Leverandørindustrien – også kalt oljeservice – er utsatt for finansiell risiko i overgangsfasen til et lavutslippssamfunn. Men denne overgangsrisikoen er ujevnt fordelt i ulike deler av næringen, slik to eksempler viser: Selskaper som driver med leting etter olje og gass kan merke nedgang i aktivitet på kort varsel, mens de som er spesialisert på drift og vedlikehold kan få oppdrag fra operatørselskapene i lang tid fremover.

Leverandørindustrien veier tungt i den norske olje- og gassnæringen, og dermed i norsk økonomi og arbeidsliv. Ifølge konsulentselskapet EY var det 94500 sysselsatte i leverandørindustrien i 2018. Andre analysemiljøer opererer med noe høyere tall. Verdiskapingen var på om lag 150 milliarder kroner i 2017, ifølge konsulentselskapet Menon Economics (se figur). I tillegg kommer ringvirkningene av industrien i andre næringer.

Debatten om klimarisiko har tiltatt de siste årene. Hvor utsatt er leverandørindustrien for overgangsrisiko, for eksempel utløst av strengere klimapolitikk? Erfaringer fra andre bransjer som er basert på fossile verdikjeder, som gasskraft og bilindustrien, tyder på at klimarisikoen er ujevnt fordelt blant de forskjellige aktørene i en bransje. Mens én type aktør merker lite, kan andre havne i store problemer overraskende fort.

Energi og Klima har snakket med analytikere og kjennere av leverandørindustrien om klimarisikobildet. Her er hovedpunktene i analysen:

• Slår ulikt ut: Hele bransjen kan ikke skjæres over én kam. Plassering i verdikjeden har mye å si for risikoeksponeringen. Olje og gass er heller ikke utsatt for samme type risiko.
• Omstilling: Analytikere ser stort potensial for omstilling. Flere selskaper orienterer seg mot havvind og annen «grønn» virksomhet.
• Scenariomangel: Næringens organisasjoner har ikke utarbeidet noen offentlig tilgjengelige scenarioer som vurderer klimarisiko.

Klimarisiko langs flere dimensjoner

Det er opplagt at i en verden som bruker mye mindre olje og gass, vil selskaper som leverer produkter og tjenester til olje- og gassindustrien, bli påvirket. Rystad Energy og partner Jo Husebye har sett på hvordan overgangsrisiko kan slå ut i de enkelte delene av leverandørindustrien.

Det er ulike skiller i eksponeringen deres, langs flere dimensjoner, fremholder Husebye. På et overordnet nivå beskriver han disse slik:

• Verdikjeden: En må vurdere risikoeksponeringen for leverandører i de enkelte delene av verdikjeden, fra leting via utbygging og produksjon til avhending (decommissioning).
• Olje vs. gass: I klimascenarioer rammes olje og gass i ulik grad. Mens olje er en global råvare, er gass i større grad regional. Noen leverandører er mer eksponert mot gass-verdikjeden, andre mot olje.
• Geografi: Leverandører kan være eksponert mot ulike regioner. Provinser preget av høye kostnader er mer sårbare for å bli konkurrert ut på pris alene. Men dersom utslipp prises høyere, kan karbonintensitet i produksjon være med på å forskyve en regions konkurransekraft. Norge, som allerede har lav karbonintensitet, kan i et slikt bilde styrke seg. Skattesystemet kan også forskyve konkurransekraften ved ulike prisnivå, grunnet ulike risikoprofiler for selskaper og myndigheter.

Verdikjeden: Ulik eksponering for klimarisiko

Vurderingen av klimarisiko i ulike deler av verdikjeden viser frem store variasjoner (se figur for oversikt over verdikjeden).

Leting: Her finnes selskaper innen seismikk, geologi/geofysikk, rigg og boretjenester, brønntjenester samt transport- og logistikkselskaper som støtter dem.

For selskaper som er veldig fokusert på leting, som seismikkselskaper, er det veldig sensitivt hvis interessen for leting dabber av, påpeker Husebye. Det kan skje ved at etterspørselen etter olje faller – trengs det mindre olje, vil det bli mindre leting. Men det er også mulig at leting reguleres, altså at et land innskrenker eller stopper leting etter ny olje og gass. Det er verdt å merke seg at det er et betydelig marked for seismikk på produserende felt for å optimere utvinningen.

Noen typer selskaper er avhengig av etterspørsel etter ny kapasitet. Utstyrsleverandører til boring er særlig utsatt når det ikke lenger trengs flere borerigger.

– Nybyggingsaktiviteten kan avta selv om antall brønner boret vedvarer. Riggene som er der, durer og går, men da er det de som drifter riggene som får jevn aktivitet, mens det er lite behov for nybygg, sier Husebye.

Klyngen av boreselskaper på Sørlandet fikk merke denne effekten i forbindelse med oljeprisfallet som begynte i 2014. Men også her er det muligheter for å tilpasse forretningsmodellen, ved at utstyrsleverandører i større grad eier og drifter eget utstyr, fremfor å selge det til sluttbruker, fremholder Husebye.

Utbygging: Selskaper innen konstruksjon og installasjon av plattformer, prosessutstyr, bl.a. subsea utstyr og installasjon, ingeniørtjenester.

Overgangsrisikoen i selskaper som er inne i utbygging, kan ramme litt forsinket sammenlignet med leting, mener Husebye.

– Slutter du å lete, vil du på et tidspunkt slutte å bygge ut. Det kommer kanskje litt forsinket fordi du har pågående prosjekter og har funn i porteføljen som du vil bygge ut først, sier han.

På norsk sokkel er det en rekke små felt som er aktuelle å bygge ut. Et fall i oljeprisen kan gjøre disse feltene ulønnsomme slik at utbygging droppes, fremhever partner Sveinung Fjose i konsulentselskapet Menon.

– Det vil særlig ramme utstyrsleverandørene. I en normalsituasjon skulle det vært installert en rekke subsea produksjonsanlegg der, som lages av selskaper som Aker Solutions og TechnipFMC. Men med prisreduksjon vil du antakeligvis ikke få en utbygging av de feltene, sier Fjose.

Drift og vedlikehold: Leverandører av boreutstyr og boremateriell, vedlikeholdstjenester m.m.

Flere Energi og Klima har snakket med, trekker frem at leverandører til drift og vedlikehold ligger bedre an ved en tilstramming av klimapolitikken enn mange andre selskaper.

– En viss olje- og gassaktivitet vil det være selv om vi forhåpentligvis får et grønt skifte ganske raskt. Og for å få opp den oljen og gassen må en drive med masse produksjonsboring, og det kommer til å fortsette selv om en slutter å lete, sier Fjose.

– Mange av de feltene som produserer i dag, vil fortsette å produsere i et lavkarbonscenario, fordi det tar tid å få ned etterspørsel. Veldig mange felt vil kunne fortsette å levere i lang tid fremover. En eksponering mot drift og vedlikehold er mer robust, sier Husebye.

IKM Gruppen leverer produkter og tjenester til olje- og gassindustrien og omsatte for 4,3 milliarder kroner i 2019. Konsernsjef Ståle Kyllingstad deler vurderingene av lavere risiko innen drift og vedlikehold.

– Selskap som har spesialisert seg innenfor arbeid på allerede eksisterende plattformer og felt i drift, vil ha mindre risiko enn selskap som har spesialisert seg på å levere til nybygg. Rett og slett fordi at det er dårlig økonomi og dårlig for samfunnet å slutte av de feltene som er i produksjon, nesten uansett hvordan en måler og ser på det, sier han. Les eget intervju med Kyllingstad.

Avhending (decommissioning): Selskaper som spesialiserer seg på avviklingen av offshoreinstallasjoner. Selskaper som er aktive i andre deler av verdikjeden, leverer ofte også tjenester her.

På dette stedet i verdikjeden bør overgangsrisikoen være lav.

– De som jobber med avhending, vil kunne få en oppblomstring. Det er flere områder i verden hvor en vil måtte stenge ned plattformer, og det vil være en stor jobb å avhende og avslutte produksjon. Her vil det vokse frem spesialiserte miljøer, men også skape muligheter for aktører som i dag er mer eksponert mot nybyggsmarkedet, sier Husebye.

En fersk analyse fra EY av den norske leverandørindustrien venter et godt fremtidig inntjeningspotensial innen avhending. Med lengre levetid for felt hoper avhendingsprosjektene seg opp, og det vil resultere i store kontrakter når beslutninger om stenging tas, skriver EY.

Stort omstillingspotensial – havvind peker seg ut

Leverandørindustrien kan gardere seg mot klimarisiko ved å omstille seg i retning fornybar energi og andre forventede vekstområder i en overgang til lavutslippssamfunnet. Flere aktører er også godt i gang. Sveinung Fjose i Menon er optimist på vegne av leverandørindustrien, og peker på General Electric (GE) som eksempel: Tidligere hadde GE i Norge rundt 80 prosent av omsetningen sin innen olje og gass, nå er den mer jevnt fordelt mellom fornybar og olje og gass.

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

– Hvilke bedrifter øker omsetningen sin mest innenfor «det grønne»? Det er offshore leverandørindustri, selskaper som Fred. Olsen Renewables og GE. Det er ikke nødvendigvis slik at en vekst i det grønne næringslivet og en nedgang i det grå krever at du får helt nye bedrifter. Bedriftene tilpasser seg til den etterspørselen som kommer, sier Fjose.

Husebye i Rystad Energy fremhever også mulighetene.

– Rask og kostnadseffektiv avkarbonisering av energi åpner også nye muligheter for norsk leverandørindustri. Leverandørindustrien i Norge har kompetanse, teknologi og naturgitte forutsetninger for å ta posisjoner innen fremvoksende næringer som offshore vind, hydrogenverdikjeder, CCS og lavutslippsteknologi innen maritim sektor, sier han.

Leverandørindustriens potensial innen havvind fremheves av mange. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sammenfaller 40 prosent av verdikjeden innen havvind med verdikjeden for olje og gass. Det globale markedet anslås til 3600 milliarder kroner frem mot 2040.

I en rapport om klimaomstilling i norsk næringsliv utgitt i fjor, peker Menon på fornybarnæringen som en av fire næringer som kan dekke inn et forventet tap av eksportinntekter fra olje og gass. Flytende havvind ses som på særlig lovende. «Analyser gjennomført av Menon det siste året viser et betydelig verdiskapingspotensial i det globale markedet for flytende havvind samt tjenester og produkter direkte knyttet til koblingen mellom produksjon og forbruk av elektrisitet,» skriver Menon i rapporten.

Også havbruk byr på omstillingsmuligheter for leverandørindustrien.

– Teknologi og kompetanse innen olje og gass risler i betydelig grad over i andre næringer. Flytende havvind og havbruk og internasjonalisering av løsninger til dette – som kan brukes til å produsere energi og mat i havet med teknologi fra Norge. Det er arbeid som er interessant for leverandørindustrien, sier Runar Rugtvedt, bransjesjef for olje og gass i landsforeningen Norsk Industri.

Den norske leverandørindustrien til olje og gass omsetter i dag for 270 milliarder kroner i Norge, mens den internasjonale omsetningen er på drøyt 100 milliarder. Til sammenligning ble det inngått kontrakter i havvind på 8–10 milliarder i 2019, fremholder Rugtvedt.

– Så det markedet begynner å komme, men det er langt frem til at det kan overta den sysselsettingen og verdiskapingen som er mot olje og gass, sier han.

Norsk Industri etterlyser i sin konjunkturrapport for 2020 en satsing på havvind fra regjeringen: «For leverandørindustrien er det viktig å få sanksjonert en serie med store prosjekter (> 500 MW), for å få til nødvendige nyinvesteringer og oppgraderinger både i infrastruktur og kompetanse,» heter det i rapporten.

Beregninger Menon har gjort for Norsk Industri, peker på at et hjemmemarked for flytende havvindteknologi kan bidra til en verdiskaping på 117 milliarder kroner og en sysselsettingseffekt på 128400 årsverk i Norge over en 30-årsperiode.

Stor interesse, men offentlige scenarioer er mangelvare

Klimarisikoutvalget pekte i sin rapport på betydningen av oljeprodusentene og leverandørindustrien for norsk økonomi. Et brått fall i lønnsomheten «vil virke direkte inn i norsk økonomi gjennom lavere sysselsetting både i sektoren selv og i leverandørindustrien, i tillegg til at grunnrenten fra sektoren avtar,» skriver utvalget.

Utvalget kom med en direkte anbefaling til oljenæringen, inkludert leverandørindustrien, om å vurdere ulike scenarioer: «Usikkerhet om klimapolitikken og tempoet i den teknologiske utviklingen gjør på sin side at oljeselskaper og oljeleverandørnæringen må vurdere veldig ulike etterspørselsscenarioer for olje og gass, herunder et scenario med et raskt og markert fall i bruken av fossile brensler.»

Equinor lager scenarioer med sine jevnlige Energy Perspectives. Det finnes imidlertid ingen offentlig tilgjengelige scenarioer som vurderer leverandørindustrien spesielt i klimarisiko-sammenheng. Bransjeforeningene Norsk olje og gass og Norsk Industri har ikke laget slike scenarioer, får Energi og Klima opplyst.

Interessen for leverandørindustriens økonomiske utsikter er i hvert fall til stede i markedet, bekrefter Jo Husebye i Rystad Energy.

– Vi opplever mye etterspørsel fra selskap og investorer som ønsker å forstå både risiko og muligheter i leverandørindustrien, og at det gir mening å vurdere dette mer helhetlig for norsk leverandørindustri, sier han.

Kilder

EY (2020): The Norwegian oilfield services analysis 2019, rapport.

IEA (2019): Offshore wind outlook 2019, rapport.

Menon Economics (2019): Sysselsettingseffekter av olje og gassnæringen i 2017, med prognoser for 2018 og 2019, notat.

Menon Economics (2019): Klimaomstilling i norsk næringsliv, rapport.

Norsk Industri (2020): Konjunkturrapport 2020.

NOU 2018:17: Klimarisiko og norsk økonomi.

Rystad Energy (2019): Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper, rapport.