– Paris-avtalen betyr at verden i løpet av bare få år skal redusere de samlede CO₂-utslippene ganske dramatisk. Det er derfor viktig at selskapene kommer i gang med å vurdere og rapportere på hvilken klimarisiko virksomheten er utsatt for og hvordan de har tenkt å møte dette. Rapportering på klimarisiko vil gjøre markedsprisingen mer korrekt og redusere faren for store og brå korreksjoner i finansmarkedene. Å forholde seg til klimarisiko blir et must for seriøse aktører, sier Anette Rønnov.

Rønnov har en master i miljø- og ressursøkonomi fra London University og blant annet 11 års fartstid i KPMG, et internasjonalt rådgivningsselskap som særlig opererer innen revisjon, skatt og avgift. Til daglig jobber hun med rådgivning og verifikasjon innen miljø og samfunnsansvar både nasjonalt og internasjonalt, tidligere var hun ansatt hos RPS Consultants, et miljøkonsulentfirma i London som utfører blant annet miljø due diligence-revisjoner for banker i forbindelse med selskapsoppkjøp.

Med støtte fra Finansmarkedsfondet gjennomfører Norsk klimastiftelse prosjektet Klima som finansiell risiko. I intervjuserien #Klimarisiko inviterer vi relevante personer til å reflektere over økonomisk risiko knyttet til energiomstillingen og klimaendringene. I dag: Anette Rønnov, miljøøkonom og leder av KPMGs bærekraftsavdeling. (Foto: KPMG.)

– Jeg har arbeidet innen dette feltet i mange år nå. For 10-15 år siden var det få som var opptatt av finansiell klimarisiko. Nå er det stadig flere som skjønner at omverdenen endrer seg, og at de selv må gjøre noe.

Strengere klimalovgivning vil koste, det må rapporteres

Anette Rønnov fremhever Mark Carneys inndeling av finansiell klimarisiko. Den britiske sentralbanksjefen – og leder i G20-landenes såkalte Financial Stability Board (FSB) – deler finansiell klimarisiko inn i tre kategorier,; akutt og varig fysisk klimarisiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko.

– Selskapene må identifisere om de er utsatt for finansiell risiko som følge av klimaendringer, det vil si forringelser, skader eller ødeleggelser som kan føre til verdifall på investeringer som for eksempel eiendom, bygg og infrastruktur. Hetebølger, tørke, orkaner og flom er eksempler på klimaendringer som kan forårsake stor skade. Det er viktig at selskaper som et eller annet sted i verdikjeden er eksponert for denne typen fysisk klimarisiko er bevisst på hvordan dette kan ramme bedriften og hvordan de vil møte denne trusselen.

– Så har vi finansiell klimarisiko som følge av skjerpet klimalovgivning og regulatoriske endringer. Dette kan for eksempel dreie seg om at det innføres høyere karbonskatter, høyere avgifter på produkter som vi må ha mindre av i en lavutslippsverden, og også høyere kvotepriser. Svært mange selskaper kan være utsatt her og bør derfor sette seg inn i denne risikoen og rapportere på hva den kan innebære finansielt, sier Rønnov. Vel så viktig er det å påpeke hvor viktig det er for selskaper å utforske muligheter forbundet med klimavennlig drift og produkter og hvordan disse kan styrke deres markedsposisjon.

Anette Rønnov er enig med sentralbanksjef Mark Carney i at selskaper ikke skal se bort fra at de kan bli holdt juridisk ansvarlig for å ha bidratt til klimaendringene.

– Husk at det vil være kostnader knyttet til klimaendringer. Hvem skal betale? Dette er det vanskelig å rapportere på, men det er viktig å huske at det meste har en pris og at det etter hvert som klimaendringene blir mer uttalte og dramatiske, og dermed gjør større skader, kan komme til å bli naturlig å se for seg at noen må erstatte tapene. Dette er allerede angitt av «forurenseren betaler-prinsippet», sier Rønnov.

– En parallell som gjør det enklere å forstå at skade som påføres andre har en pris, er de store skadene som for eksempel sur nedbør medfører. Hva koster sur nedbør? Hva koster kalkingen av elver og vasking av bygg som ødelegges av misfarging på grunn av sur nedbør? Det er vanskelig å svare på disse tingene, men det er viktig at selskapene i større grad har et forhold til at det kan komme til å koste å forårsake skade på andres eiendeler og miljø. Bedrifter kan ikke regne med at det fremover vil bli akseptert at du kan forårsake skade uten å gjøre opp for deg.

– I fremtiden blir ikke bare spørsmålet: hvor mye skaper selskapet ditt, men også: hvor mye skader selskapet ditt?  Selskapets totale samfunnsverdi bør inkludere de tradisjonelle finansielle verdiene, men også verdien av samfunnsansvarlig drift, minus verdien av det de skader, slik som klimautslipp.

Dette er en del av klimarisikobildet som bedrifter må ha et bevisst forhold til, sier Anette Rønnov.

Task Force for Climate-related Disclosures

På KPMGs hjemmeside redegjøres det for arbeidet om klimarisiko G20-landenes Financial Stability Board gjør under ledelse av Storbritannias sentralbanksjef Carney. Investor Michael Bloomberg fikk ansvar for arbeidsgruppen «Task Force for Climate-related Financial Disclosures» (TCFD) som har utredet hvordan selskaper systematisk og forståelig kan begynne å rapportere om hvilke klimarelaterte, finansielle risikoer selskapet er utsatt for. Nordmannen Martin Skancke deltok i arbeidet sammen med KPMGs Wim Bartels. Etter en høringsrunde kom de endelige anbefalingene om hvordan bedriftene best mulig kan rapportere sin finansielle klimarisiko nå i juni.

– Denne arbeidsgruppen har gjort et viktig arbeid. Retningslinjene fra arbeidsgruppen vil være frivillige, men kan antagelig ende opp med å bli den internasjonale malen for beste praksis globalt, eller i det minste anvendt av myndigheter og børser for å fastsette lokale standarder for rapportering på klimarisiko. Målet er å gi finansaktører relevant informasjon slik at de kan ta bedre beslutninger som tar høyde for klimarisiko.

Viktig å involvere styrene

– Hvordan kan selskaper som ikke har rapportert på klimarisiko gå i gang med arbeidet?

– Det er viktig at ledelse og styret er sammen om dette arbeidet og har felles forståelse av at bedriften må komme i gang. Er du bedriftsleder, må du derfor involvere styret. Begynn gjerne med å skaffe dere et felles kunnskapsgrunnlag som bevisstgjør dere på at det vil bli mer lovgivning og høyere kostnader knyttet til klimaendringene og den omstillingen vi står overfor.

– Er du øverste leder for selskapet, må du unngå å sette deg i en situasjon der du blir utsatt for stor finansiell klimarisiko uten at dette er identifisert. Men hvordan identifisere denne risikoen? Hvordan kvantifisere den og hvordan beregne de økonomiske implikasjonene på kort og lang sikt? Dette er komplekse saker og en god start kan være å veilede seg i Task Force-anbefalingene fra Michael Bloomberg og gruppen hans, sier Rønnov.

– Jeg tror samfunnets bevisstgjøring rundt dette kommer til å skje raskt. For selskaper er det viktig å ikke bli tatt på sengen, selskapers ledelse bør være i forkant og ha kunnskap og planer. Generalforsamlingen i store selskaper kan for eksempel kreve stresstesting av porteføljen sett i et klimaperspektiv. Noen styrer vil kreve at bonussystemene endres slik at de ikke motarbeider en overgang til lavkarbonsamfunnet.

– Mitt generelle råd er derfor: det gjelder å tilpasse seg lavkarbonøkonomien i tide dersom du er utsatt for finansiell klimarisiko. Er du for sent ute, kan det koste selskapet ditt dyrt. Både ledelsen og styret har ansvar for å være på ballen.

Ledelse og styre må kjenne til logikken i karbonbudsjettet

Rønnov mener mange selskaper mangler kunnskap om hva strengere klimapolitikk og klimaendringer vil bety for virksomheten.

– Bedriftsledere og styrene deres må for eksempel snarest skaffe seg kunnskap om det såkalte karbonbudsjettet. Dette handler om hvilke rammer verden samlet har for hvor mye CO₂ som kan slippes ut om vi skal klare å nå klimamålene. Kunnskap om dette gir økt bevissthet om at det vil bli stilt krav om lavere og lavere utslipp. Hvordan harmonerer dette med aktiviteten i selskapet ditt? Hva betyr dette for verdikjeden? Begynn med scenarioanalyser for å vurdere potensielle følger klimarisikoer og muligheter kan ha for selskapets drift, strategi og finansielle resultater, og gjør det fort, råder Rønnov

– Jeg tror det blir mer og mer aktuelt for bedriftene at de må rapportere klimagassutslipp og dessuten utarbeide en plan for hvordan utslippene kan reduseres. Derfor: stresstest selskapet ditt mot krav om lavere CO₂-utslipp. Selv om ikke dette er et dagligdags tema ennå, tror vi at karbonbudsjettets rammer også vil sette rammer for kommersiell virksomhet. Å ta dette med i betraktningen når en rapporterer på klimarisiko, er fremtidsrettet og føre var.

– Hvordan vurderer du norske selskaper når det gjelder å rapportere på klimarisiko per i dag? 

– Foreløpig er det bare få selskaper som rapporterer på de hvordan de er utsatt for finansiell risiko knyttet til fysiske klimaendringer og de regulatoriske endringene. Jeg tror dette kan endre seg ganske raskt. Selskaper, banker som låner ut penger, forsikringsselskaper og investorer i næringer som byr på produkter vi må ha mindre av i et lavkarbonsamfunn, bør skaffe seg informasjon og kartlegge den finansielle risikoen de kan komme til å møte.

– Før kunne selskapene spørre: hva er de direkte finansielle kostnadene for oss? Nå er det mer komplekst, selskapene må vite hvordan de påvirker omgivelsene sine og hvilke finansielle følger det kan få på kort og lang sikt. Selskapene må finne ut av hvordan de skal gå frem for å måle hvordan de påvirker omgivelsene, og deretter sørge for å endre praksis.

Rønnov mener det er viktig å huske på at det å systematisk jobbe med å rapportere på klimarisiko og kutte egne CO₂-utslipp ikke bare er en kostnad.

– Det er også en betydelig mulighet. Bedre håndtering av CO₂-utslipp gir ofte lavere kostnader. En undersøkelse vi har gjort internasjonalt viser at om lag halvparten av de 250 største selskapene globalt som rapporterer på karbonutslipp, kan vise til positiv innvirkning på selskapets drift i form av reduserte kostnader, effektivitet og økt innovasjon.

– Vann kan om tyve år flere steder i verden bli dyrere enn vin!

Anette Rønnov mener at miljørevisjon knyttet til klima vil bli mye mer relatert til finans enn det var før.

– En britisk revisjonskollega fortalte meg følgende i forbindelse med finansiell revisjon av et bryggeri: Sett at du driver innen bryggerivirksomhet i et land som på grunn av global oppvarming er utsatt for tørke. For et slikt selskap vil finansiell klimarisiko kunne dreie seg om tilgang til vann og kostnader knyttet til å få tak i den mengden vann de trenger. Spørsmålet til selskapet blir da: har dere tatt dette innover dere, og hvor har dere tatt høyde for økte kostnader i produksjonen?

– Vi erfarer nok at mange ikke klarer å se dette på egen hånd, de er ikke vant til å tenke på at klimaendringer kan skape store forandringer i rammevilkårene for forretningsvirksomheten deres og at dette kan påføre dem kostnader. Men husk: vann kan om tyve år flere steder i verden bli dyrere enn vin!