I statsbudsjettets Klimastatus og -plan («Grønn bok») gjøres det rede for hvordan Norge kan nå klimamålene i de delene av økonomien som ikke er en del av kvotesystemet. Dette følger av avtalen med EU om felles gjennomføring av klimamålene. I tråd med EUs skjerping av klimamålene legges det nå til grunn at Norge skal kutte utslippene med 50 prosent i de såkalt ikke-kvotepliktige sektorene til 2030. Dette gjelder i første rekke transport og landbruk, samt utslipp innen avfallsforbrenning og oppvarming.

Regjeringen lover at 2030-målet om 50 prosent kutt skal nås, og tar sikte på at dette skal skje gjennom tiltak innen Norges grenser.

En viktig forutsetning for politikken er at Norge blir enige med EU om en fornyet klimaavtale. I den nåværende avtalen er det lagt til grunn at Norges skal kutte utslippene med 40 prosent til 2030, men den er utgått på dato ettersom EU har skjerpet sine mål.

På etterskudd

Men Norge er på etterskudd. Avtalen omfatter perioden fra 2021-2030, med årlige utslippsbudsjetter. For de første tre årene, 2021, 2022 og 2023, har Norge en manko på 2,8 millioner tonn CO₂. Dette må kompenseres for gjennom økte kutt i den gjenværende perioden. Ifølge beregningene i Grønn bok vil Norge fortsette å dra på seg «gjeld» også neste år og i 2025, mens utslippene fra 2026 til 2030 er beregnet til å være så lave at Norge samlet kommer i mål.

Beregningene er gjort i tre trinn.

• Trinn én er effektene av gjeldende politikk. Dette er fremskrivningene som gjøres i nasjonalbudsjettet. At det for eksempel blir flere elbiler, gir utslag som over tid er med i dette regnestykket. Likeledes beregnes effektene av CO₂-avgifter og langtidsvirkningene av støtte gjennom Enova. Det er verdt å merke seg at utslippskuttene fra CO₂-fangst på Klemetsrud i Oslo er tatt med i denne kategorien. Som kjent er dette prosjektet satt på vent og utsiktene er uklare. Det kan hende prosjektet blir skrinlagt fordi det blir for dyrt. Hvis Klemetsrud skrotes, øker behovet for andre kutt.
• Trinn to samler opp effektene av tiltak som er vedtatt etter august 2022. Det handler om endringer i klima- og miljøavgifter i 2023, økt bruk av biodrivstoff, mer penger til Enova og nullutslippskrav ved offentlige innkjøp av tunge varebiler.
• Trinn tre handler om «ny politikk og verkemiddel som regjeringa planlegg for i klimastatus og -plan for 2024»: Dette handler blant annet om opptrapping av CO₂-avgiften mot 2000 kroner, utvidelse av skattegrunnlaget ved at nye sektorer får CO₂-avgift og målrettede satsinger mot utfasing av fossile utslipp i sjøfart, veitrafikk, bygg/anlegg og industri. I tillegg kommer kutt i landbruket og økte omsetningskrav for biodrivstoff.

Mer biodrivstoff

Det er økte innblandingskrav for biodrivstoff som utgjør den største enkeltposten i regnskapet. Her regner regjeringen med å kutte 7,4 millioner tonn CO₂ frem til 2030 utover det som allerede ligger inne som effekt av dagens innblandingskrav. I 2030 skal 33 prosent av diesel og bensin som brukes i veitrafikken, være biodrivstoff, mens innblandingen blir noe lavere til sjøfart og anleggsmaskiner/traktorer.

Det er som kjent stor usikkerhet om den reelle klimaeffekten ved bruk av biodrivstoff. Biodrivstoffet som brukes i Norge, er stort sett importert. Det har de siste årene i økende grad bestått av slakteavfall og brukt frityrolje, som importeres blant annet fra Kina og USA. EU har strengere regler for hva slags biodrivstoff som regnes som «avansert» enn Norge, blant annet på grunn av svindelrisiko.

CO₂-avgifter

Regjeringen forventer også store utslippskutt mot 2030 gjennom økte CO₂-avgifter i transportsektoren. Dette vil gi 5,4 millioner tonn i utslippsreduksjon frem til 2030 hvis økt CO₂-avgift ikke følges av kutt i veibruksavgiften. Med videreført reduksjon i veibruksavgiften reduseres dette til 4,2 millioner tonn, ifølge budsjettet.

Nye målrettede satsinger handler blant annet om tiltak som innføring av engangsavgift for tunge kjøretøyer, mer CO₂-avgift for varebiler og forskjellige reguleringer som krav til nullutslipp for bybusser og skjerpede krav til ferger, offshorebåter, hurtigbåter og bygg- og anleggsvirksomhet. Til sammen skal dette kunne gi 4,5 millioner tonn CO₂ i utslippskutt, men den reelle summen er lavere fordi det ifølge beregningene overlapper mot effektene av avgiftsøkninger.

Ikke kjøttkutt – men metanhemmende fôr

Landbruket er en betydelig utslippskilde i sektoren som omfattes av avtalen med EU. Kutt i utslippene som følge av endret kosthold – altså mindre kjøttforbruk – har vært en gjenganger i klimautredninger i årevis. Dette er ikke lenger med i regjeringens planer for utslippskutt til 2030. For å få til utslippskutt i landbruket, er det nå tilsetning av såkalte metanhemmere i kraftfôret som gis til kyr som skal kutte utslipp.

Til sammen utgjør den samlede utslippsreduksjonen i landbruket 1,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Noe er tiltak knyttet til gjødsel, mens 1,4 millioner tonn er beregnet å komme fra det metanhemmende fôret. Hvordan dette skal skje, fremstår ikke veldig klart. I Grønn bok heter det at regjeringen sammen med næringsorganisasjonene i jordbruket skal «greie ut innfasing av krav eller insentiv til bruk av metanhemmarar i fôr som sannsynleggjer ein utsleppsreduksjon på 1,4 mill. tonn CO₂-ekvivalentar fram mot 2030».

Mulig, men mye er uklart

Oppsummert: Regjeringens grønne bok viser at det er mulig å nå 50 prosent utslippskutt i ikke-kvotesektoren til 2030. Det er mot slutten av perioden at utslippene beregnes å være lavere enn det årlige utslippsbudsjettet. Om de angitte virkemidlene vil gi ønsket resultat i form av utslippskutt, avgjøres i betydelig grad av beslutninger som tas på senere tidspunkt slik som opptrappingen av CO₂-avgiften og innføring av ymse reguleringer og krav. Tilgangen på biodrivstoff fra akseptable kilder og utviklingen av metanhemmere til kufôr vil også være viktige faktorer.