Regjeringspartiene la sist uke frem forslaget til statsbudsjett for 2025. Ap og Sp er avhengig av støtte fra SV for å få budsjettet vedtatt i Stortinget. Senere i høst skal de tre partiene forhandle om en budsjettavtale.

Energi og Klima har spurt et knippe norske organisasjoner på klima- og miljøfeltet om hva de mener at SV bør prioritere i forhandlingene. Her er noen innspill som flere organisasjoner fremhever:

• Havbunnsmineraler: Flere ber SV gå inn for å stoppe planene for gruvedrift på havbunnen og kreve et nasjonalt og internasjonalt moratorium.
• Olje og gass: WWF og Greenpeace vil ha oppfølging av Klimautvalget 2050, med stopp i tildeling av nye letelisenser og en plan for sluttfasen av petroleumsvirksomheten.
• Karbonfangst og energieffektivisering: ZERO og Bellona ønsker mer støtte til karbonfangst og -lagring. De vil også ha økt satsing på energieffektivisering.
• Natur: Flere av organisasjonene vil ha større innsats mot naturtap og restaurering av natur.

Les innspillene fra ZERO, WWF Verdens naturfond, Greenpeace, Bellona, Sabima og Natur og Ungdom i sin helhet her.

ZERO: Mer til CCS, økt CO₂-avgift for olje og gass, støtte til energieffektivisering

Leder i ZERO Stig Schjølset:

• «Petroleumsnæringen skjermes igjen for økt CO₂-avgift, og ligger an til å betale mindre for utslippene sine i år og neste år enn i fjor, fordi kvoteprisen i EU har gått ned. Vi mener CO₂-avgiften for petroleumsproduksjon må økes til generell sats.
• I år ble det satt av 1,5 milliarder kroner til et punktutslippsprogram i Enova, men det er ikke foreslått friske penger til neste år. Programmet bør videreføres med 2 mrd. kr i støtte til karbonfangst og -lagring (CCS) og utslippskutt, ved bruk av karbondifferansekontrakter. De må også prioritere omvendte auksjoner for CO₂-fjerning, og vi foreslår en bevilgning på 500 millioner kr. Støtten kan innrettes samlet i Punktutslippsprogrammet eller i en dedikert auksjonsordning.
• Regjeringen foreslår både redusert trafikkforsikringsavgift for person- og varebiler med forbrenningsmotor og redusert veibruksavgift. Det svekker virkningen av økt CO₂-avgift og favoriserer fossilbilen. ZERO foreslår at avgiftsreduksjonene reverseres og at engangsavgiften på fossile varebiler økes.
• Det kom ikke klimakrav til offshore-fartøy, slik Stortinget tidligere har vedtatt. Dette er det viktigste enkelttiltaket for utslippskutt fra innenriks sjøfart og fiske. Vi mener det må komme nå, og foreslår at klimakrav legges på lisens-/rettighetshaver.
• Regjeringen vil bruke 4,8 mrd. kr på strømstøtte neste år, men mindre støtte til energieffektivisering enn i år. ZERO mener det må på plass økt støtte til energieffektivisering på minimum 400 mill. kr. Støtten bør også omfatte batteriløsninger for lagring av solenergi.
• Det er bra at støtten til Langskip videreføres, men Oslo kommunes forslag for gjennomføring av CCS på Klemetsrud må følges opp og behandles av Stortinget. Utslippskuttene fra prosjektet føres allerede i grønn bok. Prosjekter som fjerner CO₂, slik som Hafslund Celsio, bør få selge kreditter i det frivillige karbonmarkedet uten store fratrekk i statsstøtte.
• Klimafinansiering vil bli et av de viktigste spørsmålene på årets klimatoppmøte i Baku, men regjeringen foreslår ingen økt satsing. Det er en klar forventning om at de rike landene bør bidra mer til å finansiere utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. ZERO foreslår at kapitalinnskuddet til Klimainvesteringsfondet økes til 5 mrd. kroner, og bevilges under streken og utenfor rammen for bistandsbudsjettet.»

WWF Verdens naturfond: Stopp gruvedrift på havbunnen, brems oljenæringa

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur:

«Regjeringens budsjettforslag er så dårlig på natur og klima at SV bør vurdere om dette overhode er noe de kan støtte. Det er vanskelig å se for seg et akseptabelt forhandlingsutfall med et så håpløst utgangspunkt, og vi har vært tydelige med SV at et sted må grensen gå. SV kan ikke være en budsjettpartner for regjeringen dersom Ap og Sp fortsetter råkjøret for å ødelegge mer natur og forverre klimakrisen.

Det første SV må få til, er å stanse regjeringens hasteprosess for gruvedrift på havbunnen. Vi forventer at konsesjonsprosessen stoppes, og at norske myndigheter etablerer et nasjonalt moratorium og støtter et moratorium i internasjonale farvann. Jeg kan ikke forstå at SV kan støtte at regjeringen åpner for det største naturinngrepet i Norges nyere historie neste år.

Vi mener også at det er helt avgjørende at SV bruker sin posisjon til å sette bremser på oljenæringa. I år har vi hatt rekordtemperaturer og ekstremvær over hele kloden, da kan ikke Norge fortsette å lete etter mer olje og gass. Vi må lage en omstillingsplan i tråd med anbefalingene fra Klimautvalget2050. Oljenæringen er den soleklart største norske kilden til klimautslipp internasjonalt, men slipper unna klimatiltak og økt CO₂-avgift. Det er et paradoks at gjennomsnittlige husholdninger står overfor økte karbonpriser i dyrtid, mens en bransje med gigantoverskudd skal slippe unna.

I tillegg må vi se en helt ny satsing på natur som er tilstrekkelig til å stanse bit-for-bit nedbyggingen og restaurere deler av den naturen vi allerede har mistet. Natur er realpolitikk og SV kan ikke gå god for verken kuttforslagene eller den manglende satsingen på f.eks. Natursats.

Vi har altså hatt et bredt rødgrønt flertall i tre år. Hvis utfallet av dette er en tilnærmet stillstand i klimapolitikken, en ekspansiv oljepolitikk og nye angrep på urørt natur, så er det en fallitterklæring for alle de tre partiene som har styrt landet de siste årene, enten fra regjering eller fra Stortinget.»

Greenpeace: Plan for oljens sluttfase, skrinlegg gruvedrift på havbunnen

Leder i Greenpeace Frode Pleym:

«Greenpeace mener SV må prioritere olje og gruvedrift på havbunnen i budsjettforhandlingene.

Olje

• Som budsjettpartner står SV som garantist for en regjeringsperiode med rekordhøye investeringer på norsk sokkel. Dette skjer samtidig som at FN ber Norge endre kurs, og regjeringens eget klimautvalg påpeker den enorme kontrasten mellom norske klimamål og oljepolitikken. Derfor er vårt viktigste innspill til SV at regjeringen gjennomfører de faglige anbefalingene fra Klimautvalget om stans i tildeling av nye letelisenser og godkjenning av nye felt, og at det legges en plan for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet.

Gruvedrift på havbunnen

• Gruvedrift på havbunnen kan føre til irreversible skader på sårbar natur. Etter åpningen for gruvedrift på havbunnen har regjeringen ikke bidratt til å fylle de enorme kunnskapshullene som ble identifisert i åpningsprosessen, men tvert imot hastet videre på veien mot utvinning.
• Vi mener SV må kreve at regjeringen skrinlegger alle planer om gruvedrift på havbunnen, og går inn for et moratorium på minimum ti år på all mineralvirksomhet til havs. Moratoriet skal opprettholdes fram til det er tilstrekkelig kunnskap om det marine miljøet og det er bevist at mineralvirksomhet til havs ikke vil skade naturen. Videre må regjeringen arbeide for et internasjonalt moratorium som hindrer utvinning av havbunnsmineraler i andre land og internasjonalt farvann.»

Bellona: Styrk Enova, støttesystem for CCS, mineralindustri på land

Fagsjef i Bellona Christian Eriksen:

«Bellona foreslår at SV krever følgende tiltak for å bedre klimaprofilen på budsjettet:

• Norge trenger mer kraft til elektrifisering og omstilling. Enova må bygges videre, for å bidra til både raskere omstilling av industri og utrulling av elektriske løsninger og energieffektivisering. SV bør kreve ytterligere styrking av Enova med 2 milliarder kroner.
• Et støttesystem for CCS er nødvendig for å sikre at nye prosjekter utvikles. Regjeringen bør følge opp utredningen til Oslo Economics og etablere virkemidler for karbonfangst og karbonfjerning. SV bør kreve at 1 milliard kroner settes av til dette formålet.
• Et nasjonalt koordinert transportsystem for CO₂ må på plass. SV bør kreve at Gassnova bes utrede ulike modeller, og sette av 10 millioner kroner til dette.
• Regjeringen må tvinges til å følge opp sin egen mineralstrategi fra 2023. I forslaget til statsbudsjett er det ingen friske midler i Nærings- og fiskeridepartementet, mens Energidepartementet vil bruke 150 millioner på havbunnsmineraler, en prosess som bryter med miljøfaglige råd og har vekket internasjonal fordømmelse. SV bør kreve at midlene omprioriteres til utvikling av mer bærekraftig mineralindustri på land og sirkulær økonomi.
• Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr må styrkes for å kunne oppfylle ambisjonene som regjeringen selv har satt. SV bør kreve at regjeringen følger dette opp med en tilleggsbevilgning på 185 millioner kroner, totalt 200 mill. per år.
• Havbruk må være mer enn laks. Norge har store muligheter til å etablere et diversifisert havbruk, som kan produsere nødvendig biomasse og råmaterialer til f.eks. fôrindustri. SV bør kreve at regjeringen bevilger 10 millioner kroner til å utarbeide en nasjonal strategi for lavtrofisk havbruk.
• Ambisjonene i regjeringens naturmelding henger ikke ihop med Naturavtalen. Storskala restaureringsinnsats må igangsettes raskt, og oppmerksomheten om marin restaurering økes. Ytterligere 200 millioner kroner bør settes av umiddelbart, blant annet til en styrket satsing på Oslofjorden. Bellona mener samordning av restaureringsinnsats gjennom et nasjonalt samfunnsoppdrag bør vurderes. SV bør kreve en betydelig økt innsats på restaurering, og etablering av et samfunnsoppdrag for dette formålet.»

Sabima: Stans naturtapet, støtt natur-restaurering, øk kunnskap

Generalsekretær i Sabima Einar Wilhelmsen:

«Miljøorganisasjonen Sabima, paraply for de biologiske foreningene i Norge, mener regjeringa med sitt forslag til statsbudsjett dropper de ansvarlige og nødvendige investeringene i natur som må til for å stanse tapet av naturmangfold. Igjen overlater de til SV å forhandle for å redde natur, og vi mener dette må være prioriterte satsinger:

Stanse naturtapet med verktøy for å oppnå arealnøytralitet:

• Unngå å bygge ned viktig natur: Synliggjøre naturen som er vedtatt at skal unngås, gjennom å finansiere utviklinga av et heldekkende økosystem- og karbonkart og kart over natur som skal unngås.
• Gjenbruk: Grå arealer bør benyttes før man vurderer å bygge i natur, nå finnes ingen oversikt. Finansiere utviklinga av et kart over grå arealer.
• Et arealnøytralt Norge: Sette av ressurser til å lage planene som lar Norge bli arealnøytralt.

Kunnskap og kompetanse i kommunene:

• I år kom det 309 søknader om tilskudd fra kommuner som ville gjøre planvask, lage kommunedelplaner for natur og andre tiltak for naturen. 190 søknader ble helt eller delvis innvilga. Regjeringa foreslår kutt i ordninga, Sabima foreslår en vesentlig økning. Vi foreslår også regionale plankontor for å øke kommunenes kompetanse og kapasitet på natur og miljø i planlegginga.

Naturrestaurering: Det lønner seg å restaurere natur vi har ødelagt!

• Viljen til å restaurere natur er stor i norske kommuner og hos frivillige, men pengepotten de søker fra er forsvinnende liten og må økes mye for å få fart på viktig og ønska restaureringsarbeid.

Fremmede, skadelige arter: Søknadssummen til tilskuddsordningen for å bekjempe fremmede arter har i flere år vært ti ganger det det er mulig å søke om, mens tilskuddsordningen er redusert, og må økes.

Skogvern: Regjeringa foreslår kutt i bevilgningene til frivillig vern av skog. Sabima krever sammen med andre miljøorganisasjoner og Norsk Skogeierforbund en økning.»

Natur og Ungdom: Stans gruvedrift på havbunnen

Leder i Natur og Ungdom Gytis Blaževičius:

«For hvert sekund som går, roter vi oss lenger og lenger inn i et helvete av en klima- og naturkrise. Det holder ikke lenger å få gjennomslag for småsaker som i realiteten ikke betyr en døyt for naturen. Gruvedrift på havbunnen vil bli norgeshistoriens største naturinngrep, og det må stanses nå. Moratorium for gruvedrift på havbunnen er derfor vår eneste kamp i budsjettforhandlingene.

Regjeringens forslag til statsbudsjett er helt elendig både på klima og natur. Vi krever at SV stanser regjeringens hodeløse hasteprosess for åpning av gruvedrift i dyphavet, og får innført et moratorium på gruvedrift på havbunnen.

På tross av sterke advarsler fra både forskere og egne faginstanser forsøker regjeringen å presse gjennom åpningen av en ny, ikke fornybar og destruktiv industri.

Det er derfor utrolig viktig at SV setter dette som sin høyeste prioritering på miljø inn i budsjettforhandlingene, da første konsesjonsrunde er varslet allerede våren 2025. Regjeringen ønsker å dele ut utvinningstillatelser i et område på størrelse med Nordland, Troms og Finnmark. Dette vil ha fatale konsekvenser for livet i dyphavet, fiskerier langs kysten og havets viktige evne til å lagre karbon.

Derfor haster det mer enn noen gang å stanse alle planer for gruvedrift på havbunnen. SV kan ikke godkjenne et budsjett som legger til rette for en åpning av mineralutvinning i dyphavet. Gjør de dette, legitimerer de denne regjeringen, og mister sin status som et miljøparti.

SV har mer makt enn de selv påstår, og hele miljøbevegelsen på sin side. Derfor er de nødt til å gå inn i forhandlingene med rak rygg og selvsikkerhet på at dette er noe de kan få gjennomslag på, om de skal kunne gå like rakrygget ut igjen. Gruvedrift på havbunnen må stanses, og SV må stå på kravet om moratorium.»