for vindkraft som tyskerne har vist, kunne Norge bygd ut nærmere 50 GW landbasert vind, ifølge rapporten – 12 ganger mer enn i dag.

Flere tiltak kan hjelpe til å øke offentlighetens aksept av landbasert vindkraft, ifølge rapporten: Ta tak i aspekter ved sosial rettferdighet, balansere mellom fordeler og ulemper, øke lokalsamfunnets deltakelse i vindprosjekter, åpen deling av informasjon.

Dersom landbasert vind blir for vanskelig, må politikere se etter andre løsninger.

– Et av resultatene av analysen er nettopp erkjennelsen av at det er forskjellige hensyn som skal veies opp mot hverandre, og det er ikke alltid det mest kostnadseffektive alternativet som blir valgt. Derfor ville vi se på andre løsninger i tillegg. Det kan for eksempel bety at man som politiker velger å gå mer for havvind enn for landvind. Da må man erkjenne at det blir en dyrere omstilling enn det ville ha vært hvis man ikke hadde valgt dette, sier Johnsen.

Scenarioene forutsetter også betydelig utbygging av nett-infrastruktur, inkludert nye overføringskabler mellom de nordiske landene og til det europeiske kontinentet. Også her blir spørsmålet om publikums aksept sentralt, slår rapporten fast.

Karbonfangst, hydrogen, bioenergi

Mer elektrisk kraft er ikke det eneste som trengs for å bli karbonnøytral. Scenarioene peker på en varierende "innblanding" av disse teknologiene:

Sist, men ikke minst peker rapporten på potensialet for energieffektivisering og -sparing gjennom atferdsendringer i befolkningen. Eksempler er mindre fly- og varetransport.

– Det er fornuftig å forfølge energieffektivisering så langt som vi kan, men vi må være bevisst på at det er et begrenset potensial med mindre man ønsker å endre veldig mye på levestandarden, sier Johnsen.

Begrensningen kommer frem i scenarioet CNB, som fokuserer spesielt på atferdsendringer og effektivisering.

– Hvis man sier for eksempel at flytrafikken ikke øker fremover i forhold til i 2019, og hvis man reduserer behovet for gods- og persontransport, så ser man fortsatt at kraftbehovet som er resultatet av denne omstillingen, siden man skal ta ut nesten alt av fossile brensler, øker likevel, sier Johnsen.

Tid for felles nordiske strategier?

Den store omstillingen vekk fra fossil energi vil kreve intensivert nordisk samarbeid, ifølge rapporten. På kort sikt haster det med å koordinere utbyggingen av kraftnett. Øvrige områder som peker seg ut:

– Debatten i Norge er av og til litt sneversynt – den ser bare på Norge uten å anerkjenne den gjensidige avhengigheten vi har med nabolandene våre. Flere av de tingene som vi trekker opp som politikerne bør se mer på, er nettopp basert på samarbeid: Felles infrastruktur på havvind og vind på land, eller ambisjonsnivået en ønsker å ha på syntetiske drivstoff i Norden – hvor mye Power-to-X ønsker man å produsere, ønsker man å være en nettoeksportør til Europa eller ikke? Dette er viktige diskusjoner også på tvers av landene. Hva det ene landet gjør, vil også påvirke de andre når man er så tett integrert som man tross alt er, sier Johnsen.