Klimarisiko: Hva mener næringsliv, organisasjoner og virksomheter om Skancke-utvalget? - Energi og Klima

Klimarisiko: Hva mener næringsliv, organisasjoner og virksomheter om Skancke-utvalget?

Klimarisikoutvalgets rapport er ute på bred høring. På denne oversiktssiden dokumenterer vi høringsuttalelsene og trekker ut enkelte hovedpoenger.

Utvalget ledet av Martin Skancke leverte sin rapport – NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi – i desember i fjor. Rapporten er nå ute på høring blant over 80 organisasjoner, virksomheter og offentlige etater.

På denne siden samler Energi og Klima uttalelsene etter hvert som de blir levert til Finansdepartementet, og refererer noen utvalgte poenger.

Norsk olje og gass

Interesseorganisasjonen for olje- og gassnæringen støtter i hovedsak klimarisikoutvalgets anbefalinger. Blant annet trekker Norsk olje og gass særskilt frem som et «klokt» forslag at staten hvert fjerde år presenterer statens samlede eksponering for klimarisiko, og at det som ledd i dette arbeidet utarbeides egne scenarioer for olje-, gass- og CO2-pris.

«Olje- og gassnæringen har lang erfaring med å vurdere og håndtere klimarisiko,» ifølge Norsk olje og gass. Klimarisiko er «integrert» i lønnsomhetsberegningene som gjøres før beslutninger tas om utbygging av et prosjekt.

Norges Bank

Klimaendringene påfører næringslivet en ny type risiko, konstaterer Norges Bank i sin høringsuttalelse, som er signert av sentralbanksjef Øystein Olsen. I forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) forventer Norges Bank at selskapene fondet er investert i «vurderer hvor utsatt deres langsiktige forretningsstrategi og lønnsomhet er for fremtidige klimascenarioer».

Norges Bank vektlegger at prising av utslipp er et «helt sentralt virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser». Finanspolitikken er derfor sentral for å angripe klimarisikoproblematikken, mener sentralbanken.

Pengepolitikken, som banken utøver, spiller imidlertid også en rolle. «Norges Bank gjennomfører stresstester for å vurdere bankenes evne til å motstå store økonomiske sjokk. Slike stresstester kan også ta hensyn til klimarisiko», skriver banken. Den påpeker også at Norges store oljesektor kan innebære en særegen risiko knyttet til svakere utvikling i oljeetterspørselen. «En brå nedgang innen oljerelatert virksomhet får betydelige ringvirkninger for norsk økonomi, og kan potensielt føre til store tap i bankene,» advarer Norges Bank. Bankenes risikovurdering av utlån er basert på historiske utlånstap og er mindre egnet til å fange opp strukturelle endringer som klimarisiko.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

NVE er enig med utvalget i at det bør ses nærmere på rammene og virkemidlene Norge har i dag for å vurdere den fysiske klimarisikoen. «Vår vurdering er at det vil være stor gevinst for samfunnet i å investere vesentlig mer i forebygging av skader. Det er særlig behov for å se på hvordan klimatilpasning knyttet til eksisterende bebyggelse og infrastruktur kan styrkes.» NVE ser også behov for å styrke kommunenes rolle, og mange kommuner har så små fagmiljøer at bistand fra staten vil være nødvendig.

NVE har kritiske merknader til noe av begrepsbruken i rapporten om vannkraft, nedbørsutvikling og forventet skadeomfang av klimaendringer.

Gassnova

Statsforetaket Gassnova arbeider med løsninger for fangst og lagring av CO2 (kjent som CCS), og fokuserer på dette i sitt høringssvar. Norge kan bidra til å utvikle og demonstrere bærekraftige løsninger som gjennom spillover-effekter kan bidra til redusert klimarisiko globalt, mener Gassnova, og nevner elbilsatsingen. På samme måte kan Norge med satsing på CCS «fremme utviklingen av en teknologi som kan bli avgjørende for at verden når sine klimamål,» skriver Gassnova. Foretaket peker på at CCS er en forutsetning i ulike scenarier for hvordan verden kan begrense global oppvarming. Men utfordringen er at «selv om CCS er sagt å være sentral i et fremtidig lavkarbonsamfunn, er det uklart hvem som vil ha behov for løsningen, og hvordan inntjening på investert kapital vil kunne finne sted.»

Finans Norge

Finansnæringens organisasjon støtter klimarisikoutvalgets anbefalinger for privat sektor og finansmarkedet, og roser i likhet med de fleste høringsinstansene rapporten. Finans Norge påpeker at det trengs mer kompetanse og bedre data for å vurdere og håndtere klimarisiko. Blant annet støtter organisasjonen at Finanstilsynet og Norges Bank bør bygge kompetanse om klimarisiko og delta i den internasjonale fagdebatten.

Bedre data krever bedre klimarapportering fra selskaper. Finans Norge vil at flere skal rapportere etter det såkalte TCFD-rammeverket. Samtidig mener organisasjonen at det bør vurderes «et forenklet rammeverk for rapportering fra mindre selskaper, fortrinnsvis utformet som en internasjonal standard.»

Klimarisikoutvalget mener det må vurderes om prinsippet om lik premiesats uavhengig av risiko for naturskade skal endres for å gi sterkere insentiver til å investere i skadeforebygging. Finans Norge ønsker seg en helhetlig gjennomgang av ordningen med naturskadeforsikring.

Energi Norge

Interesseorganisasjonen benytter anledningen til å argumentere for bedre betingelser for vannkraftprodusentene: Det bør legges til rette for flere mellomlandsforbindelser (kraftkabler til utlandet); i revisjoner av vassdragskonsesjoner må vektlegge vannkraftproduksjonens store samfunnsverdi; og skattleggingen av vannkraft bør endres for å gi nye insentiver til opprusting av eldre anlegg og utvidelser (et offentlig utvalg er i gang med å gjennomgå skattebelastningen av vannkraften.)

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

Energi Norge støtter seg til klimarisikoutvalgets utsagn om at «nye muligheter innen vannkraft kan redusere Norges samlede overgangsrisiko». Utvalget peker spesifikt på at «samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av overføringskapasitet til utlandet vil redusere overgangsrisiko for norsk økonomi». Energi Norge trekker frem den aktuelle saken om en kabel til Storbritannia (NorthConnect) som er eid av kraftselskaper, der beslutning om konsesjon ikke er tatt. Organisasjonen mener at «ulike typer eierskap» – altså at kabler kan eies av andre enn Statnett – er den mest effektive måten å få realisert flere samfunnsøkonomisk lønnsomme mellomlandsforbindelser.

KS

Kommunesektorens organisasjon KS har kritiske merknader til utvalgets analyser og anbefalinger både innen fysisk klimarisiko og risiko ved overgangen til et lavutslippssamfunn. Et eksempel er hvordan kommunal og fylkeskommunal infrastruktur kan sikres og forvaltes – det er beklagelig at utvalget ikke går inn på dette, mener KS. Ansvarsforhold knyttet til kommunesektorens håndtering av fysisk klimarisiko er heller ikke tatt opp. Når det gjelder overgangsrisiko, skriver KS at rask teknologisk utvikling som endrer rammebetingelser rammer offentlig sektor like mye som privat: «Etter KS’ oppfatning burde utvalgets gode, grunnleggende analyse av overgangsrisiko blitt fulgt opp med drøftinger og råd om praktisk håndtering av slik risiko. Først og fremst savner vi en analyse av faren for «lock-in» av utslippsintensive og dermed kanskje også økonomisk ugunstige løsninger på lang sikt.»

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

DSB fremhever blant annet kommunenes rolle i å sikre et samfunn som er tilpasset klimaendringene, og støtter utvalget i at kommunene bør styrkes på dette området. Det kan kreve både økt kapasitet og kompetanse i kommunene, mener DSB. Direktoratet avslutter sin uttalelse med å trekke frem arbeidet med totalforsvaret som eksempel på god organisering:

«DSB mener det er viktig at utvalgets arbeid følges opp med å legge strategier for håndtering av de tverrsektorielle problemstillingene knyttet til arbeidet med naturfarer og klimarisiko. I den sammenheng ønsker vi å ta fram arbeidet med totalforsvaret. DSB har gode erfaringer med hvordan arbeidet med totalforsvaret er organisert, og mener dette kan ha overføringsverdi til arbeid med naturfarer og klimarisiko.»

Finanstilsynet

Finanstilsynet peker blant annet på at «risiko knyttet til klimaendringer og omstilling til lavutslippsøkonomi innebærer økt usikkerhet for den økonomiske utviklingen og for finansnæringen.» Generelt krever økt usikkerhet økte buffere i foretakene, skriver tilsynet. Foretakene må selv vurdere klimarisikoen knyttet til egen virksomhet, og om de har behov for ytterligere kapital. Imidlertid kan Finanstilsynet «også om nødvendig pålegge ytterligere kapitalkrav dersom det vurderes at foretaket ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til klimarisiko i sine vurderinger.»

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

NMBU mener at utvalgets analyse er overflatisk på noen punkter, og etterlyser blant annet en nærmere drøfting av «behovet for omstilling og tilpasning i ulike deler av norsk næringsliv, spesielt naturbasert næringsliv». NMBU foreslår at rapporten følges opp med en ny, uavhengig utredning av oljepolitikk og oljeskatt:

«I mandatet for utvalget står det at «Utvalget har heller ikke som oppgave å foreslå … endringer i petroleumsskattesystemet eller i norsk petroleumspolitikk». En naturlig oppfølging av denne utvalgsrapporten kan være å se nærmere på nettopp norsk petroleumspolitikk og ikke minst petroleumsskattesystemet i et klimarisikoperspektiv.»

Folketrygdfondet

Det er positivt at utvalget vil tilpasse rammeverket fra «Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD)» og gjøre det gjeldende også for offentlige virksomheter og norsk økonomi, skriver Folketrygdfondet i sin uttalelse.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.