– Mye ny vindkraft trengs hvis Norge og Norden skal nå klimamål

Vindkraftutbyggingen på Fosen er et av de største naturinngrepene i Trøndelag, viser NRKs kartlegging. Bildet er fra Roan. (Foto: Ole Martin Wold, Statkraft. CC: by-nc-nd).
Oslo-baserte Nordisk Energiforskning er et organ under Nordisk ministerråd. Rapporten "Nordic Clean Energy Scenarios" presenterer tre detaljerte scenarioer for hvordan de nordiske landene kan klare målet de har forpliktet seg til: Å venne seg av med fossil energi og bli karbonnøytrale innen 2050.
– Det vi viser i scenarioene, er at det er et stort behov for ny kraftproduksjon hvis man skal nå disse målene, sier seniorrådgiver Kevin Johnsen.
Den nye kraften trengs blant annet for å drive omfattende elektrifisering av transport, oppvarming og industrielle prosesser. Og et sentralt trekk er altså at denne elektriske kraften i stor grad må komme fra vindkraft – på land og til havs. I 2050 står vindkraft for 40-50 prosent av nordisk kraftproduksjon (avhengig av scenario), mot 15 prosent i dag.
– Det som vil være mest lønnsomt, er en kombinert utbygging av landvind og havvind for å få på plass det volumet som trengs, sier Johnsen.
Norge har nå om lag 4 GW installert vindkraft. Mengden ny vindkraft som scenarioene foreslår at blir bygd ut i Norge, varierer:
I alle scenarioene forutsettes det atskillig større vindkraftutbygging i Sverige og Danmark enn i Norge mot 2050 – se figur:

Aksept for tre til ni ganger mer vindkraft?
Scenarioene forutsetter altså alt fra tre ganger til ni ganger så mye vindkraftkapasitet som Norge har i dag. Frem til 2030 antar scenarioene omtrent samme kapasitet som i dag, deretter kommer veksten.
I dag er det rundt 6000 vindturbiner i Norden, mens karbonnøytralitet med disse veikartene betyr 10-20000 nye turbiner, ifølge rapporten.
Rapporten tar opp økende motstand mot vindkraft, spesielt i Norge, og slår fast at det er "langt fra sikkert" at befolkningen vil akseptere det omfanget av ny vindkraft som scenarioene foreslår. Motstand mot slik oppskalering "kan bli en hovedbarriere mot de foreslåtte veikartene til omstilling", heter det.
– Hvis man skal gjennomføre det på denne måten, må man ha en aksept fra befolkningen på at det er nødvendig, sier Johnsen.
