Leverandørindustrien – også kalt oljeservice – er utsatt for
finansiell risiko i overgangsfasen til et lavutslippssamfunn. Men
denne overgangsrisikoen er ujevnt fordelt i ulike deler av næringen,
slik to eksempler viser: Selskaper som driver med leting etter olje
og gass kan merke nedgang i aktivitet på kort varsel, mens de som er
spesialisert på drift og vedlikehold kan få oppdrag fra
operatørselskapene i lang tid fremover.

Leverandørindustrien
veier tungt i den norske olje- og gassnæringen, og dermed i norsk
økonomi og arbeidsliv. Ifølge konsulentselskapet EY var det 94500 sysselsatte i leverandørindustrien i 2018. Andre analysemiljøer
opererer med noe høyere tall. Verdiskapingen var på om lag 150
milliarder kroner i 2017, ifølge konsulentselskapet Menon Economics (se figur). I tillegg kommer ringvirkningene av
industrien i andre næringer.

Debatten om
klimarisiko
har tiltatt de siste årene. Hvor utsatt er leverandørindustrien for
overgangsrisiko, for eksempel utløst av strengere klimapolitikk?
Erfaringer fra andre bransjer som er basert på fossile verdikjeder,
som gasskraft
og bilindustrien,
tyder på at klimarisikoen er ujevnt fordelt blant de forskjellige
aktørene i en bransje. Mens én type aktør merker lite, kan andre
havne i store problemer overraskende fort.

Energi og Klima har
snakket med analytikere og kjennere av leverandørindustrien om
klimarisikobildet. Her er hovedpunktene i analysen:

Klimarisiko langs flere dimensjoner

Det er opplagt at i
en verden som bruker mye mindre olje og gass, vil selskaper som
leverer produkter og tjenester til olje- og gassindustrien, bli
påvirket. Rystad Energy og partner Jo Husebye har sett på hvordan
overgangsrisiko kan slå ut i de enkelte delene av
leverandørindustrien.

Det er ulike skiller
i eksponeringen deres, langs flere dimensjoner, fremholder Husebye.
På et overordnet nivå beskriver han disse slik:

Verdikjeden: Ulik eksponering for klimarisiko

Vurderingen av
klimarisiko i ulike deler av verdikjeden viser frem store variasjoner
(se figur for oversikt over verdikjeden).

Leting: Her
finnes selskaper innen seismikk, geologi/geofysikk, rigg og
boretjenester, brønntjenester samt transport- og logistikkselskaper
som støtter dem.

For selskaper som er
veldig fokusert på leting, som seismikkselskaper, er det veldig
sensitivt hvis interessen for leting dabber av, påpeker Husebye. Det
kan skje ved at etterspørselen etter olje faller – trengs det
mindre olje, vil det bli mindre leting. Men det er også mulig at
leting reguleres, altså at et land innskrenker eller stopper leting
etter ny olje og gass. Det er verdt å merke seg at det er et
betydelig marked for seismikk på produserende felt for å optimere
utvinningen.

Noen typer selskaper
er avhengig av etterspørsel etter ny kapasitet. Utstyrsleverandører
til boring er særlig utsatt når det ikke lenger trengs flere
borerigger.

– Nybyggingsaktiviteten kan avta selv om antall brønner boret vedvarer. Riggene som er der, durer og går, men da er det de som drifter riggene som får jevn aktivitet, mens det er lite behov for nybygg, sier Husebye.

Klyngen av
boreselskaper på Sørlandet fikk merke denne effekten i forbindelse
med oljeprisfallet som begynte i 2014. Men også her er det
muligheter for å tilpasse forretningsmodellen, ved at
utstyrsleverandører i større grad eier og drifter eget utstyr,
fremfor å selge det til sluttbruker, fremholder Husebye.

Utbygging:
Selskaper innen konstruksjon og installasjon av plattformer,
prosessutstyr, bl.a. subsea utstyr og installasjon,
ingeniørtjenester.

Overgangsrisikoen i
selskaper som er inne i utbygging, kan ramme litt forsinket
sammenlignet med leting, mener Husebye.

– Slutter du å
lete, vil du på et tidspunkt slutte å bygge ut. Det kommer kanskje
litt forsinket fordi du har pågående prosjekter og har funn i
porteføljen som du vil bygge ut først, sier han.

På norsk sokkel er
det en rekke små felt som er aktuelle å bygge ut. Et fall i
oljeprisen kan gjøre disse feltene ulønnsomme slik at utbygging
droppes, fremhever partner Sveinung Fjose i konsulentselskapet Menon.

– Det vil særlig
ramme utstyrsleverandørene. I en normalsituasjon skulle det vært
installert en rekke subsea produksjonsanlegg der, som lages av
selskaper som Aker Solutions og TechnipFMC. Men med prisreduksjon vil
du antakeligvis ikke få en utbygging av de feltene, sier Fjose.

Drift og vedlikehold: Leverandører av boreutstyr og boremateriell,
vedlikeholdstjenester m.m.

Flere Energi og
Klima har snakket med, trekker frem at leverandører til drift og
vedlikehold ligger bedre an ved en tilstramming av klimapolitikken
enn mange andre selskaper.

– En viss olje- og
gassaktivitet vil det være selv om vi forhåpentligvis får et grønt
skifte ganske raskt. Og for å få opp den oljen og gassen må en
drive med masse produksjonsboring, og det kommer til å fortsette
selv om en slutter å lete, sier Fjose.

– Mange av de
feltene som produserer i dag, vil fortsette å produsere i et
lavkarbonscenario, fordi det tar tid å få ned etterspørsel. Veldig
mange felt vil kunne fortsette å levere i lang tid fremover. En
eksponering mot drift og vedlikehold er mer robust, sier Husebye.

IKM Gruppen leverer
produkter og tjenester til olje- og gassindustrien og omsatte for 4,3
milliarder kroner i 2019. Konsernsjef Ståle Kyllingstad deler
vurderingene av lavere risiko innen drift og vedlikehold.

– Selskap som har spesialisert seg innenfor arbeid på allerede eksisterende plattformer og felt i drift, vil ha mindre risiko enn selskap som har spesialisert seg på å levere til nybygg. Rett og slett fordi at det er dårlig økonomi og dårlig for samfunnet å slutte av de feltene som er i produksjon, nesten uansett hvordan en måler og ser på det, sier han. Les eget intervju med Kyllingstad.

Avhending (decommissioning): Selskaper som spesialiserer seg på
avviklingen av offshoreinstallasjoner. Selskaper som er aktive i
andre deler av verdikjeden, leverer ofte også tjenester her.

På dette stedet i
verdikjeden bør overgangsrisikoen være lav.

– De som jobber
med avhending, vil kunne få en oppblomstring. Det er flere områder
i verden hvor en vil måtte stenge ned plattformer, og det vil være
en stor jobb å avhende og avslutte produksjon. Her vil det vokse
frem spesialiserte miljøer, men også skape muligheter for aktører
som i dag er mer eksponert mot nybyggsmarkedet, sier Husebye.

En fersk analyse fra EY av den norske leverandørindustrien venter et godt
fremtidig inntjeningspotensial innen avhending. Med lengre levetid
for felt hoper avhendingsprosjektene seg opp, og det vil resultere i
store kontrakter når beslutninger om stenging tas, skriver EY.

Stort omstillingspotensial – havvind peker seg ut

Leverandørindustrien
kan gardere seg mot klimarisiko ved å omstille seg i retning
fornybar energi og andre forventede vekstområder i en overgang til
lavutslippssamfunnet. Flere aktører er også godt i gang. Sveinung
Fjose i Menon er optimist på vegne av leverandørindustrien, og
peker på General Electric (GE) som eksempel: Tidligere hadde GE i
Norge rundt 80 prosent av omsetningen sin innen olje og gass, nå er
den mer jevnt fordelt mellom fornybar og olje og gass.

– Hvilke bedrifter
øker omsetningen sin mest innenfor "det grønne"? Det er
offshore leverandørindustri, selskaper som Fred. Olsen Renewables og
GE. Det er ikke nødvendigvis slik at en vekst i det grønne
næringslivet og en nedgang i det grå krever at du får helt nye
bedrifter. Bedriftene tilpasser seg til den etterspørselen som
kommer, sier Fjose.

Husebye i Rystad
Energy fremhever også mulighetene.

– Rask og
kostnadseffektiv avkarbonisering av energi åpner også nye
muligheter for norsk leverandørindustri. Leverandørindustrien i
Norge har kompetanse, teknologi og naturgitte forutsetninger for å
ta posisjoner innen fremvoksende næringer som offshore vind,
hydrogenverdikjeder, CCS og lavutslippsteknologi innen maritim
sektor, sier han.

Leverandørindustriens
potensial innen havvind fremheves av mange. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sammenfaller 40 prosent av
verdikjeden innen havvind med verdikjeden for olje og gass. Det
globale markedet anslås til 3600 milliarder kroner frem mot 2040.

I en rapport om
klimaomstilling i norsk næringsliv utgitt i fjor, peker Menon på
fornybarnæringen som en av fire næringer som kan dekke inn et
forventet tap av eksportinntekter fra olje og gass. Flytende havvind
ses som på særlig lovende. "Analyser gjennomført av Menon det
siste året viser et betydelig verdiskapingspotensial i det globale
markedet for flytende havvind samt tjenester og produkter direkte
knyttet til koblingen mellom produksjon og forbruk av elektrisitet,"
skriver Menon i rapporten.

Også havbruk byr på
omstillingsmuligheter for leverandørindustrien.

– Teknologi og
kompetanse innen olje og gass risler i betydelig grad over i andre
næringer. Flytende havvind og havbruk og internasjonalisering av
løsninger til dette – som kan brukes til å produsere energi og mat
i havet med teknologi fra Norge. Det er arbeid som er interessant for
leverandørindustrien, sier Runar Rugtvedt, bransjesjef for olje og
gass i landsforeningen Norsk Industri.

Den norske
leverandørindustrien til olje og gass omsetter i dag for 270
milliarder kroner i Norge, mens den internasjonale omsetningen er på
drøyt 100 milliarder. Til sammenligning ble det inngått kontrakter
i havvind på 8–10 milliarder i 2019, fremholder Rugtvedt.

– Så det markedet
begynner å komme, men det er langt frem til at det kan overta den
sysselsettingen og verdiskapingen som er mot olje og gass, sier han.

Norsk Industri
etterlyser i sin konjunkturrapport for 2020 en satsing på havvind fra regjeringen: "For
leverandørindustrien er det viktig å få sanksjonert en serie med
store prosjekter (> 500 MW), for å få til nødvendige
nyinvesteringer og oppgraderinger både i infrastruktur og
kompetanse," heter det i rapporten.

Beregninger Menon har gjort for Norsk Industri, peker på at et
hjemmemarked for flytende havvindteknologi kan bidra til en
verdiskaping på 117 milliarder kroner og en sysselsettingseffekt på
128400 årsverk i Norge over en 30-årsperiode.

Stor interesse, men offentlige scenarioer er mangelvare

Klimarisikoutvalget
pekte i sin rapport på betydningen av oljeprodusentene og
leverandørindustrien for norsk økonomi. Et brått fall i
lønnsomheten "vil virke direkte inn i norsk økonomi gjennom
lavere sysselsetting både i sektoren selv og i leverandørindustrien,
i tillegg til at grunnrenten fra sektoren avtar," skriver
utvalget.

Utvalget kom med en
direkte anbefaling til oljenæringen, inkludert leverandørindustrien,
om å vurdere ulike scenarioer: "Usikkerhet om klimapolitikken
og tempoet i den teknologiske utviklingen gjør på sin side at
oljeselskaper og oljeleverandørnæringen må vurdere veldig ulike
etterspørselsscenarioer for olje og gass, herunder et scenario med
et raskt og markert fall i bruken av fossile brensler."

Equinor lager
scenarioer med sine jevnlige Energy Perspectives. Det finnes imidlertid ingen offentlig
tilgjengelige scenarioer som vurderer leverandørindustrien spesielt
i klimarisiko-sammenheng. Bransjeforeningene Norsk olje og gass og
Norsk Industri har ikke laget slike scenarioer, får Energi og Klima
opplyst.

Interessen for
leverandørindustriens økonomiske utsikter er i hvert fall til stede
i markedet, bekrefter Jo Husebye i Rystad Energy.

– Vi opplever mye
etterspørsel fra selskap og investorer som ønsker å forstå både
risiko og muligheter i leverandørindustrien, og at det gir mening å
vurdere dette mer helhetlig for norsk leverandørindustri, sier han.

Kilder

EY
(2020): The Norwegian oilfield services analysis 2019, rapport.

IEA
(2019): Offshore wind outlook 2019, rapport.

Menon Economics
(2019): Sysselsettingseffekter av olje og gassnæringen i 2017, med
prognoser for 2018 og 2019, notat.

Menon Economics
(2019): Klimaomstilling i norsk næringsliv, rapport.

Norsk Industri
(2020): Konjunkturrapport 2020.

NOU 2018:17:
Klimarisiko og norsk økonomi.

Rystad Energy
(2019): Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper,
rapport.