Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk
Landbrukssamvirke
Landbruksorganisasjonene
fokuserer på matsikkerhet i sin felles høringsuttalelse. Klimaendringer øker risikoen for svikt i
verdens matproduksjon. Det er et argument for mer produksjon av mat i
Norge, mener de tre. "En jordbrukspolitikk som sørger for at
våre marginale jordbruksressurser blir brukt i hele landet er en
nøkkel for å lykkes med ambisjonen om økt selvforsyning. Dette er
den viktigste klimatilpasning Norge kan gjøre, og dette kontrollerer
vi hundre prosent selv med vår nasjonale politikk," skriver de.
Regjeringen bør
også bevilge midler til en grundigere risikoanalyse av norsk
matforsyning, mener landbruksorganisasjonene. De ønsker også at
regjeringen finansierer beredskapslagre for korn. Videre bør det
satses mer på klimatilpasning av landbruket: "Om det nå tas et
krafttak for å tilpasse oss det klimaet som etter all sannsynlighet
venter oss de kommende årene, kan forhåpentligvis de verste
konsekvensene dempes.
Greenpeace
Som oljeprodusent er Norge i en særstilling når det kommer til finansiell klimarisiko, skriver Greenpeace i sin uttalelse. Norge må gjøre noe med den store eksponeringen landet har mot petroleumsnæringen, mener miljøorganisasjonen: "Det beste alternativet vil være en styrt avvikling gjennom å stanse utdelingene av nye oljelisenser. Alternativt bør man se på hvordan man kan ta skatte- og avgiftsmessige grep for å redusere statens risiko i utviklingen av nye oljeprosjekter." Greenpeace vil også stressteste eventuelle nye utbygginger av oljefelt for å se om de er i tråd med målsetningene i Paris-avtalen. Statens pensjonsfond utland bør også stresstestes mot Paris-avtalen, mener Greenpeace.
Framtiden i våre hender (FIVH)
I lys av klimarisikoutvalgets rapport peker Framtiden i våre hender på behovet for større forutsigbarhet i
klimapolitikken. "Dersom det settes tydelige mål for
utslippskutt i alle sektorer, vil det også gi større forutsigbarhet
og gjøre det enklere for ulike aktører å analysere og håndtere
egen og andres klimarisiko," skriver FIVH. Miljøorganisasjonen
mener også at "norske myndigheter må utarbeide
sektorspesifikke analyser av klimarisiko (eks handelen, jordbruk,
havbruk og telekommunikasjon) som skal understøtte norske
virksomheters arbeid med å identifisere og håndtere klimarisiko."
FIVH støtter utvalgets sentrale anbefaling om at staten skal
utarbeide scenarioer for oljepris, gasspris og CO₂-pris. Men FIVH
fremhever at det må utvikles scenarioer som bygger på at verden
skal nå målet å om å begrense global oppvarming til 1,5 grader:
"Det må utvikles og vedlikeholdes scenarier som med
sannsynlighet på over 2/3 leder til en utvikling i tråd med
1,5-graders målet", skriver FIVH. Disse scenariene må også
legges til grunn for offentlige investeringsbeslutninger.
CICERO Senter for klimaforskning
Som flere andre høringsinstanser støtter Cicero
utvalgets forslag om at staten utarbeider og offentliggjør
scenarioer for oljepris, gasspris og CO₂-pris. I tillegg er det
"behov for scenarioer fra uavhengige institusjoner uten
strategiske føringer som kan tilskrives myndigheter og
petroleumsselskaper. Uavhengige og transparente scenarioer er
nødvendig for å sikre en aktiv samfunnsdebatt og demokratisk tyngde
i en grønn omstilling," mener Cicero.
Forskningsinstituttet mener at klimarisikoutvalget bør følges opp
med en egen utredning om norsk olje- og gassvirksomhet. Den bør ta
for seg "hvorvidt dagens virkemidler for å bygge ut olje- og
gassvirksomhet er treffsikre i en situasjon hvor aktiviteten vil
reduseres og hvordan norsk olje- og gassvirksomhet på en
hensiktsmessig måte skal omstilles til et lavutslippsscenario."
Cicero anbefaler også at regjeringen og Stortinget gir Statens
pensjonsfond utland (oljefondet) et tydelig oppdrag om å
videreutvikle sitt arbeid med klimarisiko.
Landsorganisasjonen (LO)
LO roser utvalgets arbeid, men mener at mandatet har vært for snevert. "Det er eit stort behov for å gå nærare inn på klimarisikoar og problemstillingane for enkeltnæringar, for staten som eigar, for konsekvensar for samfunn, og konsekvensar for arbeidsliv og sysselsetting, enn det utvalet har hatt høve til. Enkeltnæringar i Norge må "benchmarkast" i eit internasjonalt perspektiv", skriver LO.
Blant
analysearbeidet som må gjøres for å få bedre grep om klimarisiko,
er "problemstillingar kring bortfall av inntekter til
finansiering av velferdsstaten, samt trong for omstilling av
arbeidsstyrken og arbeidsplassar i fleire bransjar og sektorar,"
mener LO.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
NHO støtter mange
av utvalgets anbefalinger og vurderinger, blant dem at
overgangsrisiko vil være viktigere enn fysisk klimarisiko på
kortere sikt. NHO peker på en type overgangsrisiko som utvalget i mindre grad
drøfter: At "klimapolitikken globalt, i EU og i Norge kan komme
i utakt." Denne overgangsrisikoen er sentral for næringslivet,
skriver NHO.
Utvalget anbefaler at finansiell rapportering av klimarisiko tas i bruk av norske virksomheter, ved å benytte det internasjonale TCFD-rammeverket. NHO er enig, men tar forbehold: "Det er ikke gitt at TCFD-rammeverket vil være hensiktsmessig for alle norske bedrifter." Det er ikke sikkert at rapportering er det riktige virkemidlet overfor bedrifter der eier og ledelse er samme personer, som gjelder flertallet av bedriftene (i antall), mener NHO.
Byggenæringens Landsforening (BNL)
Norsk næringsliv er allerede kjent med fysisk klimarisiko, og dette
kan bli et eksportfortrinn, mener BNL. Foreningen ber om at "det offentlige gjennom kjøp av
tjenester krever bruk av ny teknologi og digitale verktøy og
etterspør kompetanse om klimarisiko. Det vil redusere
samfunnsrisikoen og vil kunne bli en viktig eksport-tjeneste for
næringslivet."
Foreningen viser også til at bedriftene i næringen er avhengig av
at byggherren vektlegger klimagassutslipp i anbud, og ikke bare
ensidig pris. "Det kan være høy risiko for en
entreprenør/utførende å investere i ny teknologi som bl.a.
maskiner og utstyr med lave utslipp/nullutslipp dersom det ikke
vektlegges i tildelingen," påpeker BNL.
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Klimarisikoutvalget
kunne med fordel ha satt presentasjon av Norges petroleumsformue og
konsekvenser for norsk oljeutvinning i sammenheng med FNs klimapanels
rapport om 1,5-gradersmålet, skriver SSB i sin høringsuttalelse. Utvalgets kapittel om Norges
petroleumsressurser "kan virke for optimistisk med hensyn til
verdien av disse", skriver SSB. "Det hadde vært ønskelig
med et mer differensiert kostnadsanslag på ulike potensielle
feltutbygginger i Norge og utlandet for å konstruere en tilbudskurve
som kunne gi et bedre bilde av hvordan oljeutvinning, konsistent med
et 1,5 graders scenario, kan tenkes fordelt globalt", legger
byrået til.
SSB kommenterer
bl.a. også utvalgets anbefaling om å bruke scenarioanalyser for å
vurdere klimarisiko. Her har SSB konkrete forslag til hvilke typer
scenarioverktøy og metodikk som bør benyttes. SSB støtter at
scenarioer med dramatiske klimaendringer inkluderes, og at det gjøres
et forsøk på å anslå sannsynlighetene for at ulike scenarioer
skal inntreffe.
Oljedirektoratet (OD)
Den finansielle
klimarisikoen knyttet til olje- og gassnæringen er et sentralt tema
for klimarisikoutvalget. Oljedirektoratet
peker bl.a. på forskjellige måter kostnader og risiko begrenses på
i næringen. Prinsippet om "stegvis utforskning" skal
gjelde i alle faser, ved leting, utbygging og drift. Det er flere
beslutningspunkter underveis hvor prosjekt kan stoppes eller det
besluttes å gå videre med det.
Utvalget er kommet
til at oljeselskapene stiller høyere krav til avkastning enn staten
når et prosjekt vurderes – mye høyere enn 7 prosent realavkastning
før skatt. Dette er OD enig i. Videre forventer OD at økende
klimarisiko tas hensyn til av selskaper og investorer. Det er tegn
til dette: Investorer justerer opp sine krav til avkastning, og
selskapene prioriterer prosjekter med rask tilbakebetalingstid, som
ifølge OD "begrenser risiko knyttet til priseffekt av
potensielle klimatiltak". OD advarer mot at høye
avkastningskrav kan føre til at samfunnsøkonomisk lønnsomme
prosjekter ikke blir realisert. Det advarer også mot betydelig
økning av CO₂-avgiften og kvoteprisen som selskapene betaler på
norsk sokkel: "En betydelig økning av dette nivået vil kunne
bidra til at selskaper vil prioritere aktivitet i andre land dersom
dette blir oppfattet som en norsk særavgift og forskjellen blir for
stor i forhold til andre petroleumsprovinser."
Miljødirektoratet
I likhet med mange
høringsinstanser støtter Miljødirektoratet
klimarisikoutvalgets anbefaling om at staten tar i bruk
scenarioanalyser og stresstesting for å vurdere klimarisiko. "Fra
et klimaperspektiv vil det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i
en omfattende analyse av flere ulike scenarier. Disse scenariene må
gå frem til minst 2100, omfatte alle sektorer og ulike regioner, og
fange opp konflikter og synergier med andre samfunnsmål,"
skriver direktoratet. Det foreslår også å "stressteste mot en
verden hvor utslippene av klimagasser halveres innen 2030 og når
netto null utslipp av CO₂ rundt 2050." Miljødirektoratet
trekker frem petroleumssektoren spesielt som eksempel på behovet for
å synliggjøre klimarisiko. Før beslutning om utbygging må
konsekvensene i klimarisikosammenheng analyseres: "Miljødirektoratet
mener testing av sensitivitet i oljepris ikke er tilstrekkelig
vurdering av klimarisiko og vil framheve utvalgets anbefaling om bruk
av scenarioanalyser som også inkluderer prisbaner i tråd med målene
i Parisavtalen."
Utvalgets rapport
kunne gått lenger i å drøfte klimarelaterte virkninger på
naturmangfold og økosystemtjenester, og risikoen for store
samfunnsøkonomiske konsekvenser av disse, mener Miljødirektoratet.
Meteorologisk institutt
Med spesialkompetanse på historisk og fremtidig klima i Norge fokuserer Meteorologisk institutt (MI) særlig på hvordan utvalget beskriver den fysiske klimarisikoen fremover. MI foreslår å endre noen formuleringer om klimaendringenes påvirkning på vekstsesong og nedbørsintensitet. Intensiteten er ventet å øke både i døgnedbør (19 prosent) og maksimal 1-times nedbør (enda større økning) mot slutten av århundret. Generelt ønsker MI en videre satsing på klimaservicetjenester, som er viktig bl.a for arbeidet med klimatilpasning.
Innovasjon Norge
Innovasjon Norge er enig med klimarisikoutvalget i at bedre klimarapportering kan redusere faren for feilinvesteringer og bevisstgjøre selskaper om strategiske valg og klimarisiko. Denne kompetansen er det mangel på blant små og mellomstore bedrifter (SMB), og en standard for rapportering basert på anbefalingene fra den internasjonale Arbeidsgruppen om klimarelatert finansiell rapportering (TCFD) kan hjelpe. "Samtidig er det viktig å understreke at TCFDs rapporteringskrav kan fremstå som svært ressurskrevende, og det bør vurderes nærmere hva som er hensiktsmessige krav til norske SMBer," skriver Innovasjon Norge.
Norsk klimastiftelse
Energi og Klimas eier og utgiver, Norsk klimastiftelse, har levert en uttalelse med fem forslag til tiltak, blant dem etableringen av et "Norsk senter for klimarisiko" som skal utvikle scenarioer for stresstesting.
Norsk olje og gass
Interesseorganisasjonen for olje- og gassnæringen støtter i hovedsak klimarisikoutvalgets anbefalinger. Blant annet trekker Norsk olje og gass særskilt frem som et "klokt" forslag at staten hvert fjerde år presenterer statens samlede eksponering for klimarisiko, og at det som ledd i dette arbeidet utarbeides egne scenarioer for olje-, gass- og CO₂-pris.
"Olje- og
gassnæringen har lang erfaring med å vurdere og håndtere
klimarisiko," ifølge Norsk olje og gass. Klimarisiko er
"integrert" i lønnsomhetsberegningene som gjøres før
beslutninger tas om utbygging av et prosjekt.
Norges Bank
Klimaendringene påfører næringslivet en ny type risiko, konstaterer Norges Bank i sin høringsuttalelse, som er signert av sentralbanksjef Øystein Olsen. I forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) forventer Norges Bank at selskapene fondet er investert i "vurderer hvor utsatt deres langsiktige forretningsstrategi og lønnsomhet er for fremtidige klimascenarioer".
Norges Bank
vektlegger at prising av utslipp er et "helt sentralt
virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser".
Finanspolitikken er derfor sentral for å angripe
klimarisikoproblematikken, mener sentralbanken.
Pengepolitikken, som
banken utøver, spiller imidlertid også en rolle. "Norges Bank
gjennomfører stresstester for å vurdere bankenes evne til å motstå
store økonomiske sjokk. Slike stresstester kan også ta hensyn til
klimarisiko", skriver banken. Den påpeker også at Norges store
oljesektor kan innebære en særegen risiko knyttet til svakere
utvikling i oljeetterspørselen. "En brå nedgang innen
oljerelatert virksomhet får betydelige ringvirkninger for norsk
økonomi, og kan potensielt føre til store tap i bankene,"
advarer Norges Bank. Bankenes risikovurdering av utlån er basert på
historiske utlånstap og er mindre egnet til å fange opp
strukturelle endringer som klimarisiko.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
NVE er enig med utvalget i at det bør ses nærmere på rammene og virkemidlene Norge har i dag for å vurdere den fysiske klimarisikoen. "Vår vurdering er at det vil være stor gevinst for samfunnet i å investere vesentlig mer i forebygging av skader. Det er særlig behov for å se på hvordan klimatilpasning knyttet til eksisterende bebyggelse og infrastruktur kan styrkes." NVE ser også behov for å styrke kommunenes rolle, og mange kommuner har så små fagmiljøer at bistand fra staten vil være nødvendig.
NVE har kritiske merknader til noe av begrepsbruken i rapporten om vannkraft, nedbørsutvikling og forventet skadeomfang av klimaendringer.
Gassnova
Statsforetaket Gassnova arbeider med løsninger for fangst og lagring av CO₂ (kjent som CCS), og fokuserer på dette i sitt høringssvar. Norge kan bidra til å utvikle og demonstrere bærekraftige løsninger som gjennom spillover-effekter kan bidra til redusert klimarisiko globalt, mener Gassnova, og nevner elbilsatsingen. På samme måte kan Norge med satsing på CCS "fremme utviklingen av en teknologi som kan bli avgjørende for at verden når sine klimamål," skriver Gassnova. Foretaket peker på at CCS er en forutsetning i ulike scenarier for hvordan verden kan begrense global oppvarming. Men utfordringen er at "selv om CCS er sagt å være sentral i et fremtidig lavkarbonsamfunn, er det uklart hvem som vil ha behov for løsningen, og hvordan inntjening på investert kapital vil kunne finne sted."
Finans Norge
Finansnæringens organisasjon støtter klimarisikoutvalgets anbefalinger for privat sektor og finansmarkedet, og roser i likhet med de fleste høringsinstansene rapporten. Finans Norge påpeker at det trengs mer kompetanse og bedre data for å vurdere og håndtere klimarisiko. Blant annet støtter organisasjonen at Finanstilsynet og Norges Bank bør bygge kompetanse om klimarisiko og delta i den internasjonale fagdebatten.
Bedre data krever
bedre klimarapportering fra selskaper. Finans Norge vil at flere skal
rapportere etter det såkalte TCFD-rammeverket. Samtidig mener
organisasjonen at det bør vurderes "et forenklet rammeverk for
rapportering fra mindre selskaper, fortrinnsvis utformet som en
internasjonal standard."
Klimarisikoutvalget
mener det må vurderes om prinsippet om lik premiesats uavhengig av
risiko for naturskade skal endres for å gi sterkere insentiver til å
investere i skadeforebygging. Finans Norge ønsker seg en helhetlig
gjennomgang av ordningen med naturskadeforsikring.
Energi Norge
Interesseorganisasjonen
benytter anledningen til å argumentere for bedre betingelser for vannkraftprodusentene: Det bør legges
til rette for flere mellomlandsforbindelser (kraftkabler til
utlandet); i revisjoner av vassdragskonsesjoner må vektlegge
vannkraftproduksjonens store samfunnsverdi; og skattleggingen av
vannkraft bør endres for å gi nye insentiver til opprusting av
eldre anlegg og utvidelser (et offentlig utvalg er i gang med å
gjennomgå skattebelastningen av vannkraften.)
Energi Norge støtter seg til klimarisikoutvalgets utsagn om at "nye muligheter innen vannkraft kan redusere Norges samlede overgangsrisiko". Utvalget peker spesifikt på at "samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av overføringskapasitet til utlandet vil redusere overgangsrisiko for norsk økonomi". Energi Norge trekker frem den aktuelle saken om en kabel til Storbritannia (NorthConnect) som er eid av kraftselskaper, der beslutning om konsesjon ikke er tatt. Organisasjonen mener at "ulike typer eierskap" – altså at kabler kan eies av andre enn Statnett – er den mest effektive måten å få realisert flere samfunnsøkonomisk lønnsomme mellomlandsforbindelser.
KS
Kommunesektorens organisasjon KS har kritiske merknader til utvalgets analyser og anbefalinger både innen fysisk klimarisiko og risiko ved overgangen til et lavutslippssamfunn. Et eksempel er hvordan kommunal og fylkeskommunal infrastruktur kan sikres og forvaltes – det er beklagelig at utvalget ikke går inn på dette, mener KS. Ansvarsforhold knyttet til kommunesektorens håndtering av fysisk klimarisiko er heller ikke tatt opp. Når det gjelder overgangsrisiko, skriver KS at rask teknologisk utvikling som endrer rammebetingelser rammer offentlig sektor like mye som privat: "Etter KS’ oppfatning burde utvalgets gode, grunnleggende analyse av overgangsrisiko blitt fulgt opp med drøftinger og råd om praktisk håndtering av slik risiko. Først og fremst savner vi en analyse av faren for «lock-in» av utslippsintensive og dermed kanskje også økonomisk ugunstige løsninger på lang sikt."
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
DSB fremhever blant annet kommunenes rolle i å sikre et samfunn som er tilpasset klimaendringene, og støtter utvalget i at kommunene bør styrkes på dette området. Det kan kreve både økt kapasitet og kompetanse i kommunene, mener DSB. Direktoratet avslutter sin uttalelse med å trekke frem arbeidet med totalforsvaret som eksempel på god organisering:
"DSB mener det er viktig at utvalgets arbeid følges opp med å legge strategier for håndtering av de tverrsektorielle problemstillingene knyttet til arbeidet med naturfarer og klimarisiko. I den sammenheng ønsker vi å ta fram arbeidet med totalforsvaret. DSB har gode erfaringer med hvordan arbeidet med totalforsvaret er organisert, og mener dette kan ha overføringsverdi til arbeid med naturfarer og klimarisiko."
Finanstilsynet
Finanstilsynet peker blant annet på at "risiko knyttet til klimaendringer og omstilling til lavutslippsøkonomi innebærer økt usikkerhet for den økonomiske utviklingen og for finansnæringen." Generelt krever økt usikkerhet økte buffere i foretakene, skriver tilsynet. Foretakene må selv vurdere klimarisikoen knyttet til egen virksomhet, og om de har behov for ytterligere kapital. Imidlertid kan Finanstilsynet "også om nødvendig pålegge ytterligere kapitalkrav dersom det vurderes at foretaket ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til klimarisiko i sine vurderinger."
Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU)
NMBU
mener at utvalgets analyse er overflatisk på noen punkter, og
etterlyser blant annet en nærmere drøfting av "behovet for
omstilling og tilpasning i ulike deler av norsk næringsliv, spesielt
naturbasert næringsliv". NMBU foreslår at rapporten følges
opp med en ny, uavhengig utredning av oljepolitikk og oljeskatt:
"I mandatet for
utvalget står det at «Utvalget har heller ikke som oppgave å
foreslå … endringer i petroleumsskattesystemet eller i norsk
petroleumspolitikk». En naturlig oppfølging av denne
utvalgsrapporten kan være å se nærmere på nettopp norsk
petroleumspolitikk og ikke minst petroleumsskattesystemet i et
klimarisikoperspektiv."
Folketrygdfondet
Det er positivt at utvalget vil tilpasse rammeverket fra "Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD)" og gjøre det gjeldende også for offentlige virksomheter og norsk økonomi, skriver Folketrygdfondet i sin uttalelse.
